DEBATT: Om kjønnsbekreftende behandling. Foto: iStock

Debatt

Informert samtykke ved medisinsk kjønnsbekreftende behandling?

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid med faglig forsvarlighet og gi omsorgsfull hjelp. De siste ukene har det vært omfattende debatt om Helsedirektoratets nye retningslinje for helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

KIRSTI MALTERUD, Professor emerita (allmennmedisin), Universitet i Bergen

Mest oppsiktsvekkende er kommentarene fra Folkehelseinstituttet og medisinske ekspertmiljøer som karakteriserer retningslinjen som uforsvarlig.

Retningslinjen anerkjenner at kjønnsinkongruens er mangfold som ikke i seg selv er sykdom. Samtidig anerkjennes utfordringene for dem som opplever motsetninger mellom kjønnsidentiteten og det medfødte biologiske kjønnet. Dette gir godt grunnlag for omsorgsfull hjelp.

Mange personer med kjønnsinkongruens søker bistand fra helsetjenesten i form av støtte, rådgivning, utredning og oppfølging. Ikke sjelden står medisinsk kjønnsbekreftende behandling med hormoner og kirurgi på ønskelisten. Retningslinjen omtaler utredning og behandling og anbefaler desentralisering av slike helsetjenester.

Men vet leger og pasienter nok om gevinster, risiko og langtidsforløp ved slik behandling til at dette blir faglig forsvarlig?

les også

Dramatiske kjønnsskifter

Retningslinjer som skal sikre forsvarlighet og kvalitet i helsetjenesten pleier alltid ellers å ta utgangspunkt i solid og oppdatert faglig kunnskap. Normalt bygger Helsedirektoratets anbefalinger på grundig gjennomgang av kunnskap sammenfattet og kvalitetsvurdert av Folkehelseinstituttet.

Kritikken fra Folkehelseinstituttet er godt begrunnet, fordi kunnskapsgrunnlaget for denne retningslinjen er usedvanlig svakt. Det finnes nesten ikke forskning av vanlig metodisk standard om effekter, bivirkninger og langtidsforløp ved medisinsk kjønnsbekreftende behandling.

Det lille som foreligger, omfatter pasienter med binær kjønnsinkongruens som har gjennomgått full kjønnsskiftebehandling under diagnosen transseksualisme (F64.0). I dag søker også personer med ikke-binær kjønnsinkongruens medisinsk behandling med hormoner eller kirurgi i varierende omfang og kombinasjoner. 

Personer med kjønnsinkongruens opplever motstand og minoritetsstress som øker risikoen for psykisk sykdom og selvmordsatferd. Men kunnskapsbasert praksis av normal standard krever mer enn enkeltstående studier av utvalgte grupper. Forhåpninger og forventninger gir ikke forsvarlig grunnlag for behandling som ikke kan tilbakestilles.

les også

Misvisende om kjønnsbekreftende behandling

Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon. Behandling som leder til irreversible forandringer stiller særlig høye krav til informert samtykke. Dersom legene hadde kunnskap om at behandlingen var effektiv og trygg, ville grunnlaget for informert samtykke vært akseptabelt.

Men ved medisinsk kjønnsbekreftende behandling blir dette illusorisk, fordi ikke engang legen har tilstrekkelig grunnlag til å gi voksne pasienter nødvendig informasjon. Fastlegen kan spille en viktig rolle i innledende utredning, støtte og senere oppfølging, men har ikke kompetanse som ivaretar informert samtykke ved denne typen behandling. Derfor er det spesielt uheldig å desentralisere så mye av behandlingen som Helsedirektoratet nå anbefaler.

Personer med kjønnsinkongruens er en sårbar og utsatt gruppe med krav på faglig forsvarlig helsehjelp basert på informert samtykke. Behandlingen må bygge på forskning som kartlegger behandlingseffekter, bivirkninger og langtidsforløp i systematiske studier. Uten dette kan helsetjenestens bidrag gjøre vondt verre.

Mer om

  1. Kjønn
  2. Kropp
  3. Folkehelseinstituttet

Flere artikler

  1. Misvisende om kjønnsbekreftende behandling

  2. Dramatiske kjønnsskifter

  3. Et halvt år med corona

  4. Pluss content

    Slik halverte Lasse (49) vekten

  5. Roy (84) forlanger munnbind på hjemmesykepleierne: – Jeg vil leve litt lenger

Fra andre aviser

  1. Personer med kjønnsinkongruens sikres et helhetlig tilbud

    Aftenposten
  2. Strid om nye retningslinjer for transpersoner. Uforsvarlig, sier FHI. FHI har misforstått, svarer helsedirektøren.

    Aftenposten
  3. Helsedirektoratet kommer med uforsvarlige retningslinjer for kjønnsinkongruens

    Aftenposten
  4. Helsedirektoratet svarer om ny retningslinje om kjønnsinkongruens: Vi har lyttet til fagfolk

    Aftenposten
  5. Uforsvarlig ny retningslinje for behandling av kjønnsinkongruens

    Aftenposten
  6. Kjønnsskifte hos fastlege er ingen god idé

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no