UGREI GUTTEKLUBB: – Det siste året er flere av toppsjefstillingene i tunge norske selskaper blitt ledige. Det manglet ikke gode kvinnelige kandidater til å etterfølge Helge Lund i Statoil, Jon Fredrik Baksaas i Telenor og Jørgen Ole Haslestad i Yara. Toppjobbene gikk til Eldar Sætre, Sigve Brekke (bildet) og Svein Tore Holsether, skriver Marte Gerhardsen. Foto:Helge Mikalsen,VG

Debatt

Hvor ble det av alle kvinnene?

Skal vi øke andelen kvinnelige ledere i næringslivet må bedriftene tvinges til å sette klare mål, og de må måles på hvorvidt de lykkes. Dersom bedriftene ikke leverer, må det få konsekvenser for dem som sitter i styrene.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

MARTE GERHARDSEN, leder i Tankesmien Agenda

I går ble det kjent at Oljefondets nye ekspertutvalg består av seks menn. Det er bare det siste eksempelet i rekken som viser hvordan kvinner kvoteres ut av viktige posisjoner i og for norsk næringsliv. I fjor ble Norge kåret til et av verdens mest likestilte land av World Economic Forum. Vi er blant landene med høyest kvinnelig yrkesdeltakelse i hele OECD-området. Mange når også til topps. I politikken er 41 prosent av lederne kvinner.

Privat og offentlighet

Marte Gerhardsen. Foto:Agenda.,

I næringslivet er situasjonen en helt annen. Kvinneandelen i toppledelsen er skarve 13 prosent. Aftenposten skrev i vår at ingen av de 60 største selskapene på Oslo Børs har en kvinne på topp. Bare seks prosent av landets børsnoterte bedrifter ledes av en kvinne. Det siste året er flere av toppsjefstillingene i tunge norske selskaper blitt ledige. Det manglet ikke gode kvinnelige kandidater til å etterfølge Helge Lund i Statoil, Jon Fredrik Baksaas i Telenor og Jørgen Ole Haslestad i Yara. Toppjobbene gikk til Eldar Sætre, Sigve Brekke og Svein Tore Holsether.

Staten utmerker seg ikke i positivt som eier. En undersøkelse Dagens Næringsliv har gjort viser at det bare er kvinnelige toppledere i fem av de til sammen 47 selskapene staten har betydelig eierandel i. I Statoil, Mesta, Nammo og Statkraft var det i desember 2014 bare én kvinne i toppledelsen. NSB hadde null kvinner i konsernledelsen. Kun to av ti styreledere i de største statlige selskapene er kvinner.
Vi havner på 50. plass i en oversikt ILO har laget over lederkjønnsbalansen, langt bak en rekke andre land. Vi har 32 prosent kvinnelige ledere på alle nivåer i offentlig og privat sektor, det er mindre enn USA (42,7 prosent), Island (39,9 prosent), Sverige (35,5 prosent) og New Zealand (40 prosent). På de fem første plassene ligger Jamaica, Colombia, Saint Lucia, Filipinene og Panama med rundt 50-60 prosent kvinnelige ledere.

Udaterte holdninger

Hvorfor det er slik, er tilsynelatende et mysterium. Det er lenge siden jentene ble flertallet i høyere utdanning. Men holdninger i næringslivet og likestilling hjemme står fortsatt i veien. I vår gjorde vi et eksperiment sammen med Markedshøgskolen: 100 studenter fikk presentert et identisk case om en ambisiøs leder. Halvparten leste om «Hanna», mens den andre halvparten leste om «Hans».

Resultatet? Studentene likte Hanna dårligere enn Hans, og syntes Hanna var enn dårligere leder enn Hans, til tross for at den eneste forskjellen mellom dem var navnet. Mens kvinner vurderte Hans og Hanna likt, vurderte menn Hanna langt mer negativt enn Hans. Manglende likestilling på hjemmebane bidrar også til problemet: Kvinner tar mest ansvar når de får barn, og velger bort karrieren. Dette skjer ofte når man er mellom 30-40 år, nettopp da grunnlaget for en framtidig lederkarriere legges.

LES: Menn som ikke liker karrierekvinner

Så hva gjør vi? Både bedriftene og myndighetene kan gjøre en hel del. Bedrifter må sette seg mål for kjønnsbalanse. Så må de måles på oppnåelsen, og dersom de mislykkes må det få konsekvenser. Et av de viktigste punktene knytter seg til den såkalte aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillingsarbeidet. Den pålegges arbeidsgivere gjennom Likestillingsloven. I dag brytes dette regelverket over en lav sko. Lovverket bør også gjøres mer konkret.

Lære av erfaringer

Vi har invitert en rekke bedriftsledere til å komme med sine egne erfaringer om hva som fungerer. Flytoget har i dag femti prosent kvinner i ledelsen, og leverer bedre resultater enn noensinne. Uten unntak oppgir disse bedriftslederne at de har et forretningsmessig rasjonale som årsak til arbeidet for likestilling: En bedrift trenger de beste talentene for å lykkes best mulig.

Mange bedrifter tar gode grep. DNB har for eksempel mål om 40 prosent kvinner på de fire øverste ledelsesnivåene. Det har gitt resultater. Telenor Norge er opptatt av å utvikle gode talentdatabasert og internrekrutterer i størst mulig grad. Mange bedrifter sier tilbud om fleksibel arbeidstid gir resultater.
Bedriftene bør samarbeide bedre om likestilling, og lære av hverandres erfaringer. Et annet godt krav er å bruke rekrutteringsbyråer som leverer på mangfold og kjønnsbalanse. Er kravene til lederens kompetanse formet etter hva man faktisk trenger, eller hvordan forrige leder var?

Lovfestet kjønnsbalanse

Der staten har eierandel har vi tre forslag:

• Lage en detaljert rekrutteringsstrategi for å tiltrekke seg kvinnelige talenter

• Øke andelen kvinnelige styreledere i de ti største statlige selskapene

• Utvide statens prinsipper for god eierskapsstyring til også å gjelde mål om likestilling.

Dessuten bør næringsministeren bruke sin eiermakt til å kaste styrer som ikke leverer i henhold til dette.

Vi håper innføring av måltall for andel kvinner på ledernivå i norsk næringsliv vil gi resultater. Hvis ikke bør vi få på plass et lovfestet et krav om kjønnsbalanse i konsernledelsen i alle allmenne aksjeselskaper, minimum 40 prosent representasjon av begge kjønn. Her er det en betydelig utfordring knyttet til EUs regelverk om likebehandling. Vi mener likevel Norge bør forsøke å påvirke EU i mer retning av mer forpliktende arbeid for likestilling.

Myndighetene kan og bør ikke bestemme hvem som skal rydde mest hjemme eller når kvinner skal bli gravide. Men myndighetene kan og bør stille krav knyttet opp til velferdsgoder vi som fellesskap tilbyr og betaler for. Derfor bør Norge snarest gjeninnføre tredeling av foreldrepermisjonen og avvikle kontantstøtten.

Ikke minst handler dette om å vise barn av begge kjønn at de har akkurat de samme mulighetene og kan forfølge de samme interessene. Gode rollemodeller er avgjørende fra tidlig alder. Mødre som jobber er forbilder for sine barn, både gutter og jenter. Dersom alle arbeidstakere med barn, både kvinner og menn, hadde tatt sin del av ansvaret ville konkurransevilkårene blitt likere. Det kan vi alle bidra til.

Les også

  1. Slik bekles ordfører-Norge av menn

    Før var det null. Så dukket det opp én kvinnelig Frp-ordfører, etterfulgt av en til.
  2. Vil krysse frem kvinnelige politikere

    To av tre navn på valgseddelen 14. september er menn. Bruk rødtusjen og kryss damene frem, oppfordrer aktivist Susanne…
  3. Gutta boys styrer på

    Utnevnelsen av Sigve Brekke som konsernsjef i Telenor har utløst en ny debatt om den skjeve utvelgelsen av toppsjefer i…
  4. Kritiserer kvinneandelen i regjeringen: - Dobbeltmoralsk

    Næringsminister Monica Mæland (H) krever at styrene i statlige selskaper oppfyller kravene til kjønnsbalanse.
  5. Snøfokk og vanskelig sikt skaper drama i Finnmarksløpet

    Deltagerne i Finnmarksløpet sliter nå med ekstrem motvind og snøfokk.
  6. Kommentar: La Pippi beholde pappa

    NRK vil klippe bort «Pippi-rasismen.» Det er nok best å la være.
  7. Kommentar: Stille før stormen?

    Stoltenberg-epoken er over. Nå kommer Støre-epoken - eller en ny opprivende maktkamp i Ap.
  8. Det går ikke med et flertall kvinner i sentralstyret: Blir i Ap-ledelsen fordi han er mann

    Fagforbundets nye leder, Mette Nord, skulle etter planen inn i sentralstyret i Ap.
  9. - Jeg ble kvotert inn i politikken. Jeg unner ingen den følelsen.

    Det kommer ingen nye regler om kjønnsbalanse i arbeidslivet under likestillingsminister Solveig Horne (Frp).
  10. Freder kjønnskvoteringen i næringslivet

    Regjeringen er imot kjønnskvotering. Likevel vil ikke næringsminister Monica Mæland (H) røre ved kravet om 40 prosent…
  11. Medaljens bakside

    Elise Toft(23)har som første kvinne fått Forsvarets innsatsmedalje for heroisk innsats.
  12. Mannetungt blant statssekretærene

    Bare en av fire nyutnevnte statssekretærer i Erna Solbergs regjering er kvinner.
  13. Kun 1 av 4 gründere er kvinner

    DUBLIN/OSLO (VG Nett) Menn dominerer rekken av norske gründere. Silje Vallestad føler seg som en kuriositet i…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder