Foto: TEGNING : ROAR HAGEN

Leder

En internasjonal vekker

Brannen i Notre-Dame er ufattelig. Ikke bare omfanget av tragedien; det kulturhistoriske tapet og ødeleggelsen av et sentralt kirkebygg i Europas historie. Det ufattelige er også dette: Hvordan kunne det skje?

Hvorfor hadde Frankrikes fremste katedral i 2019 en brannsikring som ikke maktet å hindre at en ulykke utviklet seg til full katastrofe?

Det er ikke tid for å jakte syndebukker, eller fordele skyld. Undersøkelser vil vise hvordan brannen oppsto, og forhåpentlig forklare hvorfor 859 års kirke- og kulturhistorie ble flammenes rov i løpet av kun timer.

Brann er det forvaltere av kulturminner frykter aller mest. Mange andre former for ødeleggelse resulterer i noe som kan repareres, eller bygges opp igjen nokså nøyaktig slik det var. Men ild fortærer. Det som har brent opp er ikke mer.

les også

859 år opp i flammer

Slik må katastrofebrannen i Paris bli den siste og endelige vekker til alle verdens myndigheter som har ansvar for uerstattelige byggverk. Når ulykken er ute, er det gjerne for sent. Også Norge har verneverdige bygninger og strukturer som ikke har tilstrekkelig brannsikring. Nasjonalklenodier som Nidarosdomen og trehusbebyggelsen på Røros er langt på veg sikret så godt det lar seg gjøre, men mange bevaringsverdige kirker er ikke det.

les også

Dette står igjen etter brannen i Notre-Dame

I Norge er det nettopp disse kirkebyggene som burde vært underlagt særlig sikring. For oss har kirker en egen verdi utover den religiøse betydning. Det er historisk betinget. Kirkene tilkjennegir vår åndelige og politiske tilslutning til den europeiske kultur. Gjennom den kristne tros utbredelse vokser den nedskrevne og dermed kjente historie frem. Kirkebygningene representerer materialiseringen av en sivilisasjon. Det er et faktum, uansett hva man tror, eller ikke tror.

les også

Slik ser det ut på innsiden av Notre-Dame

Å ta vare på kirkebygg er derfor et felles ansvar hvor historiske og kulturelle forpliktelser må sees i en større sammenheng, uavhengig av bygningens primærfunksjon. I fravær av eget kongehus, adelskap og aristokrati ble norske kirker gjennom flere hundre år oppdragsgiver, arena og galleri for viktige deler av nasjonens materielle kunst- og kulturhistorie. Kirken som institusjon var tilnærmet enerådende som bestiller av større bygge-, dekorasjons- og utsmykningsoppgaver. I Norge er kirkene som kulturminner derfor særdeles viktige.

les også

Varslet i forrige uke: – Notre-Dame kan kollapse innen ti år

Reaksjonene på branntragedien mandag kveld, ikke minst på sosiale medier, viser at hendelsen gjør dypt inntrykk, også på mennesker som hevder å være ikke-troende. For mange vil dette handle om Notre-Dames ikoniske rolle, arkitektoniske betydning og kulturelle relevans. Dypest sett handler det likevel mest om katedralens særstilling i vår felles historie, et bindeledd til det som var og en budbringer mellom før og nå. Et fysisk uttrykk som Notre Dame reflekterer menneskehetens kontinuitet og ukuelige vilje. Derfor vil den også bli bygd opp igjen.

les også

Kommentar: Folkets kulturhus forfaller

les også

Samles for å se Notre-Dame brenne ned

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder