Mat-trenden som tømmer lagrene

Trendmat og markedets jernlov

ODA RYGH, kommentatorOm du har vært på YouTube, må du ha sett dem. De snedige oppskriftene i videoformat der man lager nye vrier av bakverk eller litt fancy frokost osv.Og hva er ofte en vital ingrediens som løfter det hele? Jo, det er bacon. Sandwich, med ekstra bacon, «meatloaf», pakket i bacon, og i ett minneverdig tilfelle et romantisk valentinsdagsmåltid bestående av lammehjerter pakket i bacon og sjokolademuffins med karamelliserte kyllinghjerter i. Med baconstrø. Jenter liker som kjent hjerter og sjokolade. Sjangeren blir lett foraktelig referert til som «delingsbeken» av visse grupper på nett. Og de har et poeng.

Nettmote

Bacon er blitt et slags symbol på den andre typen «internettsavvy» unge personen. Den motsatte av dem som spiser quinoa og avokado (selv om dette nok er et kunstig skille. Gjør gjerne et søk etter avokado pakket og stekt i bacon). Dette er delbare saker. Hedonisme. Motkulturell usunnhet i helsismens tidsalder.

Og reklame og trend fører til etterspørsel. Her gjelder markedets jernlov: Denne uken har det blitt meldt prisøkning både på bacon og melkefett i USA og internasjonalt. Smør er blitt helsefrikjent. Nå må restaurantene kanskje øke prisene. Fryselagrene begynner å tømmes.Les også: Slik skal de hindre ny smørkrise

Det er litt lett å påpeke hva slags i-landsproblemer dette er. Smør og flesk liksom.

Etterspørsel

Men i-landsproblemer er ikke bare i-landsproblemer. La oss ta Mexico: Etterspørselen etter avokado internasjonalt har økt profitten på avokadodyrking nok til at det fortrenger annet landbruk. Og ikke bare det: det er blitt lukrativt å hugge ned skog ulovlig for å få plass til fler avokadoplantasjer. Det tiltrekker seg annen kriminalitet også. Mer og mer av den meksikanske avokadobusinessen er kontrollert av et narkokartell.

Mafiaen er ikke bare på en mattrend. Olivenolje skal gjerne være italiensk og «Extra Virgin». Dette har ført til at olivenoljeforfalskning er blitt stor business for den italienske mafiaen. Imens quinoaen, det proteinrike frøet fra Andes, også er omstridt. Det er hevdet både at bøndene i Peru fikk det bedre, men også at de fattige ikke lenger hadde råd til motekornet, som er essensielt i deres diett...

Det er som vanlig greiest å være rik i møte med markedskreftene, og å kun måtte betale litt ekstra for smør på flesk.