Kommentar

Krisen bare Frp tjener på

Av Frithjof Jacobsen

FORLIK: Terje Breivik (V), Hans Olav Syversen (KrF), Hans Andreas Limi (Frp) og Svein Flåtten (H) legger fram budsjettforliket under en pressekonferanse på Stortinget mandag kveld. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Foto: ,

Fremskrittspartiet er høstens politiske vinner. Høyre er taperen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fire år gammel

Så er statsbudsjettet i havn. Det vaklevorne borgerlige samarbeidet klarer fortsatt å samle seg rundt et statsbudsjett. Ingen stor og imponerende oppgave i et land som renner over av penger, men etter det året som har gått siden sist budsjett, så er det nok en viss lettelse over at man klarte det denne gangen også.

Avtalen: Se hele budsjettavtalen her

Det ble forhandlet lenge, og de sedvanlige lekkasjene om et nært forestående sammenbrudd kom som de pleier å gjøre. I budsjettforhandlinger er alt umulig inntil alt er i orden. Men ikke før var budsjettet presentert, så kunne Vårt Lands kommentator Berit Aalborg erfare at KrF allerede gruet seg til neste år. Forholdet mellom KrF/Venstre og regjeringspartiene er preget av en «tiltagende mangel på tillit», skrev Aalborg, som målbærer mye av den grunnleggende Frp-skepsisen som finnes i KrF.

Borgerlig samling

Budsjettet om ett år er uansett det siste disse fire partiene trenger å bli enige om. I 2017 er det valg, og det er ingenting nå som tyder på at de fire borgerlige partiene etter det valget vil utgjøre det parlamentariske grunnlaget for Norges regjering. Hverken oppslutning eller samarbeidsklima peker mot fire nye år med borgerlig samling ved makten.

Statsbudsjettet i år er uansett ikke noe som preger den brede politiske debatten. «Grønt skifte» og en milliard fra eller til på bistandsbudsjettet er viktige saker som utløser stort engasjement blant organisasjoner og politikere, men de er nok både relativt uforståelige og lite interessante for de fleste folks liv. Årets statsbudsjett er som alle budsjetter viktig, men kommer neppe til å definere det politiske landskapet.

Det er det en helt annen sak som gjør. Og det er det ett parti som har skjønt bedre enn noen andre.

Valget i høst var dårlig for Frp og elendig for Høyre. Høyre tapte makten i flere store byer, og gikk markant tilbake. De spede forsøkene på å si at de rent historisk ikke var så ille, var lite troverdige. Høyre vant ikke statsministeren og regjeringsmakten i den mest velstående perioden i norsk historie for å tape en haug med velgere på det.

Flyktningkrise

Siden valget har flyktningkrisen truffet offentligheten. Det har sendt Høyre videre nedover, mens Frp har gått som en rakett. Tre meningsmålinger den siste uken viser det samme, Høyre faller dramatisk, mens Frp stiger voldsomt. Det skal ikke mye til før de to partiene nå er jevnstore på målingene.

Les også: Flyktningkrise på Ernas vakt

Det må skape en merkelig stemning i regjeringen. For hvordan skal man forklare at to partier som står for samme politikk i møtet med flyktningstrømmen, og som sitter i samme regjering, får to helt forskjellige resultater?

Frp har klart å ta eierskap til den asylpolitikken som det nå egentlig er ganske bred enighet om i norsk politikk. Det gjorde Frp ved å insistere på at den skulle løftes ut av regjeringen og håndteres av partiets stortingsgruppe. Det har vært svært vellykket. For Frp.

Usynlige Høyre

For Høyre har det vært katastrofe. Partiet er stadig mer usynlig, og det er nesten umulig å få øye på de genuine Høyre-sakene i budsjettet eller resten av norsk politikk. Erna Solberg har alltid vært villig til å gi de tre andre partiene på borgerlig side stort spillerom. I valgkampen 2013 satte hun sin egen oppslutning litt til side for å gi Frp, KrF og V mulighet til å komme mer på. Det var så «vellykket» at Høyre datt fra over 30 prosent og ned til rett over 26 i valgkampen, mens Frp fikk en solid opptur på slutten.

I 2013 ble dette gjort for å bygge opp under samarbeid og samhold, det har Solberg fått lite igjen for.

Hvordan regjeringen klarte å gi fra seg eierskapet til asylpolitikken til Frps stortingsgruppe er et mysterium. Det koster Høyre og Solberg dyrt nå. At det lønner seg for Frp å kjøre solo med stortingsgruppen mot regjeringen, slik målingene nå viser, vil bety at det kommer til å skje jevnlig fra nå og frem til valget.

Solbergs autoritet som leder på borgerlig side er svekket denne høsten. Hun evner ikke å lage et klima er samhold og tillit gagner de fire partiene samlet. Isteden har det som skulle være et samarbeid blitt en nullsumspill, der Frp for tiden ser ut til å være den som vinner mest.

Hva skjer den dagen Høyre blir målt til under 20 prosent og Frp over? Vil det stadig skjørere «samarbeidet» tåle det?

Mer om

  1. Politikk

Flere artikler

  1. Pluss content

    Flyttebyrået Frp

  2. Erna Solbergs mareritt

  3. Budsjettkrisen: Skjebnehelg for Erna

  4. Stemmer teller – Venstre avgjør

  5. Pluss content

    Akkurat nå: Om Erna Solberg, en politisk farse og det geniale med fugeskum

Fra andre aviser

  1. - De kaster et trumfkort i hendene på Jonas Gahr Støre

    Bergens Tidende
  2. Erna Solberg - Den fraværende staurbæreren

    Aftenposten
  3. - Støre er en tåkefyrste med en umulig oppgave

    Bergens Tidende
  4. Ingen vil velte Regjeringen nå | Trine Eilertsen

    Aftenposten
  5. Nydalen 3: Et nytt håp

    Bergens Tidende
  6. Sju av ti kritiske til regjeringens flyktninghåndtering

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder