Comeback for EU-vennlig Berlusconi

MENINGER

Italias skandaleombruste eksstatsminister Silvio Berlusconi lever opp til slagordet fra Lillehammer-OL: De sa han ikke kunne gjøre det, men han gjorde det. Igjen.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 02.10.17 12:20

Den straffedømte milliardæren og mediemogulen, som fylte 81 år på fredag, har atter maktet å samle høyresiden i Italia.

Fra de moderate i hans eget parti, det nyoppussede Forza Italia, via de innvandringsfiendtlige separatistene i Lega Nord, til en ytterliggående fylking ved navn Fratelli d’Italia – Italias brødre, oppkalt etter den italienske nasjonalsangen, intet mindre.

Disse «brødrene» er en fraksjon med røtter i fascistbevegelsen, den nyfascistiske Nasjonalalliansen og utbrytergruppen Sosial Aksjon, grunnlagt av diktatoren Benito Mussolinis barnebarn, Alessandra Mussolini så sent som i 2003.

Mellom sentrum i nye Forza Italia og sentrum i Fratelli d’Italia er det en ideologisk avgrunn. Realpolitisk samarbeider de lokalt, og har gjort det lenge.

"Enten har Silvio Berlusconi mistet forstanden og er i ferd med å begå politisk selvmord, eller så er den sylfrekke retretten et genialt taktisk grep av den gamle ringreven.

I løpet av første kvartal neste år skal det holdes nytt parlamentsvalg. Dette er Berlusconis måte å komme tilbake til manesjen og makten igjen.

Et valgforbund med ham selv i førersetet kan komme til å utfordre både det regjerende sosialdemokratiske partiet og den såkalte Femstjernebevegelsen (M5S). Ifølge meningsmålingene er disse tre blokkene omtrent like store. De ligger alle og vaker rundt 30-tallet.

Berlusconi-falanksen hadde inntil sist uke et svakt økende forsprang, men indre stridigheter om hvem som skal fronte høyrekreftene kan bety at koalisjonen fant formtoppen for tidlig. Den tidligere regjeringssjefen utfordres internt av Lega Nords Matteo Salvini (44) som leder et omtrent jevnstort parti, men som står sterkere på ytre høyre flanke.

Lega Nord har tonet ned retorikken om løsrivelse og selvstyre i nord og kjører hardere på innvandringsmotstand og Brussel-avsky for å vinne velgere i sør. Flyktningestrømmen over Middelhavet har ført hundretusener av mennesker fra Afrika til Italia, en krise EU i liten grad har evnet å håndtere. Langt de fleste migrantene har kommet i land i Sør-Italia. Denne situasjonen synes å ha gitt Salvini uttelling på bekostning av Berlusconi.

Det er også usikkert om 81-åringen formelt kan stille til valg i 2018. Eksstatsministeren er fradømt retten til å inneha folkevalgte verv i enda to år etter en rettskraftig kjennelse hvor han ble funnet skyldig i skattesvik. Denne dommen er anket til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, hvor en høring skal finne sted neste måned. Da Berlusconi presenterte sin nye politiske plattform forrige søndag uttrykte han forventning om at «Europa gjenreiser [hans] ære».

Hvis Silvio Berlusconi får juridisk forlatelse i Strasbourg, tilgivelse av velgerne og vinner tilbake en politisk posisjon i løpet av våren, snakker vi om det største comeback siden Lasarus.

Da han i november 2011 måtte kaste kortene som statsminister, var han i praksis blitt avsatt av de øvrige statslederne i EU og av et finansmarked som hadde tapt all tiltro til ham som regjeringssjef. Berlusconi hadde mistet grepet og allmenn tillit. Ikke bare på grunn av sexskandaler og skattejuks, tildragelser som en hel del italienere ikke nødvendigvis synes er problematisk. Men det ble tydelig at han ikke hadde styring på hverken egen regjering, på den økonomiske politikken, på landet eller på noe som helst. Den eskalerende eurokrisen lot seg ikke avblåse med en røykleggende spøk, en obskøn kommentar, eller et sjarmerende smil. Silvio Berlusconi var politisk impotent, og denne gangen kunne han ikke dekke seg til.

Når han nå forventer at Europa skal gjenreise hans ære, er det derfor interessant hvordan han tenker seg at det skal gå til. Man kunne forventet at Berlusconi ville tute med ulvene på høyresiden, hans strategiske partnere, som innbitt glefser etter Europaunionen – nettopp det EU som bidro til å vanære ham.

VG-kommentar: «Brannstifteren Berlusconi»

Men hvis det er et hevnmotiv til stede, er det enten så subtilt at vi ennå ikke har skjønt det, eller så finnes det i en undertekst vi ikke evner å lese. For Silvio Berlusconi har snudd opp-ned på egen politisk plattform siden sist, og går til valg på et manifest som langt på vei er det motsatte av det han sto for forrige gang. Da tapte han både anseelsen og valget, i den rekkefølgen.

Den nye Berlusconi definerer seg som «en proeuropeisk moderat», og har lansert et Europaprogram for det like nyoppussede Forza Italia som sosialdemokraten Matteo Renzi (42) skal få problemer med å overby.

Berlusconi tar til orde for tettere integrasjon, et omfattende EU-forsvarssamarbeid, en tydeligere europeisk utenrikspolitikk, mer samkjørt næringspolitikk samt, hold dere fast, en stram økonomisk politikk med felles finanspolitikk for å styrke euroen. Ikke bare går han lenger enn Renzi på mange områder, han taler populistlederen Beppe Grillo og den EU-krakilske høyresiden midt imot.

Enten har Silvio Berlusconi mistet forstanden og er i ferd med å begå politisk selvmord, eller så er den sylfrekke retretten et genialt taktisk grep av den gamle ringreven.

Det siste er trolig tilfelle. For med dette etablerer han en stemme på høyresiden som ikke har EU-motstand som fanesak. Med unntak av Brexit, som virkelig var et unntak, har ingen av høyrepopulistene i Europa nådd frem med sin hyperventilering over Brussel. Tvert om. Når folk flest har gått til urnene, har de stemt på de trygge, EU-vennlige partienes kandidater.

Mine damer og herrer, signore e signori; det er duket for nye runder av Sirkus Silvio!

* * *

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Her kan du lese mer om