MEDIKAMENTELL BEHANDLING: – I en krisesituasjon er det avgjørende å avklare hva som virker og hva som ikke virker, slik at vi kan velge det riktige angrepsvåpenet mot coronavirus, skriver kronikkforfatterne. Foto: Gisle Oddstad

Debatt

Viruset må angripes på den riktige måten

Norske sykehus deltar nå i en global WHO-studie om COVID-medisiner. Målsetningen er at vi raskest mulig kan avklare om og eventuelt hvilket medikament som sikkert kan forebygge død eller mildne sykdomsforløpet.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over 109 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

ANDREAS BARRATT-DUE, overlege intensiv, Oslo Universitetssykehus (OUS)
TRINE KÅSINE, overlege intensiv Rikshospitalet, OUS
KATERINA NEZVALOVA-HENRIKSEN, farmasøyt, OUS, sykehusapotekene HF
MARIUS TRØSEID, overlege infeksjon, OUS
ANNE MARGARITA DYRHOL RIISE, overlege infeksjon, OUS
PÅL AUKRUST, overlege, OUS

Det er per i dag ingen etablert spesifikk behandling mot viruset som forårsaker COVID-19. Flere mener at vi bør starte behandling med ikke-dokumenterte malariamedisiner. Vi mener at det er avgjørende å avklare hva som virker og hva som ikke virker gjennom en kontrollert studie.

Coronaepidemien har i løpet av de siste månedene snudd opp ned på verdensituasjonen. Vi trodde kanskje at vi mennesker var usårbare, men fortsatt lever vi i en verden der mikrober i alle fall forbigående kan få overtaket.

Pressen og andre medier har de siste ukene vært preget av heftige diskusjoner om forebyggende tiltak, hvor mange som blir smittet og hvor mange som vil dø av denne sykdommen. Smittetallene er høyere enn det man fanger opp med testing fordi flere nærmest er uten symptomer. Dødsratene er dermed noe lavere enn det som blir rapportert, uten at vi skal gå nærmere inn i denne viktige debatten. Vi behandler innlagte pasienter med COVID-19 infeksjon og opplever nå daglig at noen blir svært dårlige og må legges på intensivavdelingen.

les også

Nye tall fra WHO: Tester 44 vaksiner mot coronavirus

Kan vi gjøre noe for å behandle pasienter med COVID-19-infeksjon som legges inn på sykehus? 

Ja, det kan vi absolutt. Mange vil komme seg og bli bedre på vanlig støttende behandling som væsketilførsel og surstofftilførsel. Noen vil trenge respiratorbehandling. En viss andel av innlagte pasienter med COVID-19-infeksjoner kan dø av tilleggsinfeksjoner med vanlige bakterier eller såkalte sykehusbakterier. Oksygen, organunderstøttende behandling og antibiotika er per i dag de viktigste behandlingstiltakene. Hos de dårligste pasientene ser man ofte en immunstorm som utløser en voldsom betennelse som skader lungene. Det prøves i dag ut ulike behandlingsformer for å dempe denne skadelige og kraftige betennelsesreaksjonen. 

Målrettet behandling mot selve viruset: flere aktuelle midler under utprøving. 

Malariamedisinen hydroksyklorokin, som også brukes ved enkelte revmatiske sykdommer, har vært mye omtalt. Ved å minske surhetsgraden i enkelte strukturer inne i cellene kan den redusere sjansene for at viruset infiserer nye celler, i alle fall i teorien. 

Remdesivir, omtalt som ebolamedisin, er et medikament som i motsetning til hydroksyklorokin kan ha direkte effekt på virusets evne til å formere seg ved at det direkte blokkerer virusets motor (RNA polymerasen).

HIV-medisinen Kaletra er også under utprøving. Denne virker ved å blokkere  enzymer i nabocellene, og kan dermed hindre viruset i å spre seg videre. Felles for alle disse medikamentene er at de har vist lovende effekter i cellekulturer på laboratoriet og i enkeltrapporter fra pasienter. Det er likevel fortsatt uklart om disse medikamentene egentlig virker ved COVID-19-infeksjon og om de har noen klinisk effekt. For Kaletra har det til og med vært en studie som talte mot effekt hos COVID-pasienter, selv om denne studien var relativt liten.

Det mest omtalte medikamentet de siste ukene har vært hydroksyklorokin. Donald Trump har gått imot sin egen smittevernekspert Anthony Fauci og anbefalt bruk av hydroksyklorokin til tross for manglende dokumentasjon. Pressen omtaler at leger selv kjøper dette medikamentet til seg og sine, skammelig nok også på blåresept etter at det er strammet inn på utdelingen.

les også

Trumps smitteekspert: – Jeg kan ikke hoppe foran mikrofonen og dytte ham ned

Er det riktig å gi hydroksyklorokin til alle?

Vi er uenig i dette, også ut fra en etisk vurdering. Nettopp i en krisesituasjon er det avgjørende å avklare hva som virker og hva som ikke virker, slik at vi kan velge det riktige angrepsvåpenet mot coronavirus. Dette kan man bare gjøre gjennom store kontrollerte studier hvor man sammenligner disse medikamentene med standard behandling. Under Ebola-utbruddet i 2014 ble en rekke medisiner forsøkt utprøvd, men på en usystematisk måte, og man satt igjen med svært få svar og lite kunnskap om hva som virket. 

Nå har WHO tatt initiativ til å samle alle land i verden til å delta i en global kontrollert studie. Målsetningen er at vi raskest mulig kan avklare om og eventuelt hvilket medikament som sikkert kan forebygge død eller mildne sykdomsforløpet slik at man unngår overføring av pasienter til intensivavdelingene og respiratorbehandling.

Færre overførte pasienter til intensivenhetene vil være av vesentlig betydning i vår kritiske situasjon, da denne delen av helsetjenesten kan bli en flaskehals slik bildene og historiene fra Italia har vist. Hvis eller når dette avklares underveis i studien, vil det «vinnende» medikamentet bli brukt av alle. Vi mener derfor det ville være uetisk og en forsømmelse å ikke gjennomføre slike studier. Dette gjelder både for pasienter som trenger riktig behandling i denne pandemien, og også for senere coronavirus-epidemier. 

Noen har sammenlignet COVID-19-pandemien med en krig, en analogi som i dag langt på vei er dekkende. I en krig må man finne fiendens svakeste punkt og ikke satse alt på et usikkert kort.

Skal vi angripe COVID-19 på den riktige måten, gjør vi det gjennom kontrollerte studier.

Det viktigste med disse studiene er om medikamentene har effekt på overlevelse. Parallelt vil vi også kartlegge hvorfor medikamentet virket og hva det ikke påvirket. 

Dette åpner veien for ytterligere nye angrepspunkter. Noen er allerede kjente i dag og flere blir snart synlige. Igjen blir det behov for nye studier. Forskning gjennom kontrollerte studier er avgjørende i dagens situasjon. I beste fall vil vi i løpet av kort tid dra nytte av ny kunnskap, og  vi vil også være bedre rustet ved neste korsvei.

Norske sykehus vil begynne å inkludere pasienter i den globale WHO-baserte studien i dag. 

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Vaksine
  3. Symptomer
  4. Sykehus
  5. WHO

Flere artikler

  1. Ingen konklusjon om effekten av malariamedisin

  2. Forskningsdirektør: Opptil 1000 norske pasienter i ny coronastudie

  3. Studie: Omstridt malariamedisin kan øke risikoen for å dø

  4. Donald Trump: – Jeg bruker hydroksyklorokin

  5. WHO stanser utprøving av malariamedisin mot corona

Fra andre aviser

  1. WHO innstiller forsøk med hydroksyklorokin mot covid-19 – Norge følger etter

    Aftenposten
  2. Forskerne testet tre mulige koronamedisiner. Nå har de lagt to av dem til side.

    Aftenposten
  3. WHO innstiller forsøk med hydroksyklorokin mot covid-19

    Aftenposten
  4. Fortsetter forsøk med omstridt medisin på norske koronapasienter

    Aftenposten
  5. Økning i innførsel av hydroksyklorokin til Norge

    Fædrelandsvennen
  6. Behandling av koronavirus: Dette er alternativene og dilemmaene

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder