EGENTRENING: - Det er vel de færreste som innbiller seg at det går an å bli god i idrett uten en viss mengde egentrening? Sånn er det også med matte og engelsk, skriver kronikkforfatteren. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Debatt

Lekser er god egentrening

Lekser bidrar til et høyere kunnskapsnivå hos våre elever.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

MAGNAR MAGNUSSEN, lærer og far

Den blomstrer opp til stadighet, debatten om skolen skal gi lekser, eller la det være. Noen mener det er viktig å gi lekser, andre er helt imot. Og begge sider har argumenter som høres gode ut. Såpass gode at det kan være vanskelig å ta stilling for noen og enhver.

Noen argumenterer med at lekser er urettferdige og er med og opprettholder ulikhetene i samfunnet. At lekser er med og skaper et klasseskille, mellom dem som har foreldre som er i stand til å gi barna sine leksestøtte, enten fordi de er godt utdannet og selv kan gi støtte, eller fordi de har så god økonomi at de kan kjøpe leksestøtte til barna sine. Jeg kjenner ingen som bruker penger på leksestøtte, men de finnes sikkert nok.

Andre vil ha bort leksene fordi det er slitsomt både for foreldre og barn å holde på med lekser på ettermiddag-/kveldstid. Mange opplever konflikter med barna sine på grunn av leksene, fordi de er slitne etter en lang dag på jobb og skole, eller fordi leksene er for vanskelige. Det er enkelt å forstå frustrasjonen, de fleste av oss foreldre kommer nok borti det, samme hvor flinke både vi og barna er. Ja, selv de som er mest for lekser vil nok kjenne en tvil rundt sitt standpunkt, en eller flere ganger.

les også

Lekser skaper negativ stress, særlig blant jenter

Så er det argumentene til de som lovpriser lekser, eller i det minste aksepterer dem som et nødvendig onde:

– Vi trenger lekser for å bli flinkere i fagene.

– Vi må øve mer på det vi lærer på skolen, for å kunne bli bedre i det.

– Når du gjør leksene forstår du mer av det du arbeider med i timene.

– Lekser er en måte å lære å bli selvstendig. Du må legge deg til gode arbeidsvaner, det vil hjelpe deg når du kommer til videregående skole, universitetet eller høyskole.

Ingen av disse argumentene er umulige å svelge. De fleste av oss ønsker jo at barna våre skal vokse opp og bli flinke, selvstendige individer. Og ingen ønsker vel det motsatte?

Begge sider støtter seg på forskning, noe som jo da må bety at forskningen spriker på dette området. Et raskt søk på nettet gir for eksempel disse overskriftene: «Lekser er urettferdig!», «Ikke lekser, men feil lekser er problemet, «Riktig bruk av lekser er viktig for elevenes læring», «Lekser har en positiv effekt, men den er liten», «Blir ikke flinkere av lekser, ««Skolen kan gi lekser slik at elevene kan øve seg på det de har lært på skolen».

Og nettopp det, at skolen kan gi lekser slik at elevene kan øve seg, tror jeg må være det riktigste svaret på om man skal gi lekser eller ikke. Vi kan, men har også muligheten til å la være å gi lekser.

les også

Råd til foreldre: Slik får du bedre dialog med tenåringen

Pluss content

Jeg velger å gi lekser. Ikke så mye, og jeg har også en del leksefrie uker i løpet av året. Gjerne når det begynner å nærme seg semesterslutt og jeg vet at motivasjonen er lavere enn ellers, og at det er andre ting som er mer i fokus, som julefeiring eller sommerferie.

Skolen kan også, i spesielle tilfeller, bli enige med enkeltforeldre om å la være lekser for en periode, om det er gode årsaker til det. Men noe «generelt amnesti» ser jeg ikke grunnlag for.

Så hvorfor gjør jeg det? Fordi jeg tror det har en effekt for dem som går inn for å gjøre dem. Jeg ser på lekser som en form for egentrening.

For meg blir nytten av egentrening tydelig når jeg sammenligner med andre aktiviteter:

les også

Lekser er overgrep

Det er vel de færreste som innbiller seg at det går an å bli god i idrett uten en viss mengde egentrening? At Marit Bjørgen kunne bli verdens beste skiløper kun ved å stille opp på samlinger og ikke trene mange timer på egenhånd. At en fotball- eller håndballspiller kan få ut sitt beste ved bare å stille opp på fellestreninger med laget 2-3 ganger i uka. Heller ville ikke Magnus Carlsen vært der han er i dag uten å ha øvd mye og riktig, også på egenhånd.

Sender vi barnet vårt på kulturskolen for å lære seg å spille et instrument, aksepterer vel de aller fleste at det må øves litt hjemme mellom timene for at det skal kunne bli en positiv utvikling, uansett hvor plagsomt det måtte være?

Hvorfor skulle det være annerledes med matte, norsk og engelsk? Fag som er viktige, og som jeg mener må være langt lettere å lykkes i enn i toppidrett og sjakk.

Moren til en elev jeg hadde sa dette til meg i en skole-heim-samtale: «Jeg har ikke så mye arv å gi henne, annet enn at jeg kan sørge for at hun får en best mulig utdannelse.» Denne eleven var alltid godt forberedt til timene, og hadde jobbet grundig med leksene.

Et argument som jeg registrerer går igjen blant dem som ikke er særlig begeistret for lekser, er at lekser opprettholder ulikheter i samfunnet.

I utgangspunktet høres det ut som et godt argument, jeg tror heller ikke at store forskjeller gagner samfunnet. Men jeg tviler sterkt på at det er lekser som skaper de største ulikhetene mellom oss.

Men enda viktigere blir det jo å spørre seg, om man nå ønsker seg størst mulig likhet i kunnskap og kompetanse, hvor på skalaen skal man legge seg? På et lavt kunnskapsnivå, på et høyt nivå, eller rundt midten på skalaen?

Jeg er av den oppfatning at vi trenger et høyest mulig kunnskapsnivå på alle våre elever, og da kan egentrening i form av litt lekser være et lite bidrag til det. Men vi kan diskutere mengde lekser, innholdet i dem, og muligheter til differensiering for å gi alle elever gode muligheter til å lykkes.

Om forkjemperne for en leksefri skole en gang skulle lykkes, og noen likevel ønsker lekser for å øve litt ekstra, skal jeg da si nei? For en absurd tanke.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder