RASER MOT ELLE: Carina Elisabeth Carlsen og Sofie Frøysaa stilte opp i en sak i magasinet Elle, men er ikke fornøyd med måten magasinet har retusjert dem på. Nå krever de at retusjert reklame merkes.

RASER MOT ELLE: Carina Elisabeth Carlsen og Sofie Frøysaa stilte opp i en sak i magasinet Elle, men er ikke fornøyd med måten magasinet har retusjert dem på. Nå krever de at retusjert reklame merkes. Foto: Bjørnar Solberg / Therese Alice Sanne

Debatt

Elle-saken: – Parodisk og dobbeltmoralsk

Vi vet at kroppspress er farlig. Vi vet at skjønnhetsindustrien tjener seg søkkrike på forbrukernes komplekser – komplekser skapt av industrien, slik at du skal gå rett i fella og tro at du ikke er god nok som du er. En ond, og farlig, sirkel. Nå er det på tide at myndighetene tar ansvar.

SOFIE FRØYSAA, forfatter og komiker
CARINA ELISABETH CARLSEN, kroppsaktivist og masterstudent i empowerment og helsefremmende arbeid
Vi har selv fått erfare hvor skitten og kynisk skjønnhetsbransjen kan være: Etter at vi stilte opp i en ELLE-sak om kroppspositivisme kunne ikke resultatet blitt mer parodisk og dobbeltmoralsk. Da vi pratet om selvaksept, og et generelt ønske om å flytte fokuset – i stedet for å prate om kroppen som om det er et utstillingsobjekt, ønsker vi heller å hylle kroppen som det fantastiske verktøyet det er – opplevde vi, paradoksalt nok, at bildene av oss var retusjert nærmest til det ugjenkjennelige.

De har glattet ut huden så mye at det ser ut som den er laget av marsipan (god jul!), de har retusjert vekk arr, strekkmerker, hår, rynker, ringer under øynene – ja, alt som er naturlig. 

Hva slags signal sender dette til leserne? At naturlige kroppsuttrykk ikke er verdige å vise frem? At vi trengs å fikses på? 

les også

Sofie Frøysaa og Carina Elisabeth Carlsen raser mot Elle-bilder

Vi har for lengst skjønt at det er viktig med advarselsmeldinger på røyk- og snuspakker – fordi det er helseskadelig. Kroppspress og kroppskomplekser er potensielt enda farligere. En rapport fra OsloMet (tidligere HiOA) fra 2014, konstaterte at ungdom oppgir reklame som en av hovedårsakene til kroppspress. 

Vi vet at 70 prosent av norsk ungdom føler et press om å ha en bra kropp. Vi vet at 50 prosent av norske 15-åringer slanker seg (Klepp, K.I. & Aarø, L.E., 2017) og at 50 000 norske kvinner, til enhver tid, har en spiseforstyrrelse.

Vi vet dessuten at spiseforstyrrelser er den tredje mest vanlige dødsårsaken blant unge jenter i Europa.

les også

Linnéa Myhre: - Redd for å få barn - og føler på presset for å ta botox

I Norge har det i lengre tid vært en pågående debatt om influencere/påvirkeres ansvar, og hvordan de håndterer rollen som forbilder. Det finnes per i dag ikke noe lovverk som rammer disse aktørene, men i 2016 utarbeidet daværende redaktør (nå daglig leder ved Litteraturhuset, red. anm.) Susanne Kaluza, i samarbeid med United Influencers, sunn fornuft-plakaten for bloggere og påvirkere. Denne kan sammenlignes med den presseetiske «vær varsom»-plakaten. Målet er å bevisstgjøre påvirkernes rolle og påvirkningskraft når det kommer til kroppspress og idealer. 

Etter stor etterspørsel fra påvirkerne selv, og med stadig større debatter i mediebildet, startet Barne-, og likestillingsdepartementet i 2018 arbeidet med å utarbeide etiske retningslinjer for påvirkere. Her var et av forslagene å “merke eller gjøre oppmerksom på manipulerte bilder som skaper et falskt inntrykk av kroppsfasong og/eller utseende”. Samme forslag kom også for reklame-, og motebransjen for vel ti år siden, men i løpet av disse ti årene er det altså gjort svært lite. 

les også

Isabel Raad har rett

Når vi vet at denne kyniske og tidvis skitne industrien kan gi helseskadelige effekter – hvorfor gjør så få noe med det? Hvorfor blir det opp til enkeltindivider, ofte mennesker som selv har kjent dette på kroppen og blitt alvorlig syke av det, å ta denne kampen mot de større, kapitalistiske maktene?

Hvordan kan vi forvente at influencere tar ansvar, når ikke industrien selv går foran som et godt eksempel?

Hvordan kan vi fremme kroppspositivisme og kroppsmangfold, når det ikke nødvendigvis spiller noen rolle hva man sier – dersom ordene på ingen måte samsvarer med bilder som blir retusjert i etterkant?

les også

Sommerkroppen: Helsepolitiet skal ikke få stoppe deg og meg fra å gå på stranda i sommer!

I og med at bransjen selv ikke klarer å ta ansvar, er det på høy tid at myndighetene griper inn og setter ned foten, og tar forbrukernes helse på alvor. I fjor ble det vedtatt at all retusjert reklame skal merkes i Norge, men til tross for dette vedtaket har det ennå ikke trådd i kraft. Det samme gjelder etiske retningslinjer for norske påvirkere og påvirkerbransjen, som også lar vente på seg. 

Vi krever at retusjert reklame merkes. Det er på overtid. Vi akter at de etiske retningslinjene kommer på plass snarest, og at motebransjen er sitt ansvar bevisst og merker retusjerte bilder.
For det er ingen tvil om at retusjeringen kan være helseskadelig for deg og de rundt deg. Hvordan skal vi ellers bekjempe kroppspress, dersom ikke bildet gjenspeiler virkeligheten?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder