Foto: Roar Hagen

Kommentar

Fredspris til modige vitner

Hun overlevde grove seksuelle overgrep og er blitt en aktivist for kvinner og minoriteter. Han har gjort det til et livsverk å forsvare ofrene for seksualisert vold i krig.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Nobelkomiteen har valgt to svært verdige vinnere av årets fredspris, Denis Mukwege og Nadia Murad. Prisen er en anerkjennelse av Murads og Mukweges innsats, på vegne av talløse andre.

Mukwege har i mange år blitt nevnt blant favorittene til fredsprisen. Murad ble første gang nominert i 2016. De to har ulike utgangspunkt. Han er legen som behandler og rehabiliterer voldtektsofre. Hun har selv blitt utsatt for seksualisert vold og vært vitne til folkemord.

Denis Mukwege kunne fått fredsprisen for flere år siden, før den såkalte islamske stat (IS) tok Nadia Murad og tusener av andre jenter og unge kvinner fra jezidi-minoriteten som sexslaver. De to har ulike utgangspunkt og erfaringer, men det samme anliggende.

Med ulike vitnesbyrd kan de to prisvinnerne utfylle hverandre.

les også

Nadia var IS-slave: – Vanskelig å tilgi dem som tillot IS å begå grusomme overgrep

Årets fredspris er viktig av to årsaker. Den bidrar til større oppmerksomhet om omfattende forbrytelser som er blitt skjult, oversett eller tiet om. Fredsprisen bør også tjene som en påminnelse til det internasjonale samfunn om hvor viktig det er å straffeforfølge de ansvarlige for slike krigsforbrytelser.

Seksualisert vold brukes som våpen i stor skala i krig og konflikt. For ti år  siden vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1820. Voldtekt i krig anses som krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. De som er ansvarlige går likevel som regel fri. Vi har internasjonale domstoler og lovverk, men det som mangler er i altfor mange tilfeller politisk vilje.

les også

Hyller fredsprisen: – Vi må aldri gi opp kampen for sterke internasjonale institusjoner og menneskerettigheter

For å forhindre nye overgrep må slike forbrytelser alltid etterforskes, først og fremst av hensyn til rettferdighet for ofrene men også for samfunnets skyld. De som systematisk bruker voldtekt som våpen i krig må vite at de vil bli stilt til ansvar. Straffeforfølgelse er viktig for det internasjonale samfunn, fordi slike forbrytelser utgjør en trussel mot fred og sikkerhet.

Slike overgrep i konflikter ødelegger kvinners liv, men også familier og lokalsamfunn. Det er også gjerningsmennenes hensikt. Dette er terror mot det sivile samfunn, og det er en bevisst strategi.

les også

Lege Denis Mukwege fikk fredsprisen - var på operasjonssalen

Nadias skjebne er et eksempel. Da IS rykket frem i Irak i 2014 tok de kontroll over jezidienes gamle hjemsteder. IS utførte massedrap på menn og eldre vinner. Jenter og unge kvinner i tusentall ble tatt som sexslaver, kjøpt, solgt og utsatt for grove overgrep. Nadia var en av dem. Seks av hennes brødre ble drept av IS.

IS drev en brutal religiøs og etnisk rensning i områdene de okkuperte. Både Irak og Syria er flerkulturelle samfunn med religiøse minoriteter som har lange tradisjoner. IS ville ødelegge det flerkulturelle og innføre et religiøst diktatur. Et av våpnene var å ta minoritetskvinner som gisler og misbruke dem på det groveste.

Nadia forteller sin historie for at det som skjedde mot henne og hennes jezidi-søstre ikke må gjenta seg, verken mot hennes folkegruppe eller mot andre. Hun er en modig og sterk forkjemper for kvinner og for utsatte minoriteter.

Den langvarige borgerkrigen i Denis Mukweges hjemland, Den demokratiske republikken Kongo, har krevd mer enn seks millioner menneskeliv. Legen opprettet Panzi-sykehuset i 2008 for å behandle kvinner som er blitt utsatt for seksualisert vold og flere tusen har siden fått medisinsk hjelp. Han har informert, appellert og bønnfalt myndigheter lokalt, nasjonalt og internasjonalt om hjelp til å stanse volden mot kvinnene. Han er, som Nobelkomiteen sier, blitt det fremste og mest samlende symbol i denne kampen.

Mukwege og Murad kjemper mot krigsforbrytelser. De søker rettferdighet for ofrene. Dette er en kamp for grunnleggende menneskerettigheter.

I første setning av den 70 år gamle Verdenserklæringen for menneskerettigheter anerkjennes at like rettigheter for “alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden”. Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet, står det i artikkel 3.

Årets Nobelprisvinnere driver fredsarbeid når de forsvarer kvinners grunnleggende rettigheter og sikkerhet. Derfor er dette er en svært fortjent pris.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder