Kommentar

Toner blir storpolitikk

Av Per Olav Ødegård

Foto: TEGNING: ROAR HAGEN ,

Russere er forarget over Ukrainas bidrag til Melodi Grand Prix. I «1944» fremfører artisten Jamala en klagesang over krimtatarenes skjebne.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fire år gammel

Jamala synger om det som skjedde med hennes egen familie under Josef Stalins diktatur, men i Moskva oppfattes dette som en protest mot den russiske anneksjonen av Krim mer enn 70 år senere.

Hun kan ikke vente seg poeng fra den russiske jury, men kanskje desto flere fra andre naboland i øst.

Se Jamala fremføre «1944» her!

Overgrep

Jamala, som selv tilhører den hovedsakelig muslimske minoriteten tatarene, synger om det sovjetiske regimets tvangsutsending av 250.000 krimtatarer i 1944. Hennes oldemor, fire sønner og en datter ble deportert av Stalin, mens mannen kjempet mot nazistene som soldat i den røde armé.

Jamala sier det er nødvendig å hente frem disse minnene, fordi krimtatarene er desperate og trenger støtte. Etter to år med oppstand, krig og indre uro vekket hennes sørgelige ballade gjenklang i Ukraina.

Komitéleder i den russiske Duma, Vadim Dengin, sier sangen er en fornærmelse mot Russland. En annen parlamentsleder, Leonid Slutsky, kaller det et politisk valg og visestatsminister Russlan Balbek på Krim sier Ukraina bruker sangen for å gi Europa «et falskt bilde av påstått trakassering av tatarer i det russiske Krim».

Historiske overgrep mot krimtatarene lar seg ikke bestride. Det passer ikke inn i russisk propaganda, men trakassering av krimtatarer pågår i dag og er godt dokumentert. Menneskerettighetene er under press på Krim, skriver Human Rights Watch, og det rammer ikke minst tartarene. Å kritisere de nye makthavere får konsekvenser. Aktivister er blitt arrestert, radio og TV stasjoner har måttet stenge og i mai stanset myndighetene en minnemarkering av deportasjonen i 1944.

Vanstyre

President Vladimir Putins anneksjon av Krim for to år siden slo godt an i et nasjonalistisk Russland. Men den russiske militære innblandingen i ukrainske utbryterregioner er et større sjansespill. I vestlige land undrer man seg fortsatt over hva Putin egentlig ønsker å oppnå.

Våpenhvile ble inngått mellom russisk-støttede opprørere og ukrainske regjeringsstyrker i det østlige Ukraina 1. september, omtrent samtidig med at Russland flyttet fokus og startet bombingen av Syria. Nå brytes våpenhvilen daglig, uten at frontlinjen flyttes.

Det er ikke åpenbart hva Putin ønsker å oppnå i Ukraina, bortsett fra å legge hindringer for at landet knytter seg nærmere til EU. Hvis Putins plan er en destabilisering av Ukraina er han i ferd med å lykkes, med god hjelp fra den ukrainske politiske elite.

Revolusjon

Det er politisk krise i Kiev, de mest reformvillige forlater regjeringskoalisjonen og det snakkes om oligarkenes motrevolusjon. Økonomien stuper og på Maidanplassen har paramilitære veteraner fra ytre høyre mobilisert i senere tid.

Det var revolusjonsstemning i Kiev for ti år siden etterfulgt av en ny folkereisning for to år siden. Ukraina har gjennomlevd store politiske omveltninger. Mange unge ukrainere demonstrerte for å knytte landet nærmere til EU, men en like sterk motivasjon var forbitrelsen over korrupsjon og fåmannsvelde. Noen rike og mektige styrte landet etter økonomiske egeninteresser.

Når massebevegelser tvinger gamle makthavere ut, lover nye ledere at deres første oppgave er å bekjempe korrupsjonen og gjennomføre omfattende politiske og økonomiske reformer. De ble applaudert av vestlige ledere som krevde handling. Men etter en tid gjenvinner de rike og mektige kontroll. Ukrainerne har de siste tiårene gjennomlevd perioder med oppstand, fulgt av dyp frustrasjon og resignasjon, før det på ny mobiliseres i gatene. Raseriet retter seg ikke bare mot egne politikere. I det siste er flere russiske banker i Ukraina satt i brann, i flere tilfeller av ukrainske nasjonalister.

Ikke politikk

Jaminas sang har politisk sprengkraft, mer enn 70 år etter tragedien hun beskriver. Sangene i MGP skal ikke inneholde politiske budskap, ifølge Den europeiske kringkastingsunionen (EBU).

Likevel har MGP utløst mange politiske kontroverser, som når Georgia i 2009 fikk beskjed om å endre teksten i Stephane & 3G's låt «We Don’t Wanna Put In». Det kunne forveksles med «We Don’t Want Putin, og striden endte med at Georgia trakk seg fra finalen.

Ingen trengte å forandre teksten i 1989 da Berlinmuren falt, Kjetil Stokkan sang om «Brandenburger Tor», Tyskland bidro med «Free to Live» og Østerrike presenterte «No More Walls».

Den siste ville ikke blitt en slager i år. Nå bygges nye murer overalt i Europa.

Les også

  1. Nær venn til VG om Russlands president: - Putin kan sikre fred og demokrati i verden

    MOSKVA (VG) – Vladimir Putin er mannen som kan skape en…
  2. Regjeringen i Ukraina overlevde mistillitsforslag

    Regjeringskrisen i Ukraina dro seg til et hakk da landets president ba statsministeren om å gå av.
  3. 2016 kan bli Putins år

    MÜNCHEN (VG) Russlands militære støtte til Assad i Syria ser ut som en suksess. Det er elendige nyheter.
  4. Avviser kald krig-beskrivelsen: Stoltenberg beskylder Russland
    for avtalebrudd

    MÜNCHEN (VG) Russland omgår og etterlever fortsatt ikke forpliktelser om å varsle sine militærøvelser, ifølge NATO-sjef…
  5. Solberg avviser ny kald krig

    MÜNCHEN (VG) Statsminister Erna Solberg (H) avviser uttalelsen fra Russlands statsminister Dimitrij Medvedev, om at…

Mer om

  1. Russland
  2. EU
  3. Melodi Grand Prix
  4. Ukraina
  5. Vladimir Putin

Flere artikler

  1. VG mener: Krisen truer EU

  2. Strengere tiltak mot menneskesmugling

  3. Fredsdrømmer i en hard virkelighet

  4. Tyrkia trekker i trådene

  5. Kommentar: Slaget om Storbritannia

Fra andre aviser

  1. Kreml jubler over Trump: Det viser at vestlig demokrati ikke virker

    Aftenposten
  2. Anja ble ett av 12.000 drapsofre i Russland

    Aftenposten
  3. Fem hindre som kan velte den massive returplanen

    Aftenposten
  4. Først ble russerne ranet av oligarkene. Nå tar oligarkbarna over.

    Aftenposten
  5. Aftenposten mener: Flyktningkrisen kan bli slutten for EU i sin nåværende form

    Aftenposten
  6. Et britisk-tysk samarbeid om sprikende mål | Nils Morten Udgaard

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder