GRUPPETENKING: - Når vi ser på enkeltmennesker kun som representanter for gruppen de tilhører og ikke som individer, stikker rasisten i oss også hodet fram, skriver Ervin Kohn. Foto: Therese Alice Sanne VG

Debatt

Vi har en rasist inni oss alle sammen

Rasisten i oss stikker hodet fram når vi gruppetenker.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

ERVIN KOHN, nestleder i Antirasistisk senter og styreleder i Det mosaiske trossamfunn.

«Vi har en rasist inni oss alle sammen. Vi må bare lære oss å kjenne ham igjen slik at når han stikker hodet fram, så kan vi sette ham på plass».

Dette har jeg sagt flere ganger og senest i en tweet i forrige uke. En dagsavis snappet opp tweeten og trykket den. Noen har følt seg provosert og konfrontert meg med hva jeg mener med at vi alle har en rasist inni oss.

Betyr det at man kan være litt rasist? Rasist av og til? Svaret er ja.

Det betyr at ingen går fri hele tiden. Det betyr at selv om vi stort sett ikke har vondt i holdningene våre, så kan vi snuble og kanskje komme med en rasistisk bemerkning.

Tilbøyelighet til gruppetenkning

Jeg pleier å spøke med at jeg vil ha fordommene mine i fred. Mine fordommer retter seg mot Frankrike og franskmenn. Siden skoledagenes historieundervisning har jeg hatt en forestilling om at Frankrike var feigt under andre verdenskrig og senere i sin utenrikspolitikk. Men selv om man legger til grunn at Frankrike fører en «feig» utenrikspolitikk, er det riktig å speile den forestillingen på franskmenn generelt?

Naturligvis ikke.

Det er her hunden ligger begravet. Eller rasisten. Det er vår tilbøyelighet til gruppetenkning. Rasisten i oss stikker hodet fram når vi gruppetenker. Når vi tildeler gruppekarakteristikker. Når vi i neste omgang ser på enkeltmennesker kun som representanter for gruppen de tilhører og ikke som individer, stikker rasisten i oss også hodet fram.

Kjetil Rolness: Mye av rasismefenomenet skapes gjennom snakket

Hvis vi husker tilbake til 22. juli 2011, før vi fikk stadfestet at det var en hvit nordmann som stod bak terroraksjonene, bedrev vi massiv gruppetenkning. Man antok at en eller flere muslimer sto bak aksjonene og man lot dette speile på muslimer som gruppe. Muslimske nordmenn har fortalt om svært ubehagelige opplevelser i det offentlige rom i timene rett etter terroren.

Etter at gjerningsmannen var tatt, stoppet gruppetenkningen like brått. Vi sluttet å gruppetenke og så på ABB som det individet han var.

Har du lest?: Subtil hverdagsrasisme

Antisemittiske forestillinger

I forrige uke søkte min sønn på Internett på «Jewish crash course». Svaret han fikk var: «søket ditt ga ingen treff. Mente du: jødisk cash course?».

Han syntes dette var så spesielt at han sendte meg skjermdump av søket. Jeg syntes også det var morsomt og twitret skjermdumpen. Jeg syntes det var morsomt å møte en datamaskin med antisemittiske forestillinger. For jøder og penger er en av de klassiske stereotypiene. Jøder er rike, jøder er griske og jøder er gjerrige.

Et enkelt Google-søk på «jøder + penger» ga 1.060.000 treff. Det som kom øverst i søket, var spørsmålet «Hvorfor er jøder rike?».

Nei, jeg tror ikke det ligger noen antisemittisk algoritme i søkemotoren. Det er nok bare at «crash» og «cash» er en bokstav fra hverandre. Dagen etter min tweet kom et spørsmål fra en annen Twitter-bruker, som lød:

«Ser dere antisemittisme overalt?».

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Rasisten stikker hodet frem

I dette spørsmålet stikker rasisten hodet fram. Når han ser meg som representant for gruppen jøder, i stedet for som et individ. Det er også interessant å bruke spørsmålstegnet som virkemiddel. Setter man spørsmålstegn bak en påstand blir det straks mer svelgbart. Tar man bort spørsmålstegnet blir påstanden «dere ser antisemittisme overalt».

Det er en påstand som ikke er unik på noen måte, verken i tid eller omfang. Forlengelsen av denne anklagen er at «jøder er altfor opptatt av Holocaust».

Se også: Den humoristiske rasismen

I HL-senterets befolkningsundersøkelser i 2012 sjekket man påstanden «jøder snakker for mye om hva som skjedde med jødene under Holocaust».

22 prosent var helt eller delvis enig. «Vet ikke»-gruppen var på 32 prosent. Uansett så er det gruppetenkning. Å tildele en hel gruppe spesielle egenskaper eller karakteristikker må man passe seg for.

Jeg ser ikke antisemittisme overalt. Jeg er nok mer sensitiv og gjenkjenner antisemittisme lettere og raskere en mange i dette landet, men å se meg først og fremst som representant for gruppen jøder, og ikke individet Ervin, er fort gjort.

Hver gang vi gruppetenker, stikker rasisten hodet frem. Da må vi ta oss i det.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder