Ap-leder Jonas Gahr Støre ønsker at alle barn skal få et skolemåltid bestående av brødskiver og pålegg. Det er uklart både hva forslaget vil koste og om gratis skolemat vil bli en vinnersak for Ap. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Kommentar

Må smøre brødskiva si sjøl

Ingen sier nei takk til gratis lunsj. Likevel sliter politikerne med å gjøre skolemat til en vinnersak.

Tone Sofie Aglen
Kommentator

Skolemat er igjen ett av valgkampens heteste tema - 14 år etter at SV-leder Kristin Halvorsen serverte laks og kylling til skolebarn og lovet gratis skolemat. Etter åtte år med rødgrønn regjering var det ikke mange smulene som ble innfridd. Litt gratis frukt og grønt, som Solberg-regjeringa raskt fjernet. Frukten var ingen umiddelbar suksess. Mange steder lå det epler og appelsiner strødd. Barna var ikke nødvendigvis overbegeistret over å få en appelsin.

Nå er det Ap-leder og tidligere regjeringskollega Jonas Gahr Støre som løfter fram skolematen. Ap har vedtatt at alle barn skal tilbys et skolemåltid hver dag, og at dette skal bli gratis på sikt. I valgkampen har Støre utvidet dette til også å gjelde den videregående skolen. Svenske tilstander blir det likevel neppe. Det er brødskiver og pålegg som står på menyen. Og havregrøt.

Skolemat er en idé som er vanskelig å ikke like. Vi har alltid vært litt misunnelig på svenskenes varme lunsj. For mange foreldre er det en drøm å slippe å smøre matpakker hver morgen. Ikke sjelden blir den gjenglemt på kjøkkenbenken. Hvor mange ganger har man ikke ryddet sekken for mugne matbokser, svarte bananer og sur kakao?

At et sunt og godt måltid både skaper trivsel og helse er det vanskelig å finne argumenter imot. Det kan også utjevne sosiale forskjeller og gi bedre vaner. Som med alt annet er det forskjell på matpakkene foreldrene sender med de håpefulle. Noen får ikke mat i det hele tatt. I tillegg kommer den x-faktoren at ungene ofte glemmer, ikke har tid til å spise eller helst vil løpe på butikken for å kjøpe cola og osteloff. Likevel, ingen er vel egentlig i mot gratis mat. Hva er da problemet?

les også

Hvem kan samle landet igjen?

Støre gjør samme tabben som Halvorsen i sin tid gjorde. En ting var at selve maten som ble servert hadde en helt annen prislapp enn det som ble oppgitt. Mer alvorlig var det at de i den forlokkende prislappen hadde glemt å regne inn penger til kokker, utstyr, ombygging av skoler etc.

Aftenposten har sett nærmere på Aps løfter, og de virker ikke helt realistiske. De tar stort sett bare høyde for råvarekostnader. En ting er at det også trengs noe utstyr. Det mest kritiske er likevel at skolene sjelden er bygd for å servere mat til så mange. I Norge har matpakka lange tradisjoner. Min onkel var siste generasjon som bodde på internatskole på fastlandet annenhver uke. Da ble ungene allerede fra første klasse sendt avgårde på skolen med ei tine mat og hvert sitt spann melk. Melka ble surere og surere for hver dag som gikk, og brødet hardere. Pålegget var for det meste sukker. Tiden for den type matpakkeekstremisme er heldigvis forbi.

Lærerne er også ganske lunkne til skolemat. Det skyldes neppe at de ikke liker tanken, men de vet at maten ikke lager seg sjøl. Og det gjør definitivt ikke oppvasken. De frykter at de selv skal bli pådyttet flere oppgaver.

Ap trenger sårt prosjekter og visjoner som kan løfte partiet. Skolemat kan bli et slikt prosjekt, men det virker som de ikke helt tror på det selv. Isåfall burde de foreslått en skolematreform med den kostnaden og de følgene det har. Høyre parerer med at kommunene står fritt til å servere skolemat, dersom de ønsker det. De mener mat er feil prioritering. Isteden vil de bruke pengene på lærere og faglig innhold i skolen. Onsdag lanserte de en 50-punktsliste for å få flere til å fullføre skolen. Her var det mange gjentakelser og lite sprengstoff. Likevel er dette en god sak for Høyre. De har mye å vinne på å framstå som det partiet som er mest opptatt av kunnskap og faglighet i skolen. Derfor snakker de på inn og utpust om lærere, kvalitet, læringsutbytte og tidlig innsats.

For Høyre er et Ap som er opptatt av skolemat drømmemotstanderen. Da kan de selv framstå som partiet som prioriterer kunnskap, selv om motsetningen er noe kunstig. Likevel handler politikk om å prioritere. Det finnes som kjent ingen gratis lunsj. Alle vil ha mat i skolen, men er det egentlig verdt det? Skal Arbeiderpartiet overbevise velgerne må de først overbevise seg selv.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder