Kommentar

Hanne Skartveit: Ny maktkamp i Ap

Unge talenter er så rasende over at Trond Giske fikk kremjobb at Ap risikerer å miste en hel generasjon politikere. Nå lukter det maktkamp av klassisk Ap-merke.

Etter valget, som var en katastrofe for Ap, har partileder Jonas Gahr Støre tatt lite selvkritikk. Nestleder Trond Giske, på sin side, har i manges øyne løpt fra ansvaret han hadde som en av lederne for den mislykkede valgkampen. I stedet for kritikk har han blitt belønnet med en av de tyngste postene i Stortinget.

Støres valg av Giske som Aps fremste medlem i Stortingets finanskomite i kommende periode har utløst raseri og fortvilelse. Marianne Marthinsen, som frem til nå har vært Aps finanspolitiske talskvinne, ønsket å fortsette i jobben. Men Støre ville det annerledes.

DEN GANG DA: Marianne Marthinsen var finanspolitisk talsperson for Ap. Her forklarte hun og Ap-leder Jonas Gahr Støre hvorfor vi må ha formueskatt. Foto: Eivind Griffith Brænde VG

I utgangspunktet burde det være en ubetydelig sak. At partiets nestledere får den plassen de ønsker seg i et nytt storting er naturlig. Men dette handler om noe mer enn hvem som skal representere Ap i den økonomiske politikken. Det handler om Trond Giske og hans posisjon i partiet.

Støre til dekket bord

Opprøret og sinnet vi nå ser, har sitt utgangspunkt i det mange ser som Giskes posisjonering, og den underliggende maktkampen om partiets fremtid. Dette er et kulturelt opprør, i tillegg til det personlige. Det går mellom generasjoner, 50-åringene mot 30+. Og det går mellom trønderne og de andre.

Trond Giske har ofte vært omstridt. Han er en rå maktpolitiker, som forstår det politiske spillet. Han vet hvordan han skal oppnå det han ønsker, både på partiets og egne vegne. Giske har drevet med politikk fra tidlig ungdomstid, og tatt del i det som har vært av maktkamper i AUF og Ap siden tidlig på 1980-tallet.

Giske har mye av det Støre mangler. Støre har ikke gått Ap-skolen. Han har ikke vært med i kamper om verv til et fylkesstyre i AUF eller deltatt i en strid om hvem som skal få holde hovedinnledning på et fylkesårsmøte. Støre har kommet til dekket bord. Han vet ikke hvordan det ser ut på kjøkkenet.

Les også: Støre bøyde av for Giskes krav

Derfor er Giske en viktig mann for Støre. Støre lener seg tungt mot sin ene nestleder. Samtidig vet han at Giske er ambisiøs. Det finnes knapt en Ap-politiker som tviler på at Giske ønsker å bli Ap-leder og statsminister en dag. Mange spør seg derfor om Støre også opererer etter leveregelen «Hold vennene dine nær deg, og fiendene dine enda nærmere».

Giske og Tajik

Det er kjent at forholdet mellom de to nestlederne Trond Giske og Hadia Tajik er anstrengt. Hittil har det likevel ikke vært grunnlag for å snakke om at de to representerer hver sin fløy i partiet. Spørsmålet er om det endrer seg nå.

LENER SEG: Ap-leder Jonas Gahr Støre lener seg mot nestleder Trond Giske. Forholdet mellom Giske og nestlederkollega Hadia Tajik er anstrengt. Foto: Heiko Junge NTB scanpix

Egentlig er kamp normaltilstanden i Ap. Partiet er en koalisjon av ulike interesser og politiske retninger. De siste årene med forrige Ap-leder Jens Stoltenberg og nå Jonas Gahr Støre er et relativt fredelig unntak. I ettertid kan man spørre om den interne roen faktisk har hemmet arbeidet med å utvikle ny politikk. Et parti uten spenninger og interne brytninger kan stivne.

Les Skartveit: Ap trenger LO for å overleve

Hadia Tajik er et av de største politiske talentene Ap har fostret på lang tid. Men hun har i utgangspunktet ikke hatt en virkelig krets av allierte rundt seg. Hun er kjent for å ikke slippe folk inn på seg. Mange av kollegaene hennes på Stortinget har følt en avstand til henne. Det som nå har skjedd, kan forandre dette bildet.

Velger de å kjempe?

Så langt ser Giske ut til å ha vunnet den interne striden. Frykten i den unge fløyen er at mange nå vil flokke seg rundt ham. Slik blir det gjerne når en aktør ser ut til å ha gått seirende ut av en maktkamp. Makten styrker seg. Men det er slett ikke sikkert at det går slik denne gangen. For så mange er så sinte nå. De føler at dette handler om hva slags parti Ap skal være.

I disse dager er det flere som lurer på om de virkelig ønsker å fortsette i politikken. Mange av dem har opplevd de siste dagene som demotiverende og demoraliserende. De er først og fremst sinte på Støre. Det er han som har gitt Giske den posisjonen han ønsket seg.

Forsvinner de langsomt ut? Legger raseriet seg? Eller velger de å kjempe? De unge som er rasende på Støre, kan komme til å slutte rekkene bak Tajik som sin representant – dersom hun velger å ta kampen.

Stoltenberg og Jagland

Tidlig i oktober skal Aps stortingsgruppe avgjøre hvem som skal ha hvilke verv i de ulike stortingskomiteene. Dette pleier å være en ren formalitet. Antagelig vil det gå rolig for seg, denne gangen også. Men dersom noen ønsker å ta striden et skritt videre, i det åpne rom, er dette første anledning.

Gjennom hele valgkampen har Ap-folk sagt at det blir ikke noen ny maktkamp i partiet. Til det sitter traumene for hardt i fra den opprivende personstriden mellom de to forrige Ap-lederne, Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland. Den pågikk fra begynnelsen av 1990-tallet frem til begynnelsen av 2000-tallet.

Stoltenberg trodde han skulle unngå en ny maktkamp da han sørget for at Jonas Gahr Støre tok over etter ham som partileder. Slik gikk det ikke. Det vi nå ser konturene av, kan bli tøft. Og langvarig.

Hør podcasten Skartveit med Trond Giske her

Hør podcasten Skartveit med Hadia Tajik her

Hør podcasten Skartveit med Jonas Gahr Støre her

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder