TULLESAK? – Svært mange mener at Breivik førte en «tullesak», han har gode soningsforhold. Dette er det heldigvis en uavhengig dommer som skal avgjøre. Men vi andre har vi nå fått et grunnlag til å vurdere hvordan Breivik behandles, skriver kronikkforfatteren. Foto: Lise Åserud NTB scanpix

Debatt

Selv Breivik må få saksøke staten

I en rettsstat må rettssikkerheten gjelde alle. Også de «mest forhatte». Det er da vårt liberale demokrati viser sitt fortrinn.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

ERLING MOE, kommunikasjonsdirektør Domstoladministrasjonen

På sosiale medier og i avisenes kommentarfelt er det mange som har ment at Breiviks sak mot staten burde vært avvist. Hvorfor skal «landets mest forhatte mann» få saksøke staten? Hvorfor skal det brukes mange penger på å avvikle en slik sak?

Selv har jeg deltatt i noen slike diskusjoner, blant annet på Facebook. Mitt utgangspunkt er det motsatte: I en rettsstat må rettssikkerheten gjelde alle. Også de «mest forhatte». Det er da vårt liberale demokrati viser sitt fortrinn foran Breiviks totalitære samfunnssyn.

Hvem skal være «overdommer»?

I Norge er det slik at alle kan ta sin sak til en domstol. Noen bringer tvister om naboens trær til domstolene. Noen av disse sakene virker unødvendige for mange. Dette bør naboer ordne opp i selv. Men det legger beslag på domstollokaler og dommere. Faktisk er det stor økning i slike saker for domstolene. Men domstolene skal ikke avvise saker. Samfunnet har behov for et tvisteløsningsorgan.

Erling Moe. Foto:

De av oss som mener vi er dårlig behandlet av staten eller offentlige organer kan også gå til sak. Noen mener de er mobbet i skolen, utsatt for feil fra barnevernet, eller fått bygget igjen utsikten. Uten mulighet til å gå til sak mot staten har vi heller ikke rettssikkerhet.

Men Breivik? Han er jo massemorder, mange blir provosert over at han skal legge beslag på samfunnets ressurser.

Kontrollspørsmålet fra meg blir: Hvem skal være «overdommer» og avgjøre at noen ikke skal få lov til å saksøke staten? I noen land er det statsministeren, politiet, det hemmelige politiet eller korrupte dommere som bestemmer slikt. De som har makt ønsker ikke at det stilles spørsmål ved deres makt. I slike land hersker retts-usikkerheten.

Men Breivik?

Ja, selv han må få saksøke staten. Vi kan ikke la Erna Solberg eller politidirektøren avgjøre at rettssikkerhet gjelder for alle, men ikke for Breivik. Hvor går da grensen? Hvordan vil disse grensene endre seg?

Det er dessverre et slikt system de fleste land har. Ulike varianter av diktatur og ulik grad av korrupsjon avgjør hvem som kan kjempe for sine rettigheter. Vi har også prøvd det i Norge. Under naziregimet 1940-45 var det retts-usikkerhet også i Norge. Tilfeldige dommere, standrett, fabrikkerte ransakingsordre og deportasjoner til leire i Tyskland. For innbyggerne skapte det frykt. Slik det skaper frykt i svært mange land i dag.

Men oppgjøret etter krigen tok vi på sivilisert vis. Vidkun Quisling, Henry Rinnan og andre landssvikere og mordere fikk en ordentlig rettssak, de fikk forsvar og sakene foregikk i offentlighet. Publikum var til stede uten at de tiltalte ble skutt i rettsalen til tross for de prøvelser de hadde utsatt det norske folk for. I mange land tok folket retten i egne hender. Vi har i 70 år hatt helt marginal kritikk mot rettsoppgjøret etter krigen.

VG mener: Breivik har misbrukt rettsstaten

Tillit til domstolene

Hvert år måles tilliten til offentlige institusjoner i Norge. Den er hvert år eksepsjonelt høy. I mange land i Europa er det bare 20-30 prosent av befolkningen som har tillit til domstoler, politikere og politi. I Norge har 90 prosent av befolkningen høy eller svært høy til domstolene.

Vi vet ikke nøyaktig hvorfor tilliten til domstolene er så høy her i landet. Men det er grunn til å anta at det skyldes at dommerne ikke er korrupte, at domstolene fatter avgjørelser som respekteres av befolkningen, at de aller fleste rettssaker er åpne for publikum, at pressen har innsyn og at vi har aktører (dommere, advokater, sakkyndige) med høy kompetanse.

Høy tillit til offentlige institusjoner er et gode som overstiger mange andre goder i et samfunn. Blir vi tatt i fartskontroll i Norge vet vi at boten går til staten. I mange land går de i lomma til en underbetalt politimann.

Hva har dette med Breivik å gjøre? Mange land var overrasket over ryddigheten og åpenheten rundt straffesaken. For det norske samfunnet betyr denne gjennomføringen at det for framtida forhåpentligvis blir like lite mytebygging og mistenksomhet rundt denne saken som oppgjøret etter krigen.

Som et bidrag til dette har Domstoladministrasjonen sørget for at både straffesaken og den sivile saken angående Breivik er blitt filmet i sin helhet, og arkiveres for all ettertid.

Derfor var det bra at statsministeren, eller en folkeavstemning på Facebook eller i avisenes kommentarfelt, ikke avviste Breiviks sivile søksmål. I et annet samfunn kunne det vært du som hadde blitt avvist. For eksempel av politiske årsaker.

Les også: Anders Giæver – Det absurde teater

Tullesak?

Svært mange mener at Breivik førte en «tullesak», han har gode soningsforhold. Dette er det heldigvis en uavhengig dommer som skal avgjøre. Men vi andre har vi nå fått et grunnlag til å vurdere hvordan Breivik behandles.

Rettssaken kostet cirka 800 000 kroner. Den ble gjennomført i en gymsal i fengselet. Den varte i fire dager. Under helt vanlige vilkår. Dette er ingen stor kostnad for å vise at i vårt land hersker det rettssikkerhet for alle. Det er også en fordel hvis Breivik tar sin sak til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Også i Europa er det liberale demokrati på vikende front. Flere land i Øst-Europa har svært liten demokratisk tradisjon. I det siste er grepet igjen blitt strammet, domstolene legges under sterkere politisk styring.

Vårt liberale demokrati med rettssikkerhet for alle representerer et betydelig gode. Det bør vi sette pris på og ta vare på.

Les også

  1. Breiviks tidligere medfange benekter mordbrann og syreangrep

    Mannen som tidligere måtte dele sikkerhetsavdelingen i Skien fengsel med Anders Behring Breivik, møter mandag i…
  2. Mordbranntiltalt manipulerte seg selv inn i Breivik-uniform

    HAMAR (VG) Brannen hos sorenskriveren på Hamar ble påtent 22. juli. Påtalemyndigheten mener det ikke var tilfeldig.
  3. Terrorårhundret: Dette er de verste terrorangrepene i Europa siden år 2000

    De siste 16 årene har terroren rammet stadig oftere. Dette er en oversikt over de dødeligste angrepene på europeisk jord…
  4. Dette kostet Breivik-rettssaken

    Advokatenes forberedelser og gjennomføringen av den fire dager lange rettssaken kostet over 1,4 millioner kroner.
  5. Breivik fikk avslag på fri rettshjelp

    SKIEN (VG) Dersom Anders Behring Breivik taper rettssaken mot staten, risikerer advokaten hans at han ikke får betalt.
  6. VG mener: Breivik har misbrukt rettsstaten

    Anders Behring Breiviks søksmål mot Staten ser så langt ut som et rent misbruk av de rettighetene Norge innrømmer dømte…
  7. Regjeringsadvokaten i sin prosedyre: – Breiviks forvirrede forklaring er en hån mot retten

    SKIEN (VG) Regjeringsadvokaten langet ut mot Breivik i starten av sin prosedyre.
  8. Breiviks advokat: – Han fremstår forvirret og mentalt sårbar

    SKIEN (VG) Breiviks advokat Øystein Storrvik mener retten må skrelle vekk følelsene og se på jussen når de skal vurdere…
  9. Frykter nytt Breivik-nettverk

    Anders Behring Breiviks plan om å etablere et verdensomspennende nettverk med lojale støttespillere var nær ved å lykkes.
  10. Her er Breiviks klageliste

    SKIEN/OSLO (VG) Terrordømte Anders Behring Breivik kaller saken han har anlagt mot den norske stat «den drøyeste…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder