LØNNSOMT: – Norske politikere må tørre å snakke om elefanten i rommet: Nemlig hvor lønnsomt det er å spekulere i bolig, skriver Snorre Valen. Eiendomsmegler Ole Henrik Thunshelle er godt fornøyd med visningen. Foto: Krister Sørbø VG

Debatt

Svikter de unge

Europa svikter de unge. Nå holder vi på å gjøre det samme i Norge, både i arbeidsmarkedet og boligmarkedet. De voksne trekker opp stigen etter seg.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

SNORRE VALEN, nestleder i SV

Alle unge må føle at de har en trygg framtid, at de kan regne med å få en jobb og et hjem. Det er forpliktelse hele Europa må ta på alvor, men også Norge.

Snorre Valen.

Derfor trenger vi et nytt flertall i 2017.

Ikke bærekraftig

Hvis ikke folk opplever at interessene deres tas vare på av de som styrer, er ikke demokratiet bærekraftig. Det er en viktig lærdom fra sommerens Brexit, og den apokalyptiske valgkampen i USA der Donald Trump kan komme til å bli president. I Europa er farlige, populistiske bevegelser på frammarsj i en rekke land. I Frankrike ligger Le Pen godt an før presidentvalgkampen, mens landet fortsatt preges av terrorangrep og unntakstilstand.

I enkelte land er det fortsatt overraskende «rolig», omstendighetene tatt i betraktning. Økonomisk kollaps og EUs råskap mot Hellas har ikke destabilisert landet, og det skal vi alle være glade for. Men nazistene i «Gyllent Daggry» nyter økt oppslutning, som så mange høyreekstreme partier gjør om dagen.

Sammen med Hellas har Spania høyest arbeidsløshet blant unge i Europa. Halvparten (!) av alle unge i de to landene står nå helt utenfor arbeidslivet. Begrepet «tapt generasjon» er ingen overdrivelse. Når halvparten av alle som vokser opp får oppleve at samfunnet ikke har bruk for dem, er det en katastrofe for hele landet.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Trekker opp stigen

I Norge er vi milelangt fra de verste tilstandene i Europa, men også her har arbeidsløsheten blant ungdom økt. Nå er den på 12,5 prosent. Det er altfor mange. Og det er ikke lenge siden det at arbeidsløsheten kunne komme over ti prosent ble sett på som et urovekkende og dystert scenario. Europa preges av mistro mellom folket og de som styrer, og det åpner døra for farlige politiske krefter. Hvis vi skal unngå det samme i Norge, må vi minske gapene mellom fattig og rik og ta ungdoms muligheter på alvor.

I stedet skjer det motsatte. Gapet mellom fattig og rik øker, og de eldre generasjoner, vi som er voksne og etablerte nå , trekker stigen opp etter oss.

For dagens unge ligger an til å få en tøffere start p å voksenlivet enn sine foreldre. Etter at regjeringen gikk løs på arbeidsmiljøloven, ligger det an til flere midlertidige stillinger. Civita hevder at «tilknytningen til arbeidsgivere vil bli løsere», som om det ikke finnes noe alternativ, og selv om ni av ti unge i Norge foretrekker fast jobb.

Bedre spor

Og det er jo ikke så rart: Uten fast jobb får du ikke lån. Og med mindre du har foreldre med mye penger, blir det nå mange steder umulig å kjøpe sin egen bolig.

Dette er en farlig vei å gå. Og det er ingen som tvinger oss til å gå den. Det er en sti denne regjeringen har valgt.

For å komme oss på et bedre spor må vi:

Redde arbeidsmiljøloven: Et mer «fleksibelt» arbeidsliv betyr større frihet for arbeidsgiverne og mindre frihet for dem som jobber. Fast tilknytning til arbeidslivet, med høy organisasjonsgrad og felles forhandlinger er selve grunnlaget for den trygge velferdsstaten vi har. Alle regjeringens «oppmykninger» i arbeidsmiljøloven må snus.

Få orden på boligmarkedet: Norske politikere må tørre å snakke om elefanten i rommet: Nemlig hvor lønnsomt det er å spekulere i bolig. Så lønnsomt faktisk, at prisene blir uhåndterlige for folk som trenger bolig. Ved å flytte skatt fra inntekt til eiendom, begrense rentefradraget, gi Husbanken og det offentlige en større rolle i boligbyggingen, og priskontroll på leiemarkedet, kan vi ta vare på den norske drømmen om at alle som ønsker det skal kunne eie sin egen bolig.

Sørge for at alle unge har meningsfylt aktivitet: Da må unge prioriteres i systemet, ikke kastes inn i endeløst byråkrati. Vi trenger en ungdomsgaranti som gir ungdom opp til 25 år rett til utdanning eller jobb i løpet av tre måneder. Det vil koste, men prislappen for å sløse med tusenvis av unges tid og arbeidskrefter vil koste både dem og samfunnet mye, mye mer. Arbeidet må starte allerede i skolen. Fortsatt er det offentlige alt for passive i arbeidet med å skaffe alle som trenger det en lærlingeplass.

Norske ungdommers framtid må være grunnlaget for hvordan vi styrer Norge framover.

Når frykt for økonomisk nedtur, arbeidsløshet, utfordringer knyttet til innvandring, og selv terrorfrykt er så dominerende, finnes det knapt en bedre integreringspolitikk, arbeidslivspolitikk eller sosialpolitikk enn å sørge for at alle unge føler en tilknytning til arbeidslivet, og dermed til hele samfunnet.

Da kan vi ikke holde oss med en regjering som bare sitter og ser på at ungdomsledigheten øker og boligprisene spinner ut av kontroll, mens de venter på at markedet skal rydde opp. Derfor trenger vi et nytt flertall i 2017, med reelt ny politikk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder