KAN ENDE I STORKONFLIKT: NHO-leder Kristin Skogen Lund (til venstre) og LO-topp Hans Christian Gabrielsen (til høyre) tok i går plass rundt møtebordet til Riksmekler Nils Dalseide (i midten), i et forsøk på å komme til enighet om lønnsoppgjøret. Ved siden av Dalseide sitter meklerne Kine Steinsvik og Mats Wilhelm Ruland.

KAN ENDE I STORKONFLIKT: NHO-leder Kristin Skogen Lund (til venstre) og LO-topp Hans Christian Gabrielsen (til høyre) tok i går plass rundt møtebordet til Riksmekler Nils Dalseide (i midten), i et forsøk på å komme til enighet om lønnsoppgjøret. Ved siden av Dalseide sitter meklerne Kine Steinsvik og Mats Wilhelm Ruland. Foto: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX

Kommentar

Problemet er pensjon

Årets lønnsoppgjør kan ende i streik. Og det er ikke rart partene krangler om pensjon. For den er ikke rettferdig.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Tenk deg at du er frisør og får et komplisert brudd i overarmen som 59-åring. Bedriften du jobber i har AFP-ordning. Men siden du blir feilbehandlet, og må operere på nytt, blir du sykmeldt et helt år. Siden dette skjer så nært pensjonsalderen, mister du AFP.

Eller tenk deg at du er industriarbeider, og har jobbet hele livet i samme bedrift. Du planlegger å gå av snart. Så faller prisen på det bedriften produserer. Det ender i konkurs. Det hjelper ikke at bedriften har betalt inn AFP hele veien og du har jobbet i 40 år. Du mister hele AFP.

les også

Kan bli storstreik søndag: – Vi kjenner på ansvaret

Tapene disse arbeidstakerne opplever er store. Om industriarbeideren lever til han er 80 år, kan han gå glipp av 1,5 millioner kroner. Og dette er ikke bare enkelt-eksempel. Ifølge en rapport fra FAFO faller en av fire i privat sektor ut av ordningen på grunn av AFP-fellene. I snitt går de glipp av 800 000 kroner.

AFP er en del av tariffavtalen, i motsetning til tjenestepensjonen. Derfor forhandler partene om AFP i år som det er hovedoppgjør. LO prøver seg også på tjenestepensjon fra første krone, men det er mindre sannsynlig at de kommer noen vei der. AFP er årets store nøtt. Hvis meklingen ikke fører frem, tar LO og YS ut 35 000 i streik søndag.

les også

Se hvem som tas ut i streik ved konflikt fra søndag

Arbeidstakersiden vil at hullene i AFP-pensjonen skal fikses. Det er lett å ha sympati med det kravet. Det er ikke rettferdig at tilfeldigheter kan ta fra deg så mye penger.

Arbeidsgiverne på sin side, mener AFP er for dyrt. Stein Lier-Hansen i NHOs sa til VG i fjor at AFP er blitt en gullkantet avtale for godt betalte menn, og at hele ordningen bør skrotes.

Det er neppe aktuelt. Men det er riktig at det er dyrt for staten og arbeidsgiverne, og at mange lever fett på AFP. I en spørreundersøkelse utført blant dem som fortsetter i jobb og samtidig tar ut AFP, svarte 87 prosent at de ville spare pengene eller sikre arvingene.

les også

Reallønnsvekst og konkurranseevne

Begge parter har altså poenger. Folk som burde hatt ordningen faller ut, mens andre som uansett ville jobbet, får mange tusen ekstra i måneden inn på konto. AFP er ikke lenger en pensjon for sliterne, men en pensjon for alle, med unntak av de mange som jobber i en uorganisert bedrift. De får uansett ikke AFP.

Men fremover vil stadig flere benytte seg av ordningen, viser AFP-utredningen som kom før jul. Vi får rett og slett mange flere eldre.

Kostnadene er et ekte problem som også LO ser. En del små bedrifter unnlater rett og slett å organisere seg, for å slippe utgiften til AFP. For bedriftene som er i ordningen, er finansieringen fremover problemet.

les også

Dobbelt så mange unge sparer til pensjon

For det er folk i jobb som betaler AFP-en til pensjonistene. Eldrebølgen fører til at vi får færre arbeidstakere bak hver pensjonist. Underfinansieringen av AFP anslås å være mellom 40 og 60 milliarder kroner i 2040.

For samfunnet er dette den store utfordringen. Vi må sikre et pensjonssystem som er bærekraftig på sikt, samtidig som folk får tilstrekkelige pensjoner til å leve av.

Arbeidsgivernes forslag er å endre AFP til en opptjeningsordning der pengene settes i et fond som følger deg. Bedriftene får forutsigbare utgifter, og du beholder pensjonen selv om du blir syk.

les også

Streikefare: To saker har ikke de ikke engang begynt å se på

Dette er et godt forslag, i hvert fall om vi skulle laget AFP på nytt. For slik løses finansieringen. Problemet er at i en overgangsperiode må begge ordninger betales på. Det betyr doble, enorme utgifter, som bedriftene vil at staten skal hjelpe dem med å dekke. Regjeringen, på sin side, vil ikke øke sine utgifter til AFP. Arbeidstakersiden er også skeptisk, fordi en fondsløsning skyver ansvaret for pensjonen over fra bedriften til hver enkelt ansatt, akkurat som med innskuddspensjonen.

Det gjør at det skal mye til at arbeidsgiverne får gjennom en slik stor omlegging av AFP i årets oppgjør. Dette vil ta tid.

Og heller ikke arbeidstakerne når frem med sine krav om både bedre AFP og tjenestepensjon. Om det skal bli aktuelt, må de fire på lønnskravene. Og det vil de neppe. For nå peker jo pilene oppover.

Men selv om det går bedre i Norge, synes oppgangen skjør. Norske bedriftseiere er bekymret for den eskalerende handelskrigen. Pengene sitter ikke løst.

Det mest sannsynlige er at partene ender med å lappe litt på systemet. Og det må vi holde på med i årene fremover. For bærekraft er ikke bare bedriftseiernes og statens problem. Det er en utfordring for alle oss som har mange år igjen i jobb, og som vil ha en pensjon å leve av.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder