Kommentar

Kommentar: Hva vi kan tåle av remmer og tøy

Det er en menneskerett å få medisinsk hjelp også når man selv er for syk til å forstå behovet for nødvendig behandling. Men den ukontrollerte bruken av tvangsmidler i norsk psykiatri, som VG nå avslører, utfordrer menneskeverdet.

At det foregår systematisk underrapportering av tvangsbruk ved norske sykehus stiller flere ubehagelige spørsmål. Både om tiltakenes omfang, nødvendighet og hvorvidt behandlerne i det enkelte tilfelle har gjort den lovpålagte vurdering av andre metoder.

VGs dokumentasjon av noe som kan se ut som overdreven bruk av tvangsmidler, rokker ved den grunnleggende tilliten vi som samfunn må ha til vårt offentlige helsevesen – især innen behandlingen av sårbare pasienter som psykisk syke.

Tro og liv

Bruk av tvangsmidler i psykiatrien er den subjektive avveiningen mellom det man tror vil tjene pasienten på lang sikt og en objektiv tilsidesettelse av vedkommendes autonomi, altså retten til selv å bestemme over egen kropp. Begrepet tror brukt helt bevisst.

Psykiatri er fortsatt en ung disiplin, og knapt noen faktisk vitenskap. Når det gjelder psykisk helsevern og mentale plager er det av åpenbare årsaker mye man ikke vet. Man kan anta og mene og forvente visse resultater ved ulike former for inngripen, men det er sjelden mulig å forutse en progresjon som innen somatiske helbredelsesforløp, for eksempel behandlingen av kreft eller hjertesyke.

Et røntgenbilde viser hvor høyt legen må gipse et beinbrudd, men ikke hvordan hun skal plastre et sammenbrudd. Å ha vondt inni seg er ikke nødvendigvis det samme som mageonde.

Svak forståelse

Det er krevende å behandle psykdom. Vi må ha forståelse for at de som jobber med dette prøver å gjøre sitt aller beste. Men noen ganger begås det feil, og den eneste måte å lære av det, er å vite om disse feilene.

VG-kommentar: «Det handler om å leve»

Siden behandlingen også kan fremstå både brutal og autoritær, blir kravene til tillit og åpenhet ekstra store innen psykisk helsevern. Når Helsedirektoratet angivelig ikke har oversikt over tvangsbruken, og heller ikke har vist interesse for å lage systemer som pålegger sykehusene å registrere/rapportere faktisk omfang, tyder det på at forståelsen for feltet ikke er særlig stor hos de sentrale helsemyndighetene.

Drastisk

Å tvangsbehandle et menneske er en drastisk beslutning. Når staten bruker makt og tar kontroll over kroppen din, skal det sannelig være gjennomtenkt og veloverveid. Tvang skal være siste mulighet når alt annet er prøvd, vurdert, eller situasjonen anses som så akutt at pasienten er til fare for seg selv, kanskje også andre.

Ifølge loven om psykisk helsevern heter det tindrende klart at frivillig psykisk helsevern må ha vært forsøkt, «uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette», før tvungen observasjon eller behandling kan iverksettes. Det skal være forholdsmessighet mellom mål og midler: Dersom samme resultat kan oppnås ved frivillighet, er det ingen grunn til å bruke tvang, med de tilleggsbyrder dette representerer for pasienten.

Urovekkende

VGs undersøkelse går ikke inn de enkelte tilfeller av tvangsbruk, og vi har ikke noe grunnlag for å påstå at det er begått overgrep på individnivå. Men det totale bildet er urovekkende, og mangelen på oversikt gjør at det er lett å anta, om så på statistisk grunnlag, at misforholdet mellom innrapporterte saker og faktisk bruk av tvang kan skjule skjebner der det dreier seg om mennesker som aldri skulle vært lagt i remmer eller behandlet mot sin vilje.

Det er neppe vrang vilje fra behandlingsmiljøene, eller forsøk på å underslå informasjon som gjør at Helsedirektoratet ikke aner hvor utbredt anvendelsen av tvang i realiteten er. VG har fått alle tall vi har etterspurt. Det er tvert i mot åpenheten fra de psykiatriske klinikkene som har gjort at vi kan påvise et avvik på omtrent tusen tvangsvedtak.

Mangel på rutiner

Poenget er at ingen har kjent til hvor ofte og hvor mange pasienter som legges i belter ved norske sykehus. Det viser en opplagt mangel på rutiner, på kontroll og i siste instans et bekymringsfullt fravær av rettssikkerhet. Med slike mørketall er det overveiende sannsynlig at det finnes eksempler på tvangsbehandling som ikke burde ha funnet sted. Studier viser at opp til 30 prosent av dem som blir innlagt med tvang kan oppleve alvorlige stressreaksjoner, fremholder psykiatriprofessor Tor K. Larsen i Stavanger Aftenblad.

Høie: For mye tvang

Helseminister Bent Høie (H) har tidligere ment at det brukes for mye tvang i norsk helsevesen, og uttalte nylig til Aftenposten at «det er lettere å velge tvang enn å velge bort tvang». Overfor avisen eksemplifiserer han det slik: «Mangelfull tvangsbruk kan føre til tilsynssak. Unødvendig tvangsbruk får sjelden konsekvenser.»

Virkeligheten er nok mer nyansert enn statsrådens spissformulering, men siden verken helsebyråkratiet sentralt eller sykehusene har bidratt til noen troverdig oversikt over bruken av tvangsmidler, kan vi dessverre ikke stole på noen av dem. Først når det reelle omfanget er kjent kan myndighetene og fagmiljøene kunne enes om en virkelighetsoppfatning som harmonerer med fakta og ikke bare hva den ene eller den annen leir anser som sant.

YNGVE KVISTAD

Les også

  1. Kommentar: Det handler om å leve

    Psykiatrien er blitt en gjenganger i mediene. Enten ved at det er for lite av den, eller så altfor mye.
  2. Psykiatri på anbud

    SANDVIKA (VG) Kommersialiseringen av det psykiske helsevesen har en pris som ikke kan måles i penger.
  3. Psykiatrien svikter - igjen

    Et av Norges fremste fagmiljøer innen psykiatrien er vedtatt nedlagt. Mandag 10.
  4. VG mener: Styrk psykiatrien

    Skiftende regjeringer har de siste to tiårene vært krystallklare på én ting: psykisk helsevern skal ha et løft som…
  5. Styrking av psykiatrien

    Helseminister Ansgar Gabrielsen lovet i VG i går at statsbudsjettet vil inneholde tidenes største satsing på psykisk…
  6. Høie om Gaustad-saken: – Utfordrer oss på hvor grensene skal gå

    I to år har kvinnen levd med beltene på Gaustad sykehus. Helseminister Bent Høie tror mange vil ha sympati med hennes…
  7. Ketil Lund: Høyesterett burde prøvd Gaustad-saken

    Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund mener det burde vært en selvfølge at den tvangsinnlagte kvinnen på Gaustad fikk…
  8. Advokat om Gaustad-saken: – Beltebruken må granskes

    På Gaustad sykehus har en kvinne vært beltelagt hele eller deler av døgnet i to år.
  9. Har vært kvinnens psykiater i fire år: Slik forklarer han beltebruken

    For to år siden tok psykiater Gunnar Henden avgjørelsen: kvinnen skulle holdes i belter gjennom hele døgnet.
  10. Etikkprofessor: «Må kunne spørre oss hva det er vi redder henne til»

    Psykiatrien bør utfordres på de etiske debattene om livskvalitet og tvang, mener noen av Norges fremste eksperter…
  11. Åpner tilsynssak mot Gaustad sykehus

    Fylkeslegen vil granske Gaustad sykehus i Oslo etter VGs saker om kvinnen som har vært beltelagt over to år.
  12. 50 tilsyn – ingen reaksjoner på beltebruken

    De siste to årene har kontrollkommisjonen vært på rundt femti tilsyn ved Gaustad sykehus uten å reagere på belteregimet…
  13. Europarådets torturkomité: – Ikke hørt om liknende sak i nyere tid

    STRASBOURG (VG) De europeiske menneskerettstoppene i Strasbourg beskriver saken til den norske kvinnen på Gaustad som…
  14. Et spørsmål om liv og død

    En ung kvinne har ligget bundet i reimer på Gaustad sykehus i to år. Hennes eneste ønske er å få dø.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder