Foto: ROAR HAGEN

Kommentar

Bom stopp for Frp

Noe må ut. Spørsmålet er bare om det er de høye bompengene eller Frp i regjering.

Tone Sofie Aglen
Kommentator

Hva skal til for at Frp går av på bompengesaken? Selv om det har brutt ut bompengepanikk, er det i stor grad et strategisk spørsmål for Frp. Den viktigste vurderingen er om partiet på ett eller annet tidspunkt før neste valg bør gå ut av regjering. Det handler i stor grad om muligheten for å gjøre et godt valg, først og fremst i 2021, men også ved høstens kommunevalg. Frp gjorde et overraskende godt sist. Få hadde trodd at regjeringen skulle bli gjenvalgt. All erfaring viser at det er de mindre partiene i et regjeringssamarbeid som får mest juling av velgerne. Om Frp har klart det én gang, er det få som tror det er mulig for regjeringen å vinne valget for tredje gang.

Nå sliter Frp både med velgerappellen og med imaget sitt. Rundt omkring i landet taper de velgere til Senterpartiet. I de store byene er det bompengemotstanderne som håver inn stemmer. Med Frp uskadeliggjort i regjering har Sp slått seg opp som det store protestpartiet. Sp og Frp appellerer i en viss grad til de samme velgerne. Partiet som fører den råeste opposisjonsretorikken, vinner. Dersom Frp innser at de ikke kan sitte «bak lås og slå» i regjering fram til neste valg, er det flere grunner til at Frp kan gjøre alvor av å gå denne gang.

les også

Femtiårskrisen

les også

Frp-smutthullet som kan gi lavere bompenger

Borgerlig flertallsregjering er rett nok Erna Solbergs store drøm som har gått i oppfyllelse, men det får neppe Frp-hjertene til å banke voldsomt. Et regjeringssamarbeid mellom KrF, Venstre og Frp lever på lånt tid. Til det er forskjellene mellom partiene for store. Det er bare å høre på begrunnelsene deres for å styre landet. Seirene deres har en tendens til å nulle hverandre ut. Sannsynligvis er det bare et spørsmål om tid før Frp braker sammen med KrF eller Venstre i en eller annen sak. Jo dårligere de gjør det på målingene, jo mer desperat er behovet for egenmarkering.

Bompenger kan være den perfekte saken for Frp å gå av på. Den går rett til hjertet av den delen av Frps sjel som ikke handler om innvandring. Det kombinerer motstanden mot skatter og avgifter med å være bilens parti. Bompenger engasjerer også flere enn de klassiske kjernevelgerne. Selv om mange i prinsippet støtter både bompenger og strenge miljøtiltak, er det ikke til hinder for å ergre seg når man selv må kjøre gjennom en bom. Selv miljøbevisste SV-ere med lilla skjerf kan synes at akkurat denne bomstasjonen er litt urettferdig.

les også

Frp-fylkesledere: Må ut av regjering uten bompenge-gjennomslag

Å gå på bompengesaken vil gi mer sympati enn om partiet gikk da det raste som verst rundt Sylvi Listhaug. Selv om det er Frp som har styrt landet inn i tidenes bompengefest (og veibyggingsfest, rett skal være rett), vil det neppe by på problemer å konstruere en sak å bryte på. Et brudd på bompengesaken trenger ikke nødvendigvis å skape dype sår på borgerlig side heller. Nesten alle skjønner at her har Frp havnet i SV-fella. Noen vil nok mene at dette er S (i) V-fella. Partileder Siv Jensen er neppe særlig stemt for å forlate regjeringen nå.

Mye taler likevel for at partiet blir, også denne gangen. Det er ikke første gang grasrota i Frp har reist seg. Partiet har ofte hatt krisemøter, lyttet LITT, og tatt ansvar. Ved å bli sittende. Det er litt som å rope ulv, ulv. Siv Jensen og brorparten av hennes regjeringsmannskap trives godt på innsiden. Uavhengig av partifarge, regjeringsmakt er vanedannende. At urokråkene Christian Tybring-Gjedde og Carl. I Hagen rasler med sablene, er det vanlige. Det nye med dette grasrotopprøret er at langt mer moderate krefter i partiet er bekymret. At partiet har sovet i timen og ikke oppfattet stemningen før Bompengepartiet plutselig var Bergens største parti, sier kanskje noe om hva som skjer med et parti når det venner seg til å regjere.

At Frp trenger en bompengeseier, er åpenbart. Det er ikke like lett å se hva denne seieren skal være. Det ville ikke blitt bygd mange meter vei i Norge uten at bilistene betaler. Stridens kjerne er først og fremst de store bymiljøpakkene. Problemet er at alle er vedtatt lokalt, og er tett sammenvevd med byutvikling og kollektivtrafikk. Det er ikke bare å skru av den pengemaskinen bomstasjonene er. Frp-strategene jobber med et forslag om å endre det såkalte nullvekstmålet til å gjelde klimautslipp, ikke bare antall biler som i dag. På den måten kan flere være med på spleiselaget, også elbilene. Bompengetrykket på den enkelte bilist kan bli lavere.

En annen seier kan være et bompengefradrag. Det kan imøtekomme utfordringen med at bompenger rammer blindt.

les også

Full splittelse om bompenger mellom Venstre og Frp

Frp kan også prøve seg med at de har berget bilistene fra noe som er verre. De har slitt med å få fram hvor mye vei som faktisk er bygd i deres regjeringsperiode. Nå står også kampen mot veiprising, som det ser ut til å være et bredt politisk flertall for. Frp mener veiprising er verre enn bompenger og omtaler det som å kjøre rundt med «et bompengetaksameter montert i hver eneste bil». Eller et Jonas-meter, som onde tunger har døpt det til.

De kan også satse på at Bompengepartiet vil være en døgnflue. Sjansen for at de klarer å stable på beina et levedyktig parti, er nær null. Før eller senere går bompengeopprøret over. I Trondheim var det mye uro da bomstasjonene kom, men det roet seg etter en stund. Rett nok har trønderne vært flinkere til å holde bomsatsene på et edruelig nivå. Likevel er bomprotesten et tydelig signal fra folkedypet. Skal Frp ha noen som helst troverdighet kan de ikke leve med at bompengeopprøret kom på deres vakt, og ikke fikk en løsning.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder