Debatt

Legene leker med ungdommers psyke

Når min 16 år gamle venninne på videregående sier at hun føler seg rusa på vei til skolen fordi hun går på sterke antidepressiva, men ikke får tilstrekkelig psykologhjelp, er det noe alvorlig galt med systemet.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

CHRISTIN AMALIE HENRIKSEN, bachelorgrad i utviklingsstudier med spesialisering i administrasjon- og organisasjonsvitenskap.

På ti år har antallet unge som sliter psykisk blitt fordoblet. Så mange som 22 prosent av norske jenter føler at de ikke strekker til, og sliter med emosjonelle problemer. Det søkes hjelp hos allmennleger som nå skriver ut antidepressiva til 34.000 jenter og gutter under 18 år. En økning ser vi også i bruken av sovemidler blant barn og unge. Det finnes lite forskning på denne typen medikamenter, og legemiddelindustrien kan ha skapt et feilaktig, positivt bilde av disse substansene.

Christin Amalie Henriksen. Foto: PRIVAT

Likevel blir piller løsningen for elever på ungdomsskole og videregående skole når de søker hjelp. Vet vi egentlig hva medikamentene kan gjøre med deres psykiske og fysiske helse? Unge i Norge sliter psykisk, og de fortjener en behandling som fungerer. Det som parallelt med de psykiske vanskene også er fordoblet, er bruken av antidepressive legemidler. I 2014 brukte 7 prosent av alle 17 år gamle jenter slike medisiner. Det er kanskje en logisk utvikling, tenker du, ettersom bruken av legemidler vil øke simultant med økningen i sykdom. Men når det gjelder psykisk helse, trenger det da å være slik?

Substanser har gjennom historien vist seg å ha en «livssyklus», der deres rolle kan utvikle seg fra å være hyppig brukte legemidler til å gjennomgå sterkere reguleringer og ende opp som forbudte substanser på narkotikalisten.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

I studier på antidepressive legemidler fokuseres det som oftest på korttidsvirkningene. Effekten av lang tids bruk av antidepressiva finnes det lite forskning på. Det finnes for eksempel en usikkerhet rundt bivirkningene, og noen mener at medikamentene kan øke risikoen for selvmord. I tillegg publiseres det flere forskningsrapporter som har positive resultater til fordel for de antidepressive medikamentene, enn det publiseres studier med negative resultater. Studier med ufordelaktige resultater for preparatene blir rett og slett ikke publisert. Dette er på grensen til tilbakehold av informasjon, og det skaper en risiko for at det presenteres et feilaktig bilde av virkningene av disse stoffene som er til fordel for industrien som produserer preparatene. I tillegg får legen hovedsakelig sin informasjon om substansene fra legemiddelindustrien selv.

I 2016 konkluderte en forskningsrapport fra tidsskriftet Psychotherapy and Psychosomatics med at kognitiv terapi alene har mye bedre effekt på pasienter med sosial angst, enn det medisiner eller en kombinasjon av de to har. En rapport fra Vidensråd for Forebyggelse kom i 2015 fram til at terapi var minst like effektivt som medisiner også når pasienter hadde søvnproblemer. Forskerne som utga rapporten mente at kun svært få pasienter burde få sovemedisin, og at de kun burde få det i korte perioder. Det ble presisert at medisinene ikke er særlig effektive da de ikke løser det underliggende problemet. Bruken av sovemedisin blant unge er også fordoblet det siste tiåret.

Les også: Til de eldre: Bytt liv med meg i en uke!

Slutter man på medisinene er det mulig man havner tilbake i samme tilstand som før medisineringen. Noen utvikler også en toleranse for medikamentene, og de mister virkningen. Hvis man ikke trapper ned bruken før man slutter på medisinen vil det kunne få alvorlige konsekvenser i form av psykiske og fysiske reaksjoner. Forskning fra 2015 viser at pasienter som slutter med antidepressiva kan få angst, depresjoner og selvmordstanker.

Professor i sosialmedisin, Per Fugelli, skrev en gang i en kronikk at uten tillit mister legen selve grunnlaget for sin profesjonelle autonomi. Tilliten til legen og tilliten til systemet blir svakere når man får et inntrykk av at legen velger letteste utvei i stedet for å gi ungdom et skikkelig behandlingstilbud som først og fremst tar for seg de underliggende problemene. Når min 16 år gamle venninne på videregående sier at hun føler seg rusa på vei til skolen fordi hun går på sterke antidepressiva, men ikke får tilstrekkelig psykologhjelp, er det noe alvorlig galt med systemet.

Samtidig er det mangel på psykologer i Norge, og ventetiden kan være enormt lang. Unge som oppsøker hjelp kan risikere å måtte vente så lenge som i et halvt år før de får det. Det er uholdbart. De blir gjerne tilbudt medisin mens de venter, og de fortsetter ofte på denne i lengre tid. Det er derfor tydelig at vi trenger flere psykologer og et mer effektivt system.

Hvis bruken av slike medikamenter skal gå ned, og dersom de som søker hjelp skal få en grundig behandling som virker i det lange løp, må systemet endres slik at den enkle utveien blir samtaleterapi og psykologhjelp som i all hovedsak er mer effektiv og trygg. De negative effektene og bivirkningene av substanser som påvirker hjernen til unge nordmenn må det snakkes høyere om. Medisinene må ikke ufarliggjøres. Mange av artiklene som blir publisert med psykisk helse som tema har overskrifter som «slår alarm», og «praksisen må endres». Men skjer det noen forandring? Allerede i 2013 var Norge på Europa-toppen i bruk av antidepressiva. Dette til tross for at FN har kåret Norge til verdens lykkeligste land.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder