KNAPP RESSURS: Soldater fra 2. bataljon øver med helikopterstøtte på Setermoen
KNAPP RESSURS: Soldater fra 2. bataljon øver med helikopterstøtte på Setermoen Foto: Frederik Ringe / Forsvaret

Forsvarsstrid

leder
Publisert:
MENINGER

Norge bruker for lite penger på Forsvaret. Det har skapt en politisk strid som gjør at vi risikerer å få enda mindre igjen for de pengene vi faktisk bruker.

Revidert Nasjonalbudsjett ga lite uttelling for dem som hadde håpet på en ytterligere satsing på Hæren. Planene om å leie inn stridsvogner for å erstatte de som er i ferd med å gå ut på dato er lagt bort. Mesteparten av helikopterkapasiteten flyttes fra Nord-Norge til spesialstyrkene i sør. Bare tre av atten helikoptre blir igjen på Bardufoss. Initiativet for å gjøre om deler av 2. bataljon på Skjold i Troms til en stående styrke er skutt ned. Den bataljonen forblir som planlagt en mobiliseringsavdeling. Heimevernet styrkes noe, innsatsstyrkene blir oppsatt med båter for å dekke noen beredskapsbehov etter at Sjøheimevernet er avviklet.

Norge har en tynn hær med til dels gammelt utstyr. I 2025 er det planlagt innkjøp av nye, moderne stridsvogner. Frem til da er den norske landmakten en mager affære. Vi er langt unna den moderne brigaden som blant andre NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg mener Norge bør ha. Landmaktutredningen og stortingsproposisjonen som kom i etterkant legger opp til en helt nødvendig modernisering av Hæren, men effekten av dette ligger en del år frem i tid. Vi går dermed inn en usikker sikkerhetspolitisk situasjon med noe som ser som et minimum av militærmakt på land. Det er et sjansespill.

Årsaken er økonomi. Regjeringen prioriterer ikke Forsvaret høyt nok i budsjettene, andre sektorer som samferdsel og skattelettelser krysser foran. Det tvinger Forsvaret til vonde prioriteringer. Flyttingen av helikoptrene til Rygge skjer fordi man ikke bevilger midler til egne moderne helikoptre til spesialstyrkene. Det kunne man kjøpt inn så å si over natten hvis man hadde bevilget pengene. Men det vil ikke regjeringen.

Stridsvognsituasjonen er mer komplisert. Her sier militære fagpersoner at dagens generasjon stridsvogner går mot slutten, og at en ny generasjon er i ferd med å bli utviklet. Det kan være fornuftig å vente til de er tilgjengelige før man gjør store investeringer i et så viktig våpensystem. Men resultatet for Hæren de neste årene er likevel dårlig.

Etter flere tiår der manglende evne til å prioritere innenfor budsjettrammene gjorde at Forsvaret i praksis fikk lite kampevne ut av dyre våpensystemer, er det ansvarlig og fornuftig politikk å prioritere ut fra hva man faktisk har. Derfor velges spesialstyrkene foran Hæren i helikoptersaken for eksempel. Stortinget bør tenke seg nøye om før det eventuelt forsøker å trylle seg frem til mer enn det budsjettene tillater. På sikt vil slik politikk bare senke forsvarsevnen. Men, det grunnleggende problemet er at budsjettene er for små. Norge er langt unna toprosentsmålet som man har forpliktet seg til i NATO. Det finnes flere kloke, fornuftige og viktige ting å bruke penger på for å øke forsvarsevnen i en tid som er mer usikker enn på lenge. Der ligger løsningen, og der ligger det egentlige ansvaret.

Her kan du lese mer om