I VERDENSTOPPEN: – At Norge skulle skape et akademisk miljø i verdenstoppen innen forskning på jihadistisk terror, kanskje vår tids mest relevante og minst forståtte samfunnsfenomen, ville gitt høye odds. Thomas Hegghammer (bildet) og kollegene hans opptrer som eksperter både for globale tv-kanaler, beslutningstakere og nasjonalforsamlinger, skriver Aslak Nore. Foto: Atle Jørstad VG

Debatt

I verdenseliten i terrorforskning

Måten Norge klarte å lage et av verdens beste forskningsmiljøer rundt terrorisme bør inspirere norsk akademia til å satse på flere ekspertmiljøer.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

ASLAK NORE, forfatter og skribent

Tankene som ble tenkt på norske universiteter pleide å være, for å parafrasere forfatteren Dag Solstad, «et kortvarig ekko av en internasjonal vekkelse». Spesielt gjaldt dette samfunns- og humanvitenskapene. De dyktigste norske akademikerhodene gled sømløst inn på toppuniversiteter i verdensmetropolene.

Aslak Nore. Foto: Jørgen Braastad VG

Når norske akademikere en sjelden gang vakte oppsikt utenlands med noe hjemmesnekret, var det gjerne innenfor sære nisjer som understreket annerledeslandet i nord, av typen fredsforskning eller kriminologi.

Institutt i verdenstoppen

At Norge skulle skape et akademisk miljø i verdenstoppen innen forskning på jihadistisk terror, kanskje vår tids mest relevante og minst forståtte samfunnsfenomen, ville gitt høye odds. Men det er akkurat det som har skjedd.

Forskere som Brynjar Lia, Petter Nesser og Thomas Hegghammer kommer alle fra samme forskningsmiljø. Deres bøker får glitrende anmeldelser i klodens mest viktigste aviser og magasiner. De opptrer som eksperter både for globale tv-kanaler, beslutningstakere og nasjonalforsamlinger.

De fleste forskere kan bare drømme om å bli utgitt på de mest prestisjefylte universitetsforlagene. De fleste skribenter kan glemme å bli publisert i New York Times. De norske terrorforskerne har klart kunststykket å kombinere førstehåndsformidling med å flytte forskningsfronten.

Kan hende er det ikke tilfeldig at terrorforskningsmiljøet oppstod rundt Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), en institusjon opprettet av Jens Christian Hauge etter krigen for å sikre et effektivt samarbeid mellom myndighetene og industrien om militærteknologi. Under Ap-kjempen Under den «nasjonale strategen» Finn Lieds mangeårige ledelse under den kalde krigen ble FFI en viktig leverandør av avansert militærteknologi, ikke minst gjennom Kongsberg Våpenfabrikk.

Les flere kommentar- og debattartikler: Følg VG Meninger på Facebook

Store nettverk

FFI hadde også en liten analyseseksjon. På slutten av 1990-tallet startet drivkraften Ragnvald H. Solstrand et pilotprosjekt om terrorisme kalt Terra, med historikeren Brynjar Lia som nøkkelmann. Han hadde bodd i Kairo og behersket arabisk, noe som var til stor nytte for studiene av det muslimske brorskap.

Selv om jihadisme-trusselen var voksende før tusenårsskiftet, var det lite mot jordskjelvet etter 11.september. Lia var en produktiv og ujålete akademiker. Heller enn grandiose teorier lot han jihadistene selv komme til orde. Forskningen var basert på originalkilder.

Lia fikk snart følge av flere. Her var norskpakistanske Laila Bokhari, en politikertype med store nettverk som senere gjorde karriere i regjeringen Solberg. Her var et knippe unge doktorgradsstipendiater med Petter Nesser og Thomas Hegghammer i spissen. Nesten alle disse kunne arabisk.

Internasjonale Hegghammer skrev doktorgrad om jihad i Saudi-Arabia, med den verdensledende franske islameksperten Gilles Kepel som veileder og brakte med seg lærdommer fra Frankrike. Ingen europeiske land har et dypere bånd til den islamske verden innen etterretning og akademia enn den gamle kolonimakten. Hegghammer drev feltarbeid i Saudi-Arabia og tilbragte flere år på universiteter i USA. Som en mann av den nye skolen twitret han like gjerne om gråtende jihadister som han leverte vitenskapelige artikler.

Les også: FFI – tør ikke å forske på fremmedkrigere

Dyp innsikt i religion og språk

De siste femten årene har tatt terrorforskningen fra akademias randsone til begivenhetenes sentrum. Men med større interesse, blir konkurransen hardere.

Grunnen til at det norske miljøet har klart å etablere og holde seg i verdenstoppen handler selvsagt om kvalitet. Forskningen er bygget på dyp innsikt i islam og det arabiske språk.

I akademiske Midtøsten-kretser har forskning på terrorisme og voldelig islamisme tradisjonelt blitt betraktet som et fordomsfullt vestlig maktspråk, såkalt «orientalisme». Midtøsten-instituttene i USA og Storbritannia er fulle av eksperter på postkolonial arabisk film og litteratur eller palestinsk queerfeminisme, ikke voldelig jihad.

Paradokset var derfor at de som kunne forske på islamistisk terror, ville ikke berøre tematikken. Arabistene ville heller dyrke rollen som et venstrevridd korrektiv til makta. De som ville ta i saken, for eksempel statsvitere, hadde ikke språk- eller områdekunnskapen til å gjøre det.

Les intervju med Petter Nesser: Slik fungerer Europas terrorceller

Det er også andre lærdommer. Terra-prosjektet til FFI er et resultat av viljen til å satse penger på et spisset forskningsprosjekt over tid. Terrorforskerne holdt ikke toppklasse da de begynte. De ble gode fordi FFI våget å satse ressurser over flere år. Mange forskere jeg har snakket med klager over at den forutsigbarheten er fraværende.

Nylig skrev den internasjonalt anerkjente norske filosofen Herman Cappelen at nøkkelen til bedre forskningsmiljøer her i landet var å gi opp «dyrehagemodellen», der lærestedene skal ha «en av hver». En ekspert på tema A, en på B, og C osv. For virkelig å bli gode ville han heller dyrke spisskompetanse på noen få utvalgte felter. Cappelen er inne på noe viktig om hvordan Norge bør bygge opp ledende forskningsmiljøer.

Kvaliteten på norsk terrorforskning bør peke ut retningen for norsk akademia de neste årene.

Les også

  1. Terrorforsker: – Europa står i et voldsomt dilemma

    – Det er helt umulig å beskytte seg mot slike angrep som i Brussel, mener terrorforsker Ståle Ulrichsen.
  2. Europa angripes

    Terroren i Brussel kan ha forbindelse til massakren i Paris i fjor. Hvis det samme nettverket står bak, har vi en helt…
  3. – Noen skrek «bombe», og da løp hele flyplassen

    Norske Johan Tandberg var på flyplassen i Brussel da det eksploderte.
  4. Dumme og høyreradikale

    Vi har tidligere uttrykt bekymring for om sentrale offentlige miljøer har vært for «blinde på høyre øyet» og ikke hatt…
  5. Her har IS-terrorister angrepet det siste året

    Vesten erklærte for ett år siden kamp mot IS langs fem spor. Terroren har fortsatt i uforminsket styrke.
  6. Terrorforsker: Etterretning viktigere enn pistolen

    Bevæpningen av politiet er forlenget, i tillegg ønsker justisministeren å utrede bruk av elektrosjokkvåpen i politiet.
  7. FFI: Tør ikke forske på fremmedkrigere

    FFI skrinla nylig et forskningsprosjekt om fremmedkrigere.  – Regelverket virker avskrekkende på forskere, mener…
  8. Derfor er terror-cellene vanskelige å ta

    OSLO/BRUSSEL (VG) Den belgiske sikkerhetstjenesten kritiseres for å være inkompetente og politikere innrømmer nå feil.
  9. CNN: IS har gjennomført 75 angrep i 20 land – 1280 er drept

    I juni 2014 erklærte IS sitt kalifat. Siden den gang har motgang på slagmarken tvunget terrorgruppen ut på den globale…
  10. Norsk forsker: Slik fungerer Europas terrorceller

    Entreprenøren, Protegéen, «The misfit» og «The drifter». Dette er de fire ulike typene terrorforsker Petter Nesser mener…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder