VG mener: Galt å frede Hedmark-ulven

Miljøminister Vidar Helgesens tilsidesettelse av Stortingets ulveforlik er uheldig.

Reaksjonene på Regjeringens overkjøring av stortingsflertallet er sterke, og viser hvilke uforsonlige motsetninger ulvedebatten utløser i befolkningen. Partene er steile, språkbruken deretter.

På den ene siden fortvilte bygdefolk som opplever at rovdyr truer næringsgrunnlag og livskvalitet i distriktene. På den andre like oppbrakte naturvernere som frykter at omfattende felling av ulv vil utrydde hele stammen og skade et allerede sårbart økosystem.

Begge parter har mye rett, men statsråd Helgesen og Justisdepartementets lovavdeling mener at kun den ene har retten på sin side. Lovavdelingen er imidlertid ingen objektiv domstol, men fremlegger sin tolkning av gjeldende regelverk, i dette tilfellet Naturmangfoldsloven og Bern-konvensjonen. Embetsverket mener at antallet ulv i og utenfor ulvesonen i Hedmark ikke utgjør et skadepotensial som godtgjør uttak av 32 dyr i tillegg til de 15 ulvene som alt omfattes av fellingskvoten.

Polariseringen kommer til uttrykk i alt fra politikernes retorikk, via ukvemsord i kommentarfeltene til ren trakassering av enkeltpersoner. På sosiale medier synes ulvesaken å få frem det verste i folk, og selv profesjonelle meningsmotstandere lar seg overmanne av bitre følelser. Heikki Holmås (SV) snakker om «ulvehaterne» i Ap og Høyre, mens Høyres næringspolitiske talsmann, Gunnar A. Gundersen mener at partifelle og miljøminister Helgesen har «gjort seg klar for utskifting».

Ulven er symbolsak for naturverninteressene, og skaper emosjonelt engasjement fordi det er en art som mennesket kan komme til å utrydde hvis den ikke underlegges særskilt vern. Men ulvesaken synliggjør også en klassisk by-land-konflikt, der distriktene opplever å bli overkjørt av den urbane sentralmakten. Bygdefolk som ser ulvens herjinger på nært hold og som føler livsgrunnlaget truet, har et annet syn på norsk rovdyrforvaltning enn byråkratiet i byen. Spørsmålet er hvordan man kan få ulv og beitedyr til å omgås noe mer sivilisert enn naturvernere og ulvemotstandere.

Rovdyrforliket fra 2011 og ulveforliket i vår, der Stortinget definerte et bestandsmål for ulv, var en begynnelse. Rovviltnemndene fulgte opp som fastsatt og innstilte på å felle totalt 47 ulver i tråd med Stortingets forutsetninger. At miljøstatsråden med et pennestrøk parkerer nasjonalforsamlingen er uheldig, både prinsipielt og for denne sakens del.

Vi er på ingen måte for full nedskyting av all ulv i Norge, men mener ulvestammen må reguleres i tråd med øvrig naturforvaltning. Det betyr også at hensynet til beitedyr, næringsgrunnlag og menneskers livskvalitet i distriktene må respekteres.