bilde

Foto: Tegning: ROAR HAGEN VG

Kommentar

Brexit: et evig Shakespeare-drama

STRATFORD (VG) – Å være eller ikke være i EU, det er svaret, tenkte David Cameron.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det er tre år siden. Den britiske statsministeren kjempet for sitt politiske liv. Han lå dårlig an både på meningsmålingene og internt i det konservative partiet.

EU-skeptikerne i egne rekker hadde latt seg fyre opp av høyrepopulisten Nigel Farage som høstet applaus hos rurale velgere med sin Brussel-forakt. Nærmest i affekt lovte Cameron å holde folkeavstemning om EU innen tre år – hvis han bare ble gjenvalgt.

Akt én var god. Innfallet ga fornyet tillit. For første gang på nesten en mannsalder kunne en konservativ statsminister innta regjeringskontorene med rent flertall i parlamentet. Så skulle landet få avstemmingen sin, partiet ville samles om status quo – en tilstand, ikke boogiebandet – og alle kunne enes om at det hadde vært en fin EU-debatt.

Andre akt har vært en sammenhengende katastrofe.

VG-kommentar: « Slaget om Storbritannia: Cameron vs. Johnson»

Om tolv dager er det teppefall. Dersom et klart flertall av den britiske befolkningen mener øyriket skal fortsette som medlem i Den europeiske union, kan David Cameron puste ut med Hamlets ord i mente: «Et lettsindig innfall kan føre frem, der gjennomtenkte planer slår feil».

Men det kan like gjerne vente nederlag i finalen i det shakespearianske drama som utspiller seg i britisk politikk.

Unionen i spill

Det står om så mye mer enn tilknytningen til EU. De mest pessimistiske frykter at hele unionen er i spill om Storbritannia melder seg ut. Hvilke signaler vil det gi til misnøyebevegelser i øvrige medlemsland?

Andre har regnet ut hvor mange britiske arbeidsplasser som vil gå tapt – nærmere 800 000, ifølge finansdepartementet i London – og hvilken negativ effekt på økonomien en utmelding, såkalt Brexit, vil medføre.

Selv EU-motstanderne innser at pundet vil falle, at brutto nasjonalprodukt kan gå noe ned og at internasjonal business som er avhengig av fri tilgang til unionens såkalte indre marked kommer til å flytte ut. Men læll, som det heter på trøndersk. Alt vil være forbigående og lede til noe bedre, mener Brexit-leiren – nemlig full selvråderett og frihet fra Brussels tøysedirektiver om agurkens krumming og butte bananer

Magefølelsen

Håndtegner Hagen og undertegnede har tatt turen til William Shakespeares fødeby, Stratford-upon-Avon, drøye tre mil sørøst for Birmingham.

Her kom verdens største dramatiker til verden, og her døde han for nøyaktig 400 år siden. Hvis York er øyrikets historiske hjerte, er grevskapet Warwickshire Englands mellomgulv. Et egnet sted å søke britenes magefølelse forut for det tilstøtende EU-valget, men også optimal arena for å annamme de intriger, bakholdsangrep og fadermord som vi daglig bevitner i britisk offentlighet.

Det var også her Shakespeare skapte det lite flatterende uttrykket «små englendere», hyppig brukt av Brexit-motstanderne i kritikken av selvsentrerte briter som ikke evner å løfte blikket fra egne navler, og som dermed ikke ser Storbritannias plass i Europa.

Les også: «Britene tapte den industrielle revolusjon, men vant kulturrevolusjonen»

EU er en scene

– Blir det nei til EU 23. juni, flytter jeg til Spania den 24. sier Chris B. som vi møter på toget til Stratford. Han har en doktorgrad i IT og har etablert et nytt dataselskap. Tilgang til EUs indre marked er avgjørende. Toryene aner ikke hva de ødelegger, fnyser han.

At det er spenninger og rene motsetninger i et politisk parti, er ikke spesielt britisk, mener håndtegneren. Han har rett. Det er heller ikke særlig unikt at politiske ledere bues ut som løgnere, juksemakere eller svindlere.

Det spesielle er at statsminister Cameron kalles alt dette av navngitte ministre i hans egen regjering. Unektelig spesielt også hvordan profilerte aktører bruker EU-saken som scene for å fremme egen sak og person, og at ingen lar seg affisere av at bakspillet er så synlig.

Knapt noen tror for alvor at Boris Johnson, Londons fargerike eksborgermester, ønsker UK ut av EU. Men han vil inn i Nr. 10, statsministerboligen i Downing Street, og folkeavstemningen er hans mulighet til å skaffe seg nøklene. Samtidig ser euroskeptiske briter som ga sin stemme til EU-kritikeren Cameron at han omfavner Brussel nå som hans egen rolle står i fare for å bli strøket. Hvor troverdig er det vendepunktet?

Mistillit

Vel var regjeringen Brundtland splittet ved EU-valget i 1993, men statsrådene sto ikke med hver sin dolk og spilte ut innholdet i «Julius Cæsar». De intrigerte ikke mot sin leder med utilslørte hevnmotiver, satte opp politiske dødsfeller eller drev hverandre til vanvidd og gjensidige karakterdrap. EU-kampen i det konservative partiet er syntesen av maktbegjæret i «Macbeth», «Rikard III» og «Kong Lear», ispedd hevnmotivet i «Hamlet» og den giftige misunnelsen i «Othello».

Europaspørsmålet har splittet Toryene siden Churchills dager, og kostet i sin tid både Margaret Thatcher og John Major statsministerjobben.

For at David Cameron skal sitte trygt etter 23. juni trenger han å forankre Storbritannias EU-medlemskap med et 60/40 flertall i befolkningen. Hvis marginen blir mindre har en hard kjerne blant Camerons egne antydet mistillitsvotum.

Les også: «Tåke i kanalen – kontinentet isolert»

I landet uten nedskrevet grunnlov styres mange institusjoner av uskrevne regler. En sier at dersom 15 prosent av De konservatives parlamentsmedlemmer – for tiden utgjør det 50 representanter – skriver et signert brev til partiets såkalte 1922-komité, utløser det krav om tillitsvotum over statsministeren. I Westminsters korridorer vet «alle» at komiteen allerede har fått slike 25 brev. De eldste har ligget der siden Cameron ble partileder i 2005.

Disse kommer trolig fra gamle Toryer formet av partiets indre EU-bråk på '90-tallet, mens 221 av de konservatives 330 parlamentsmedlemmer ble valgt inn i 2010 eller 2015 og antas å ha større lojalitet til Cameron enn forbigåtte lorder og baroner som har vært bitre på partiledelsen helt siden Thatcher i 1990 utpekte John Major som sin etterfølger.

For David Cameron er utfallet av folkeavstemningen eksistensielt. Det er vinn, eller forsvinn. For Tory-partiet handler valgresultatet om å overleve pest i koleraens tid.

Statsministeren skulle helst vært 23. juni foruten. Han forregnet seg. Som Shakespeare forutså i Rikard II for mer enn 400 år siden:

«Det er for sent med alle gode råd, der viljen har gjort opprør mot forstanden.»

Flere VG-kommentarer: Følg VG Meninger

Les også

  1. Den norske løsningen

    Jeg tror pro-EU-kampanjen vinner i folkeavstemningen, men jeg er langt fra sikker, for vi lever ikke i normale…
  2. En tragedie og et mareritt

    Flyktning- og migrantkrisen er en humanitær tragedie. Den er også i ferd med å bli et politisk mareritt for Europa.
  3. Kommentar: Brexit kan smitte til andre EU-land

    Tilhengerne av et samlet Europa vil få en stri tørn om Storbritannia velger å forlate EU.
  4. Kommentar: Ryanair-sjefen snur: Advarer mot Brexit

    Tunge, saklige argumenter taler for at britene bør fortsette sitt EU-medlemskap, men Nei-siden har et fortrinn – den…
  5. Brexit-debatten kler av Norge og EØS

    Den britiske EU-debatten har klar relevans for norsk EU-debatt. Nye britiske utgreiingar viser at alternativa til EØS og…
  6. Kommentar: De unge avgjør britenes EU-valg

    Eurofile popartister og progressive rockeband med et bankende hjerte for Europa kan motvillig føre Storbritannia ut av…
  7. Kommentar: Borgerkrig på høyresiden

    EU-spørsmålet er ikke lenger en tikkende bombe i den britiske regjeringen.
  8. Boris' exit

    Maktkampen drar seg til i Tory-partiet og både Storbritannias og EUs fremtid står på spill.
  9. Yngve Kvistad kommenterer: Der David kjøpte ølet

    David Camerons trussel om «norske tilstander» dersom britene ikke godtar avtalen han har fått med EU, er talende.
  10. Kommentar: Camerons EU-skjebnedøgn i Brussel

    I dag starter EU-toppmøtet om Storbritannias fremtid i Den europeiske union.
  11. Farvel Europa

    Britisk utmelding av EU, Brexit, vil virke som en bredside mot en EU-skute som allerede har slagside.
  12. Europas skjebneår

    David Cameron advarer med Norge når britene spør seg: Brexit eller Bremain?
  13. Kommentar: «Tåke i kanalen – kontinentet isolert»

    Avisoverskriften fra første halvdel av forrige århundre speiler britenes historiske selvbilde.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder