Kommentar

Det er ikke smart å skulke jobben

I alle fall ikke si det høyt.

#stressa2019 heter en serie med kronikker i VG i sommer. Det handler om kvinner og stress med unger, jobb, husarbeid.

Og det er et godt spørsmål hvorfor middelklassekvinner med partner, jobb, barnehageplass og likestilling, er så stressa.

Kvinner skriver for å fortelle at det ikke er deres skyld. Det er noe med samfunnet.

– Jeg har skulket jobben. Og det må vi snakke litt om, skriver redaktør Madeleine Strand i magasinet Kamille. Strand viser til en undersøkelse der én av tre norske kvinner svarer at de har blitt hjemme fra jobb på grunn av stress eller utmattelse.

Strand, som innrømmer skulk 3 - 4 ganger i året, vil våre åpen om det.

les også

#Stressa2019: – Det må være lov å rekke opp hånda og si «hei, det er litt mye nå!»

Men må vi egentlig snakke om alt mulig?

Nylig blogget en «influenser» om hvor mye hun gruet seg til sin nært forestående abort. Det er ikke alt vi trenger å vite.

Når ungene lærer å lese og begynner å skulke skolen med henvisning til mamma, kan det bli litt flaut.

Men det er klart det er slitsomt med småunger. Særlig om man er aleneforelder, har en fraværende partner og lav inntekt.

Enslige foreldre som må leie bolig i de dyre byene, er den gruppen som har det trangest i Norge. De har det langt verre enn for eksempel pensjonister, og fortjener mer oppmerksomhet.

Men det ser ikke ut til å være saken for kvinnene som skriver i VG. Strand forsikrer oss om at hun og partneren deler likt på hjemmebane.

En annen debattant, Heidi Bøhagen, mener vi lever i et system som særlig diskriminerer småbarnsmødre.

les også

#Stressa2019: – Jeg har skulket jobben. Og det må vi snakke litt om.

Hva som skal endres, bortsett fra at det må bli færre sommeravslutninger, er verre å få tak på.

Det kan virke som flere av innskriverne vil ha godkjentstempel på at det er lov å skulke, med lønn. For de har allerede barnehageplass, likestilling og fleksibel arbeidsgiver.

Det er forståelig at det kan bli tøft innimellom. Likevel er det vanskelig å gi en tommel opp til skulking. Slike holdninger kan spre seg. Det finnes egne trygde-bygder i Norge, der trygding er sosialt akseptert.

les også

Onsdag debatt: #Stressa2019: – Sykefravær er ikke et privat anliggende

Når kvinner har høyere sykefravær enn menn, er det ikke fordi kvinner er dobbeltarbeidende eller gravide. Forskerne har tatt høyde for alt mulig, også det. Og de finner ingen tydelig forklaring. En hypotese er at kvinner legger mer vekt på empati en menn, og oftere kan oppfordre hverandre til å være hjemme med beskjeder som «ta deg en ekstra dag, sånn at du blir helt frisk».

I gamle dager, da gifte kvinner var husmødre og menn jobbet, var det vanlig for arbeidsgivere å argumentere med egen, lav kvinnelønn fordi kvinner var mindre pålitelige.

Noen av kronikkene i #stressa2019 bekrefter den fordommen. Og er dessuten et argument for å innføre karensdag.

les også

#stressa2019 er diagnosen – men å skulke jobben er IKKE medisinen!

Norge har hatt store seiere på likestillingsfronten de siste 50 årene. Kvinner skattelegges ikke lenger urimelig for å jobbe. Vi får beholde eget etternavn. Vi har lang foreldrepermisjon, barnehager og sykehjem. Dette kan vi takke våre forgjengere for. Kvinnene ba ikke om spesialordninger. De krevde å bli behandlet likt.

Men en del gjenstår fortsatt i likestillingskampen. Er kvinnene inne på noe?

les også

#Stressa2019: – Det handler ikke om Fjordland eller posesupper!

Bøhaugs eksempler på systemsvikt ser ut til å være planleggingdager som krasjer med viktige møter og barnehager som bare har åpent åtte timer per dag. Men planleggingsdagene vet man om lenge før. Alle fulltidsbarnehager skal ha åpent lenger enn åtte timer.

Bøhaugs oppskrift er mindre jobb, mindre produksjon, mindre forbruk, mer tid.

Og det kan være noe i det. Mot å aksepterer noe lavere levestandard. Og selvsagt ikke forvente lønn når du skulker.

les også

#Stressa2019: – Skal arbeidsgiver betale for kvinners stress på hjemmebane?

Vi er allerede et godt stykke på vei når det gjelder tid. Tidsbruksundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå viser at kvinner bruker svært mye mindre tid på husarbeid nå sammenlignet med 1970. Og det veies ikke opp av at vi jobber mer. Totalbelastningen går ned.

Menn jobber litt mindre, og bruker mer tid på husarbeid nå enn i 1970. De siste ti årene har særlig småbarnsfedre begynt å jobbe mindre. Mor og far med unger under to år har omtrent likt korttidsfravær.

Fortsatt bruker kvinner 50 minutter mer enn menn på husarbeid, mens menn gjør mer totalt sett, fordi de bruker mer tid på jobb og husarbeid til sammen.

les også

– Kan vi ikke bare være hverdagsmennesker?

Den gang kvinner flest var hjemmeværende, tilbrakte de mye mindre tid med ungene enn i dag. Husmorjobben var krevende uten strøm og innlagt vann.

I dag bruker kvinner mer tid på fritid. Og på å se på TV. Og dessuten sover vi mer. Det er bra, og ikke noe argument for at stress bare er et påfunn.

Spørsmålet er hva de stressa kvinner egentlig mener vi skal endre.

Kronikkskriverne forteller om søvnløse netter fordi det ble ferdigpizza til middag og at Sprett-yoghurten ble glemt. Strand krever å bli tatt på alvor, dette er ikke tulleproblem.

Men hvor kommer disse kravene fra?

Et tips er kanskje å lese mindre dameblader.

Bladene legger gjerne opp til det perfekte middelklasseliv med rene hjem, nye puter og hvitkledde barn. I tillegg skal du selv ha de siste av klær, produkter og feriereiser.

Og det er noe å bli stressa av.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder