Kommentar

Kims nyttårsbombe

Av Per Olav Ødegård

NYTTÅRSTALE: En sør-koreansk soldat i Seoul passerer en TV-skjerm som viser den nord-koreanske leder Kim Jong-uns nyttårstale. Foto: AFP ,

I sin nyttårstale sa diktator Kim Jong-un at han ville arbeide utrettelig for fred på den koreanske halvøy og regional stabilitet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fire år gammel

Kims nyttårsforsett varte ikke lenge. Det første han gjorde var å gi ordre om å prøvesprenge det nordkoreanerne hevder var en hydrogenbombe. Det er det stikk motsatte av å arbeide for fred og stabilitet i regionen.

Om det var en ny prøvesprengning av samme type som de tre foregående, eller om Nord-Korea virkelig har utviklet en mye kraftigere hydrogenbombe, vil bli gjenstand for intens gransking de kommende dager og uker. Det vil dramatisk øke spenningen hvis det viser seg at regimet har hydrogenbomber i sitt arsenal, når en samtidig vet at de utvikler nye rakettvåpen.

I nyttårstalen unnlot Kim å true med atomvåpen og raketter. Det har han gjort tidligere. Men diktatoren sa at han var forberedt på krig hvis «invaderende utenforstående og provokatører» rørte ved kommuniststaten. I et ekstremt kontrollert og sentralstyrt samfunn må omverdenen forsøke å tolke signalene fra Pyongyang. Talen kunne, med noe velvilje, oppfattes som et forsøk på å holde døren på gløtt for kontakt med Sør-Korea og USA. En ny prøvesprengning er som å slå igjen og låse døren for dialog.

Noen analytikere velger å tolke dette som et uttrykk for at Nord-Korea egentlig bare ønsker oppmerksomhet og nye forhandlinger. De har i så fall en underlig måte å vise det på. På kort sikt blir resultatet enstemmig internasjonal fordømmelse og ytterligere isolasjon, noe bare det nordkoreanske folket taper på.

Kina, Nord-Koreas eneste betydningsfulle venn og handelspartner, reagerte kraftig. De var ikke blitt varslet om prøvesprengningen og tok sterkt avstand fra det som på diplomatspråket kalles «en uønsket og uklok» handling. På sikt er imidlertid en gjenopptagelse av internasjonale forhandlinger om Nord-Koreas atomprogram den eneste farbare vei ut.

En avtale om å fryse atomprogrammet brøt sammen i 2002. I seks-parts forhandlinger kom en ny avtale på plass i 2005 og Pyongyang lovet å oppgi sine våpen. Det varte bare i fire år. Nye diplomatiske fremstøt i 2012 ble torpedert av en atomprøvesprengning året etter. Sanksjoner og fordømmelser har så langt ikke fått Nord-Korea til å avvike fra sin farlige kurs, og USA og Kina bør utforske hvordan nye samtaler med regimet kan komme i stand.

Det vil kreve noe av Kim. Han må vise reell forhandlingsvilje og forlate ferden mot stupet som akkompagneres av sabelrasling, prøvesprengninger og rakettutskytinger.

Les også

Mer om

  1. Nord-Korea
  2. Kim Jong-un

Flere artikler

  1. Vil skjerpe straffen for handel med Nord-Korea

  2. Kims farlige provokasjon

  3. FNs sikkerhetsråd fordømmer Nord-Koreas rakettoppskyting

  4. Nord-Korea bekrefter: Har prøvesprengt hydrogenbombe

  5. Dette skiller en hydrogenbombe fra andre atombomber

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder