TETT KONTAKT: – Jeg har etablert en helt ny struktur med møter mellom meg og sjefene i POD, PST, NSM og DSB for å sikre god dialog, skriver justisministeren i denne kronikken. Foto:Trond Solberg,VG

Debatt

Norsk beredskap blir stadig bedre

Regjeringen gjør sitt ytterste for å styrke norsk beredskap. Det har vi gjort siden vi tiltrådte høsten 2013. Mye er gjort, men arbeidet med å styrke samfunnssikkerhet og beredskap vil alltid pågå.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

ANDERS ANUNDSEN, justis- og beredskapsminister (Frp)

Riksrevisjonens rapport fikk mye oppmerksomhet i forrige uke. Den ble fremstilt som en rapport som omhandler norsk beredskap i stort. Det er ikke riktig. Riksrevisjonen har gjennomgått en begrenset del av myndighetenes samordningsarbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder etatsstyringen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og deres styring av fylkesmennenes beredskapsarbeid. Det er et viktig område.

Flere nye tiltak

Justisminister Anders Anundsen (Frp). Foto:Robert S. Eik,VG

Undersøkelsen spenner fra 2011 til høsten 2014. Undersøkelsen er en grundig og viktig vurdering som bygger opp under en del av de funn vi selv har gjort og som er avdekket ved tilsyn av departementet. Derfor har vi også igangsatt en rekke tiltak for å bedre situasjonen i god tid før Riksrevisjonen publiserte sin rapport.

Disse tiltakene er kort omtalt i rapporten, men de har ikke virket lenge nok til at Riksrevisjonen tilla det vekt ved sin konklusjon. Det er forståelig.

Riksrevisjonens rapport omhandler ikke politiets beredskap, samarbeid med Forsvaret, samarbeid mellom nødetatene, sikringsarbeid, ledelse og det vi ofte forbinder med beredskap – både forebyggende og dersom noe rammer oss. Siden mange nok følte utrygghet når det ble sagt at intet var forbedret siden terrorangrepet 22/7 2011, så vil jeg skrive noen ord om noe av det arbeidet denne regjeringen har gjort på dette området, som altså faller utenfor Riksrevisjonens rapport.

Det er bevilget penger til 700 nye politistillinger. Vi har styrket den skarpeste enden i politidistriktene, såkalte UEH-mannskaper med om lag 320 personer. Samlet er det nå 980 UEH-mannskaper i politidistriktene.

Vi har styrket Beredskapstroppen med 13 stillinger. Det er innført krav til politiets responstid for første gang. Alle politidistrikt har tilgang på minst ett pansret kjøretøy. Ny riksalarm er iverksatt. Helikopterberedskapen er bedret ved at responstiden er redusert fra to til en time. Det er laget helt ny nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (det som før ble omtalt som «skyting pågår»). Politiet er sikret prioritet i mobilnettet fra juli 2014.

LES:Knut Arild Hareide – Et nasjonalt forlik om sikkerhet og beredskap

Kontraterrorsenter

PST er styrket med om lag 205 millioner kroner siden regjeringsskiftet, hvis Stortinget vedtar regjeringens forslag til revidert budsjett.

Felles kontraterrorsenter ble opprettet i 2014 for å styrke samarbeidet mellom PST og E-tjenesten. Vi har fått i gang et døgnbemannet situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet for å bedre ivareta koordineringsrollen og støttefunksjonen ved store hendelser.

Hovedredningssentralene er styrket. Sivilforsvaret har fått mer til utstyrsinvesteringer. Alle såkalte skjermingsverdige objekter i justis- og beredskapssektoren er nå blitt sikret i samsvar med sikkerhetsloven. Flere tiltak er gjennomført for å bedre departementets lederfunksjon ved større hendelser.

Jeg har etablert en helt ny struktur med møter mellom meg og sjefene i POD, PST, NSM og DSB for å sikre god dialog og mulighet til direkte å oppklare spørsmål og fokusere på relevante saker.

Redningstjenesten er forsterket og vi har bestilt 16 nye redningshelikoptre – de første kommer i 2017. Nødnett er ferdig utbygd i løpet av året og bedrer samhandling mellom nødetatene. Nye rutiner for anmodning om bistand fra Forsvaret til politiet er etablert. Kripos har fra januar 2014 hatt rollen som nasjonalt kontaktpunkt for meldinger om bombekjemikalier.

Vi har revidert det sentrale sivile krisehåndteringsplanverket Sivilt Beredskapssystem (SBS). Det er også gjort for Forsvarets vedkommende (oppdatert Beredskapssystem for Forsvaret). Vi arbeider med ny samordningsresolusjon for samfunnssikkerhet og beredskap for å klargjøre og forbedre den.

LES:Hanne Skartveit – Flere burde gått av tidligere

Rapporten

Så tilbake til Riksrevisjonens rapport. Den peker kun på hvordan samordningsvirkemidler utnyttes, hva man har lært av hendelser og øvelser, styringen av DSB, samt fylkesmennenes oppfølging på beredskapsområdet. Altså ikke noen av de ovennevnte tiltakene, som i høyeste grad også omhandler sikkerhet og beredskap. Men også på de områdene Riksrevisjonen peker på er det gjort mye. La meg omtale noen av endringene.

Justis- og beredskapsdepartementet er omorganisert for å styrke styringsdialogen med DSB. Antall mål og styringsparameter er redusert for å bli mer målrettet. Vi har endret tilsynene med de andre departementene slik at en tydeliggjør hva som er brudd på krav, og tilsynet blir ikke avsluttet før feilen er rettet.

Alle tilsyn rapporteres til regjeringen. Vi vurderer å innføre noe av det samme etter evaluering av øvelser. DSB har gjennomgått øvelser fra de siste ti årene for å finne ut hva som går igjen av feil og læringspunkter. Nå skal vi følge dette videre for å sikre at disse tingene blir utbedret. Vi har forbedret og forsterket styringsdialogen med DSB, som igjen har gjort det samme i sin styring av fylkesmannsembetenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Ny instruks til fylkesmennene, som skal tydeliggjøre deres ansvarsområder, er planlagt satt i kraft i løpet av året.

Trygghet i hverdagen

Regjeringens Sikkerhetsutvalg (RSU) har fått en ny form med ny regjering. Det avholdes møter i RSU minst én gang hver måned. Det er et viktig koordinerende organ på strategisk nivå, hvor de ulike tjenestene fra sivil og militær side er til stede. I tillegg har regjeringen jevnlige møter hvor samfunnssikkerhet og beredskap drøftes særskilt.

Trygghet i hverdagen og styrket beredskap er ett av regjeringens viktigste satsingsområder. Vi har gjort mye, men det gjenstår fortsatt en del.

Det er også slik at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap ikke er et arbeid som kan avsluttes på et gitt tidspunkt. For å henge med i utviklingen er vi avhengig av å utbedre og oppdatere rutiner og systemer kontinuerlig. Trygghet er avgjørende for den grunnleggende friheten til store og små. Det er et stort og viktig politisk ansvar. Det ansvaret hviler på meg, men det er også et ansvar alle politiske beslutningstakere må ta del i.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder