SVARER: Stefan Heggelund og Linda Hofstad Helleland.

Debatt

Forskjell på aktiv og aktivistisk næringspolitikk

Det er et Norge før og etter at vi oppdaget oljen.

Linda Hofstad Helleland, næringspolitisk talsperson (Høyre)
Stefan Heggelund, klimapolitisk talsperson (Høyre)

Inntektene fra oljenæringen har gjort det mulig for oss å bygge opp det velferdssamfunnet mange land misunner oss for, som vi kanskje tar for gitt i dag. Med helsetjenester nær folk, gratis utdanning, et sosialt sikkerhetsnett som skal hindre at folk faller utenfor og et rettssystem for at vi skal kunne sove trygt om natten. Når økonomien er god, har man et godt grunnlag for å skape et samfunn med små forskjeller og høy tillit mellom folk. Det skal vi fortsatt ha - også etter det grønne skiftet. 

Vi er inne i en tid hvor små og store bedrifter i alle bransjer opplever at de må gjøre endringer i sin virksomhet for å bli mer miljøvennlige. Både fordi skatter og avgifter rigges etter prinsippet om at forurenser skal betale, og at det stilles strengere miljøkrav fra deg og meg som forbrukere. 

Høyre mener at hvis vi skal lykkes med en bærekraftig grønn omstilling, må vi kunne tjene penger samtidig.

les også

Ny kurs for grønn næringsutvikling!

Da blir vår oppgave som politikere å spille på lag med næringslivet, og legge best mulig til rette for et grønt skifte. Det kan ikke være slik at de som forsøker å bidra mest til klimakutt ender opp med å gå konkurs.

Partier på venstresiden presenterte nylig et forslag til ny nærings- og klimapolitikk sammen med tankesmien Agenda. Mange av forslagene er ting regjeringen allerede gjennomfører, som fremstilles som revolusjonerende tiltak venstresiden har kommet på for å redde klima. Der de skiller lag fra regjeringens politikk, er i ønsket om at staten skal ha en betydelig rolle i å bestemme hvilke næringer Norge skal satse på fremover, og at staten skal ta en vesentlig større risiko i mindre lønnsomme prosjekter. Klimapolitiske talspersoner fra Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og MDG var nylig ute i VG og promoterte sine egne løsninger. Problemet er bare at løsningene hverken er nye, eller spesielt grønne.

Dette er ikke en aktiv næringspolitikk, det er aktivistisk næringspolitikk. Dette er heller ikke nye tanker. I 2006 mente Stoltenberg at Årdal trengte arbeidsplasser, og derfor skulle staten støtte etableringen av dørfabrikken Dooria. Få år senere smalt døren igjen for Arbeiderpartiets prestisjeprosjekt. Bedriften var ikke lønnsom. Den ble nedlagt, og 32 ansatte mistet jobben. 

les også

Næringslivet trenger mer drahjelp

Historien om mageplasket i Årdal er tydeligvis glemt av de samme personene som satte i gang med prosjektet. Nå skal politikken som ikke fungerte i Årdal, børstes støv av og prøves på nytt. Det sies at definisjonen på galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et annet resultat.  

Regjeringen skal bidra med penger til næringer som er bærekraftige, men vi holder en armlengdes avstand. Nysnø klimainvesteringer AS er et godt eksempel på dette. Selskapet er eid av staten, og deres oppgave er å investere i selskaper som løser klimautfordringer på en lønnsom og smart måte. Opposisjonen virker derimot å tro at flere statssubsidierte bedrifter som lever av statsbudsjettet er veien å gå for økt verdiskaping. 

Klimaendringene er en enorm mulighet for norsk næringsliv, og det ser bedriftene. Vi skal ha virkemidler som bistår og kan investere, men i hovedssak må vi overlate utviklingen til markedet.  Det er nemlig de som kjenner butikk best, ikke oss politikere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder