Foto: Tegning: Roar Hagen , VG

Kommentar

Kommentar: Elefanten i handlingsrommet

Driftsutgiftene i Bjørvika gir anstrengt Oslo-økonomi

Byregjeringens etteranmeldte ja til nytt hovedbibliotek i Bjørvika lyder som et forskuttert nei til Munch-museet
«Lambda».

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Da stadsminister Raymond Johansen (Ap) og finansbyråd Robert Steen (Ap) for to uker siden sådde tvil om de rødgrønnes vilje til å ferdigstille Nye Deichman, bunnet det i deres egen tvil om kommunens evne til å bære kostnadene.

Ikke bare til biblioteket, men til det Steen omtalte som «prestisjebyggene i Bjørvika», altså Deichmanske og «Lambda».

Onsdag ettermiddag la byregjeringen Johansen 388 millioner kroner på bordet for å plugge regnskapshullet forgjengerne etterlot da bibliotekbudsjettet imploderte og rant ut i sjøvannet som har fylt den krevende byggetomten.

Les også: «Tung tids tall»

Nye kalkyler gir nå en prislapp på nærmere seks milliarder kroner for begge byggene. Det er betydelig mer enn det avgåtte byrådets kostnadsgaranti da prosjektene i sin tid skulle loses gjennom bystyret.

På et kommunalt investeringsbudsjett er ikke det en sum som nødvendigvis fratar rådmannen nattesøvnen. Alle som har kjøpt eller bygd hus vet at fast inntekt betjener gjeld, det er bare et spørsmål om nedbetalingstid.

Eiendomsskatt

Kalddusjen som det nye byrådet fikk da det inntok Rådhuset handlet ikke om initialkostnader. Det var oppdagelsen av de reelle driftsutgiftene for Bjørvika-byggene: en halv milliard i året. Ifølge Steen en sum som er tre ganger høyere enn det Oslo vil få inn samlet i eiendomsskatt.

Kommentar: «Nå er gode byråd dyre»

Som mange vil huske fra valgkampen var eiendomsskatt Raymond Johansens svar på hvordan et rødgrønt byråd – eller byregjering, som han selv sier – skulle finansiere sin uttalte satsing på skole, miljø, eldreomsorg og barnehager.

Selv med omprioriteringer på kommunebudsjettet de rødgrønne arvet fra sine forgjengere, vil det ikke være økonomisk armslag til å finansiere egne valgløfter dersom utgiftssiden låses til drift på dette nivået. Elefanten i handlingsrommet er «Lambda».

Og bakom synger en redusert oljeøkonomi, økte kommunale kostnader, høyere arbeidsledighet, stigende sosialutgifter, befolkningsvekst, flyktningkrise og andre forutsetninger som ikke var til stede da Oslo kommune prosjekterte de to kulturbyggene.

Kriseforståelse

For det Ap-dominerte byrådet har de siste par måneders økonomiske realitetsorientering handlet om hvordan kommunen kan løse gjeldskrisen i Bjørvika før den blir en likviditetskrise.

Ved å sette Nye Deichman i spill har Raymond Johansen & co. mobilisert en tydelig opinion for biblioteksatsingen. Budsjettsprekken på en halv milliard kroner, tre års utsettelse og gårsdagens blankosjekk for i det hele tatt å komme videre med byggingen, er en effektfull påminnelse om at dette er et løft som vil koste.

At Norge bygde vektige kulturinstitusjoner også før oljeøkonomien, får heller være.

I dette klimaet har byrådet maktet å skape en kriseforståelse hvor det implisitt ligger under at her må det velges. Ønsket fra alle hold har vist seg å være nytt hovedbibliotek. I 30 år har Deichman vært salderingspost. Nå er det bibliotekets tur. Det er det byen trenger, og det er det Bjørvika trenger for å få folk flest til Oslos dyreste og mest eksklusive bydel.

«Lambda»-garantist

Talende nok er folkefronten for «Lambda» tilsvarende taus. «Lambda» har aldri vært noe folkekrav. Bortsett fra ordfører Marianne Borgen (SV) er det ingen i dagens rådhus-regime som ønsket å flytte Munch-museet fra Tøyen til Bjørvika. Raymond Johansens dilemma er at SV var garantisten for «Lambda», og det tar seg ikke ut hvis han setter ordføreren i forlegenhet. Strategien synes å være at SV selv må komme til at de økonomiske vilkårene for «Lambda» ikke lenger er til stede.

Les også: Da SV gikk bak ryggen på Ap for å få Munch-avtale

Samtidig må Ap-falanksen imøtekomme virkelighetsforståelsen hos sine nye romkamerater. Miljøpartiet De Grønne, som har hjulpet venstrepartiene til makten, er tuftet på ideen om at havet stiger. De vil ha et grønt taktskifte og skal være «en pådriver for stadig mer miljøvennlige bygg». Hvordan skal de forsvare et energisluk av et høybygg ved en vannkant som angivelig skal krype et par meter oppover?

Omkamp

I den rødgrønne samarbeidserklæringen som Ap, MDG og SV signerte på Østmarkseteren 19. oktober 2015 står det i kulturkapitlet at «nytt Munch-museum skal fullføres». Nøyaktig hvor eller hvilket arkitektonisk konsept som skal realiseres, nevnes ikke.

Formuleringen er omtrentlig nok til at det Ap-dominerte byrådet med MDG og Rødts velsignelse, sanksjonert av den utrettelige «Lambda»-motstander Carl I. Hagen, kan reversere Bjørvika-beslutningen og flytte Munch-museet hjem igjen til Tøyen.

Det er en omkamp som stinker, men ikke verre enn det avgåtte byrådets manøvre for å hindre iverksettelse av det opprinnelige Munch-vedtaket fra 2005 da Oslo bystyre enstemmig gikk inn for å utrede nybygg ved dagens museum på Tøyen.

Dersom det blir utfallet kan et nytt museum åpne omtrent samtidig som det planlagte Bjørvika-bygget ville ha åpnet. Tøyen-tomten er allerede regulert for formålet, kommunen eier grunnen og selve prosessen med å reise et bredt bygg på land er langt enklere og tidsbesparende sammenlignet med et høyhus i sjøkanten. Byggekostnadene er stipulert til en halv «Lambda», og driftsbudsjettet omtrent en tredjedel av forventet Bjørvika-effekt.

Les VGs leder: «Bygg Deichman – avlys Lambda»

Ingen garanti

Under Deichman-pressekonferansen i går var imidlertid Raymond Johansen påpasselig med å poengtere at det forrige bystyrets «Lambda»-avgjørelse lå fast. Men noen garanti om at nytt Munch-museum vil bli reist i Bjørvika, det ville han ikke gi – det faste byggevedtaket til tross.

Det eneste han kunne garantere var at det kom til å bli en grundig gjennomgang og kvalitetssikring av alle prosjekter for å tilpasse dem kommunens økonomiske situasjon.

Det lyder ikke som en flyttemelding fra Tøyen, akkurat.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder