BREXIT-BRÅK: Populariteten til Storbritannias statsminister Theresa May har nådd nye bunnoteringer etter at hun la frem regjeringens plan for brexit. Her avbildet sammen med tidligere utenriksminister Boris Johnson og tidligere brexit-minister David Davis.
BREXIT-BRÅK: Populariteten til Storbritannias statsminister Theresa May har nådd nye bunnoteringer etter at hun la frem regjeringens plan for brexit. Her avbildet sammen med tidligere utenriksminister Boris Johnson og tidligere brexit-minister David Davis. Foto: PETER NICHOLLS / POOL

Brexit: Det må en ny folkeavstemning til

MENINGER

Britene skal være ute av EU i mars 2019. Før britene forlater EU, bør det avholdes en ny folkeavstemning hvor de tre fremtidsmulighetene stemmes over.

debatt
Publisert:

JAN ERIK MUSTAD, førstelektor ved Universitet i Agder

Statsminister Theresa Mays lenge etterlengtede brexit-strategi ble lansert for et par uker siden. May brukte to år på å komme frem til forslaget, men det ble nesten revet i filler i løpet av en uke. Utenriksminister Boris Johnson og brexit-minister David Davis trakk seg som følge av forslaget og EU sier at de heller ikke kan akseptere forslaget.

Mays forslag prøver å dempe uenighetene om brexit i egen regjering. Men det er ikke bare i egne rekker forslaget møter motbør. Forslaget tilfredsstiller ingen. Kompromissforslaget innebærer en myk brexit og stemmer dermed bedre overens med resultatet fra folkeavstemningen i 2016. Men selv om May har gått bort fra den harde brexiten hun la seg på innledningsvis, er mellomposisjonen like vanskelig.

Forslaget legger opp til at britene på noen områder skal være tett bundet til EU mens de på andre skal være avsondret fra unionens politikk. Britene ønsker en frihandelsavtale men vil ikke åpne for fri flyt av EU-borgere. De vil heller ikke sende store pengesummer til Brussel, men vil ha full juridisk råderett over avtaler og nye reguleringer. Britene vil også ha en sømløs grense mellom britiske Nord-Irland og EU-medlemmet Irland.

Hovedproblemet er at forslaget legger opp til ett ben inne i EU og ett utenfor. Dette er problematisk for EU, selv om kommisjonen sier dokumentet kan være gjenstand for videre forhandlinger. Uken før det britiske parlamentet tok sommerferie, viste hvor umulig brexit-debatten er blitt. Opphetede og ufine ord preget ordskifte i Underhuset. Det kom motforslag mot Mays forslag og debattene ga inntrykk av at situasjonen er like uavklart nå som den var dagen etter folkeavstemningen i 2016. 

Men May klarte seg gjennom prøvelsene, så vidt. Dermed er det ennå hennes strategi som gjelder. Statsministeren håper hun kan bruke forslaget som forhandlingsgrunnlag med EU når forhandlingene går inn i siste runde til høsten. For et år siden sa hun at «ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale». Nå er tonen annerledes, og hun vil kjempe for å sikre britene en avtale før de forlater EU. 

Både mottagelsen av kompromissforslaget og debattene det siste året viser den umulige politiske situasjonen May er i. Siden artikkel 50 ble utløst i mars 2017, har forhandlingene vært drevet på EUs premisser. Punktet som har forårsaket mest problemer er den irske grensen. Spørsmålet berører alle punktene i forhandlingene siden grensen blir EUs yttergrense etter brexit. Partene ønsker ikke en hard grense, som blir tilfellet hvis britene går ut av det indre markedet og tollunionen. Da må grenen reguleres. 

May styrer en mindretallsregjering og er avhengig av støtte fra det Demokratiske unionistpartiet i Nord-Irland (DUP). DUP vil ha en sømløs grense, men ønsker ikke at nordirenes plass i den britiske unionen endres. Statsministeren sitter fastklemt mellom DUP og fløyene i sin egen regjering. Mindretallet gjør henne politisk forkrøplet. 

Det finnes ingen oppskrift å bygge en utmeldelse av EU på. Ingen land på Storbritannias størrelse har før meldt seg ut. Det er drøye to år siden folkeavstemningen og britene er like usikre på fremtiden i dag som de var i 2016. 

Hvordan vil det bli å være utenfor EU? Vil briters økonomi blir dårligere? Kan briter fortsatt reise på ferie til Europa og bosette seg i EU-sonen? Vil immigrantstrømmen opphøre? Spørsmålene er mange, svarene er ennå få og situasjonen er fastlåst. 

Meningsmålinger viser at kløften mellom opinionen og politikerne har økt siden 2016. Troen på at regjeringen skal kunne forhandle frem en god avtale for britene er også sterkt svekket. I en ny måling for Sky News sier 78 prosent at de synes regjeringen gjør en dårlig jobb med brexit, mens 74 prosent er misfornøyd med May som statsminister. 

Tallenes tale er klar, og blir klarere for hver måling som holdes. Velgerne tror britene ender opp med en dårlig avtale, både for dem selv personlig og for landet. Regjeringens og Mays popularitet synker i takt med tiden som går og uvissheten som vokser. Mangel på forutsigbarhet er velgernes store dilemma, men det er også politikernes problem. 

Mulig er det utopi, men la oss si at May klarer å lande en avtale med EU med utgangspunkt i hennes kompromissforslag, men med endringer som EU kan leve med. Da får parlamentet siste ord. Men parlamentarikerne kan da føle seg tvunget til å stemme over en dårlig avtale, fordi mange ser en dårlig avtale som bedre enn ingen avtale. 

Når parlamentet kommer tilbake etter sommerferien bør derfor regjeringen annonsere sine intensjoner om å holde en avgjørende folkeavstemning før britene forlater EU. Det vil gi regjeringen et nytt mandat for å komme ut av det fastlåste uføret de selv er kommet opp i, både internt og i forhandlingene med EU. 

I tillegg vil det potensielt bidra til å gjenskape tillitt til politikerne. Demokratiet har talt én gang, i 2016, men bør få tale igjen siden avgjørelsen om å forlate EU er den viktigste for britene i denne generasjonen. 

Det bør holdes en folkeavstemning på de tre alternativene britene har etter forhandlingene med EU er ferdigstilt:

1) britene forlater EU med en avtale, (men usikkert hvilken). 

2) britene forlater EU uten en avtale (no-deal-alternativet)

3) britene ombestemmer seg og velger å forbli i EU. 

I skrivende stund er det ‘no-deal’- alternativet som nevnes hyppigst. I toårsperioden siden mars 2017 har britene i liten grad nådd gjennom med sine ønsker eller krav. Gradvis har dette ført til et økt krav om ny folkeavstemning i Storbritannia, fordi skrekkscenariet om en ‘no deal’ brer seg. 

En ny folkeavstemning vil kunne løse opp i alternativene ‘ingen avtale’ kontra en ‘dårlig avtale’ ved å inkludere det tredje alternativet – at alt reverseres og britene velger, etter to år med forhandlinger, å forbli i EU.  

Her kan du lese mer om