FESTER: Ap-leder Jonas Gahr Støre advarer mot den norske drikkekulturen. – Faktum er at de siste fem årene har det registrerte alkoholforbruket gått ned med åtte prosent, skriver kronikkforfatteren. Foto:Stringer/mexico,Reuters

Debatt

Støre, fyll og elefantdressur

Jonas Gahr Støre mener norsk drikkekultur er elefanten i rommet. Frp freser mot politisk innblanding i folks privatliv. En typisk norsk alkoholdebatt.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

PETTER NOME, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen

Jonas Gahr Støre mener norsk drikkekultur er elefanten i rommet, som alle ser men ingen tør snakke om. Han har utvilsomt et poeng. Siv Jensen slår hardt tilbake mot Støres «moralske pekefinger», mens hennes våpendrager, parlamentarisk leder Harald Nesvik, freser mot politisk innblanding i folks privatliv.

Frp-reaksjonen er forståelig. Og dermed er vi vitne til en typisk norsk alkoholdebatt.

Problemet er at Støre trikser med fakta, mens Frp-erne snakker på autopilot. Også det er typisk for begge sider i alkoholdebatten: Man velger tall og fakta som underbygger ens eget syn og blander private følelser og politiske prinsipper i en salig røre.

Slagmarker og sydenfyll

Petter Nome. Foto: ,

Støre har rett i at WHO har utpekt alkoholmisbruk som en av verdens største helseutfordringer. WHO bygger på solid forskningsmateriale. Han peker også på noen særegenheter ved norsk drikkekultur, bl.a. ideen om at «skal det drekkes, så skal det drekkes», og den som velger eplemost må stå skolerett og forklare hvorfor.

Støre kunne også gitt andre eksempler: Norske byer og tettsteder som ser ut som slagmarker natt til lørdag og søndag. Eller charterturister som hyler ned to 0,6'ere på Gardermoen før frokost, fortsetter på flyet og stuper snydens ned flytrappen i Las Palmas.

Samtidig jukser Støre. Han hevder at alkoholforbruket har økt med 40 prosent de siste 20 årene, og gjentar dermed en standardpåstand fra alkoholmotstanderne. Men det er ikke sant. Hvis man tar utgangspunkt i 1993, som hadde det laveste registrerte alkoholforbruket siden 1968, kommer man til en økning på 36,5 prosent i denne tjueårsperioden. Med litt grov forhøying blir det kanskje 40 prosent? Velger man i stedet å ta utgangspunkt i 1988, som var et mer normalt år, økte forbruket med 18 prosent i tjuefemårsperioden fra 1998 til 2013. Mindre dramatisk, men ikke like nyttig i debatten?

LES: Alkoholkonsumet øker.

Ungdomsopprør mot fyll?

Den store nyheten, som gjerne forties, er imidlertid utviklingen de siste fem årene: Da gikk det registrerte alkoholforbruket ned med åtte prosent! Flere undersøkelser viser at nedgangen er størst blant ungdom.

Hvordan det kunne skje? Det handler i alle fall ikke om restriktiv alkoholpolitikk, for de siste tiårene har politikken blitt stadig mer liberal: Tallet på skjenkesteder med alle rettigheter har eksplodert, antallet polutsalg er mer enn tredoblet siden 1980 og folk eksponeres for internasjonal alkoholreklame på alle plattformer.

Det kan være flere forklaringen og dette er antagelig noen:

• Økning i taxfree, grensehandel og smuglerkjøp i den voksne befolkningen.
• Økt fokus på helse og kontroll, særlig blant ungdom.
• Ungdomsopprør mot foreldregenerasjons drikkevaner - fyll er ukult.
• Aktiv promotering av smak og mangfold fremfor volum og promille, ikke minst fra bryggerinæringen.

Her burde det ligge inspirasjon til mye nytenkning, men nei. Når helsepolitisk utvalg i Arbeiderpartiet foreslår en «handlingsregel» om at alkoholprisene skal stige minst like mye som priser og lønninger, synes Støre er «interessant.»

Som alkoholmotstanderne stadig påpeker, må man jobbe kortere tid for en halvliter i dag, enn man måtte for tyve år siden. Men det gjelder i sannhet også for melk, sykler, støvletter og spisebord!

Disse produktene har imidlertid ikke særavgifter, slik tilfellet er for alkohol. Alkoholavgiftene har de siste tyve årene har utviklet seg slik:

Brennevinsavgift: + 18 prosent. Vinavgift: + 48 prosent. Ølavgift: + 63 prosent.

Det store paradokset: De mest alkoholsvake drikkene har hatt den høyeste avgiftsøkningen, til tross for at bl.a. nevnte WHO anbefaler tiltak for å styre befolkningens forbruk fra sterke til svake drikker. Kan dette være noe å se på for Støre og helseutvalget?

Å dressere en elefant

Frp vil ha seg frabedt politikerinnblanding i hvordan folk skal leve livene sine. Med så mye formyndersk symbolpolitikk som i årenes løp er presentert som forstandig alkoholpolitikk, er dette en forståelig reaksjon.

Men heller ikke Frp kan gjøre det til en privatsak at bygatene brolegges med glasskår i helgene, at hundretusentalls barn lider under andres alkoholmisbruk, at næringslivet taper penger på fyllefravær, at helsevesenet bruker milliarder på alkoholrelaterte lidelser.

Ett sted må det finnes et skjæringspunkt mellom personlig frihet og politisk ansvar.
Frps Harald T. Nesvik peker i VG på at «de fleste drikker med vett og forstand.» Helt riktig. Problemet er de, fortsatt altfor mange, som ikke gjør det.

Alle som steller med alkohol, enten som politikere, aktivister, produsenter, serveringssteder eller kjøpmenn har et ansvar. En god begynnelse kan være å erkjenne at det finnes problemer som blant annet - men ikke bare – må løses politisk.

En fornuftig fortsettelse kan være å avblåse skyttergravskrigen som fra tidenes morgen har preget norsk alkoholpolitikk. Hva med å holde seg til fakta og møte andres argumenter med en viss åpenhet og velvilje? Da kan kanskje elefanten i rommet dresseres.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder