Kommentar

Kurderes kamp for en nasjon

Av Per Olav Ødegård

Foto: Tegning:Roar Hagen,VG

30 millioner kurdere har aldri fått sin egen stat. Nå øyner kurderne i Irak en historisk mulighet til å virkeliggjøre drømmen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fem år gammel

Om det er lyspunkter i Irak finnes de i nord, i de kurdiske selvstyreområdene. Mens resten av landet er sunket ned i et sekterisk blodbad kan kristne og andre minoriteter leve i fred i irakisk Kurdistan. Når rivaliserende politikere i Bagdad setter landets fremtid på spill, planlegger kurderne sin fremtid.

Den største trusselen akkurat nå er væpnede ekstremister under svarte faner. De truer alt kurderne har oppnådd etter vel to tiår med selvstyre.

Må ikke falle

Når nasjonalstaten Irak går i oppløsning ønsker kurdiske ledere å gå fra selvstyre til full uavhengighet. Skal de oppnå selvstendighet må Iraks kurdere forsere mange hindringer, og samtidig trå varsomt. De befinner seg i et ugjestmildt nabolag.

Irak er i dag i praksis delt i tre: Hovedsakelig sjiamuslimske områder under den irakiske regjeringens kontroll, det selvstyrte området Kurdistan og et sunnimuslimsk belte styrt av Den islamske staten i Syria og Levanten (ISIL).

Da ISIL rykket frem mot Arbil ga USAs president Barack Obama klarsignal til å bombe angriperne. Arbil, under en times reise med bil fra fronten, er byen som ikke må falle for islamistene.

Dette er kurdernes nåværende hovedstad, et blomstrende senter for internasjonal business og en trygg havn for religiøseminoriteter. Internasjonale organisasjoner og utlendinger har opprettet base i Arbil som har vært ansett som langt tryggere og friere enn Bagdad. Nå er byen overbefolket av mennesker på flukt fra ISIL. I tillegg har USA i sommer styrket sitt nærvær, med flere diplomater og militære rådgivere.

USA har begynt å sende våpen direkte til kurdiske sikkerhetsstyrkene, også kalt peshmerga, for at de skal stå bedre rustet i kamp mot de erfarne og nådeløse ISIL-krigerne. Amerikansk inngripen ser ut til å ha bremset ISILs fremrykking, uten at faren på noen måte er over.

VED FRONTEN: En kurdisk Peshmerga soldat ved fronten i Bashiqa. Foto: AFP,

USAs rolle

USA har så langt motsatt seg kurdisk uavhengighet. Andre land i regionen, Tyrkia, Iran og Syria, har store kurdiske minoriteter og ønsker heller ikke noe uavhengig Kurdistan i det nordlige Irak. Nå har USA likevel valgt å gå direkte inn på kurdisk side med våpen og luftstøtte i kampen mot ISIL.

Det er langt fra første gang USA intervenerer til fordel for kurderne. Etter den første Gulfkrigen, i 1991, opprettet USA og allierte en sikre sone for kurderne, i begynnelsen med soldater på bakken.

Jeg så den gang hvordan de amerikanske soldatene ble mottatt som redningsmenn og helter i irakisk Kurdistan. Barna flokket seg rundt soldatene og de voksne ba dem bli. Nærværet på bakken ble kortvarig, men ved hjelp av en flyforbudssone hindret USA nye angrep mot kurderne fra Iraks diktator Saddam Hussein.

Kurderne led fryktelig under Saddams regime. 1988, mot slutten av krigen mot Iran og Irak, brukte irakiske styrker giftgass i massedrap på sivile kurdere i Halabjah. Angrepet var en del av Saddam Husseins «Operasjon Anfal» for å knuse kurdisk motstandsbevegelse. Titusener av kurdere ble drept og flere hundre tusen ble jaget i eksil.

Intern kamp

Kurderne vant selvstyre på grunn av Gulfkrigen, selv om dette først ble formelt stadfestet i den irakiske grunnloven i 2005. Det første tiåret ble kastet bort i ødeleggende intern strid mellom Kurdistans demokratiske parti (KDP) og Den patriotiske unionen i Kurdistan (PUK). Først da fraksjonslederne Masoud Barzani og Jalal Talabani undertegnet en fredsavtale i Washington DC i 1998, og deretter delte makten, er det blitt noenlunde stabilt i Kurdistan.

I det andre tiåret med selvstyre har Kurdistan vokst, politisk og økonomisk, mye takket være store oljeforekomster. Store utfordringer består, som å bekjempe korrupsjon og sikre innbyggerne større sivile og politiske rettigheter. Likevel har Kurdistan i de senere år stort sett vært spart for det øvrige Iraks svøpe, ekstremismen, sekterismen og den blodige vendetta.

Det er ikke kurderne som er årsak til at den irakiske nasjonen rakner. Kurderne har gitt sitt bidrag til et føderalt Irak. Det er den blodige konflikten mellom Iraks sjia- og sunnimuslimer, som er blitt forsterket under al-Malikis styre, som har satt nasjonen i brann og åpnet døren for ISIL. Ut av asken kan det oppstå en kurdisk stat.

Mer om

  1. Irak

Flere artikler

  1. Alene mot overmakten

  2. Grensesprengende krig

  3. Slik kjemper kurdiske styrker mot IS, mot Tyrkia og for en egen stat

  4. Kurdiske soldater i fronten i Irak:
    - Nordmennene er velkomne

  5. Unge norsk-kurdere klare til krig i Irak

  6. Kurdisk leder tror Irak aldri kan bli som før

Fra andre aviser

  1. En region i oppløsning

    Bergens Tidende
  2. Trump ber om hjelp til å beskytte kurderne

    Bergens Tidende
  3. USA ber kurderne holde seg i Irak

    Aftenposten
  4. Drømmer om kurdisk frihet

    Bergens Tidende
  5. Amerikanske droner over Irak

    Bergens Tidende
  6. Stoler på oljen og presidenten

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder