Trump i knestående

MENINGER

Etter å ha lekset opp for sine europeiske allierte den siste uken, var det en mild og underdanig Trump som møtte Vladimir Putin. En svart dag for demokrati, frihet og vestlige verdier.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 16.07.18 22:48

Hvorfor ville egentlig USAs president møte Russlands president nå? Det er ikke lett å skjønne det etter å ha vært vitne til Trumps merkverdige uttalelser etter møtet.

Siden 2014 har Russland annektert Krim i strid med folkeretten, drevet fordekt krigføring i Ukraina, brukt dataspionasje, manipulasjon, falske nyheter og propaganda for å påvirke valg i en rekke demokratier, inkludert USA. Et russisk luftvernsmissil som ble levert til opprørere i Ukraina skjøt ned et fly fra Malaysia Airlines og drepte alle 298 om bord. Britiske myndigheter mener det er bevist at russisk nervegift ble brukt i et drapsforsøk i byen Salisbury.

Rett før helgen tok FBI ut tiltale mot tolv navngitte russiske militære etterretningsoffiserer som skal ha stjålet e-poster fra Demokratenes server, for å påvirke det amerikanske valget i 2016. NATO og USA har de siste årene sett seg nødt til å ha kampklare soldater i Baltikum, for å avskrekke det man oppfatter som et stadig mer aggressivt og selvhevdende Russland

Når USAs president for første gang på mange år møter Russlands president i et toppmøteformat, så skulle man derfor tro at Trump hadde noen klare utsagn om hvor grensene går for Putin, og hva lederen av «den frie verden» mener om det som har skjedd de siste årene.

Det fikk vi ikke. Vi fikk det motsatte. Den Trump som høylytt og brutalt truet og ydmyket sine allierte i NATO for at de skulle øke sine forsvarsbudsjetter, den Trump som fyrte av bredside etter bredside mot Angela Merkel og Theresa May for den politikken de fører, han som setter opp tollmurer og er hard i klypa mot alle han mener er motstandere av USA, han var helt borte i møtet med Putin. Trump var myk som et kuet lam.

Han sa ting som at «begge parter» hadde ansvaret for at forholdet mellom Russland og USA var blitt dårlig. Han nevnte ikke at det var invasjonen på Krim som forandret alt. Han gikk langt i støtte Putins blanke løgn om at Russland aldri hadde blandet seg inn i noen valg i andre land. I samme slengen mistenkeliggjorde og skandaliserte han FBI og sine egne etterretningstjenester. Enhver form for kritikk mot Russland satt uhyre langt inne og var knapt hørbar.

Hadde ikke Trump vært president i USA, men en frittstående amerikansk politiker, så ville jeg tenkt at dette var en mann som hadde kjøpt russernes bilde av verdenssituasjonen med hud og hår.

Det er både trist og absurd å se lederen for verdens eneste supermakt fremstå med noe som ligner et mindreverdighetskompleks for Russlands president. Be om godt vær og skyve russiske overgrep mot frihet og demokrati under teppet. Til tider fikk jeg følelsen av at dette var Putins eget møte, der Trump fremsto som en bortkommen gjest.

Etterforskningen av Russlands etterretningsoperasjon mot presidentvalget virker å være helt lammende på amerikansk utenrikspolitikk. Trump er besatt av å tilbakevise alle påstander om russisk innblanding, og det gjør at han er ute av stand til å reagere meningsfylt på det som er en dypt bekymringsverdig utvikling i verden. Trump fremstår mer og mer som sine venners fiende og sine fienders venn. Dette gjør linjene og målene i USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk uklare, uforutsigbare og til tider uvirkelige.

Møtet i Helsinki var en tragisk slutt på en uke som har satt forholdet mellom USA og Europa på de hardeste prøvene på mange år. Russland gnir seg i hendene over all friksjon innad i NATO, og kan være svært fornøyd med uken.

Trumps presidentskap er i ferd med å bli spist opp av Russland. Han klarer knapt å tenke på noe annet virker det som. Utfallet av en etterretningsoperasjon som ble oppdaget og avslørt, og potensielt kunne vært særdeles farlig og kostbar for Putin, er i ferd med å gi et resultat Russland er svært fornøyd med. Det skaper kaos, mistillit mellom sentrale deler av det amerikanske statsapparatet, tærer på de historiske båndene mellom USA og dets allierte, og det gir president Trump betydelige konsentrasjonsproblemer. I sum svekker det Vesten i en tid der det er viktigere enn på lenge at Vesten virker.

Her kan du lese mer om