Kommentar

Det var en gang et menneske

I løpet av de neste tiårene kan vi bli i stand til å skreddersy egenskaper, få mer av det vi liker og mindre av det vi ikke vil ha. Hva skjer da med vårt syn på det å være menneske?

Denne uken ble det kjent at en kinesisk vitenskapsmann skal ha skapt de første CRISPR-babyene, tvillingparet Lulu og Nana. Ifølge forskeren selv har den ene jenta fått endret et gen slik at hun er beskyttet mot HIV-viruset. Den andre jenta fikk endret noe i sine gener, men ikke nok til at hun er fullt ut beskyttet mot det samme viruset.

Den såkalte CRISPR-teknologien innebærer at forskere kan gå inn og redigere i menneskers gener. Klippe og lime, nærmest som i et tekstbehandlingsprogram, der du tar ut noe du ikke vil bruke, og kanskje setter inn noe annet du heller vil ha.

Adolf Hitler

En av forskerne som utviklet metoden for slik genredigering med CRISPR, Jennifer Doudna ved Berkley-univesitetet i California, har fortalt om et mareritt hun hadde. Hun ble kalt inn i et rom for å redegjøre for det hun holdt på med, og om hvordan denne teknologien kunne brukes. Der inne satt Adolf Hitler, med griseansikt. Drømmen ble en vekker for henne. Hun er en av dem som presser på for å få en etisk debatt rundt disse problemstillingene.

Jennifer Doudna er en av forskerne bak CRISPR-teknologien. Foto: ISAAC LAWRENCE / AFP

Den nye teknologien åpner for skremmende perspektiver. I teorien kan vi etter hvert skape sterkere og smartere mennesker ved å manipulere genene i befruktede egg. Slik kan vi få mennesker skapt i det perfekte menneskets bilde. Slik noen måtte definere det.

Et sted der fremme kan det kanskje lages mennesker som ikke har noe genetisk arvemateriale fra en mor og en far, men bare syntetisk arvestoff, dyrket frem i et laboratorium. Og hvis vi på toppen av det hele føyer til at en kunstig livmor også kan bli en realitet i fremtiden, hva da? Hvem eier de barna som blir designet og vokser frem i en maskin?

Plukke egg

Kan vi risikere at noen dyrker frem barn som skal tjene andre formål enn å vokse opp med foreldre som elsker dem og tar vare på dem? For eksempel hvis noen trenger et organ for å overleve, eller for å redde sitt eget barn? Kan vi havne et sted der et nytt liv blir et middel, ikke et mål i seg selv?

les også

Slik vil industrien gjøre deg evig ung

Pluss content

Vi er langt fra dette i dag. Mer nærliggende i første omgang er det å bruke allerede tilgjengelig teknologi til å plukke ut befruktede egg med de egenskapene foreldre ønsker seg. Ved å befrukte mange egg, kan man teste genene og velge det eller de som har de mest lovende egenskapene, og færrest mulig potensielle sykdommer eller skavanker.

Hva er galt med det, spør du kanskje? Har ikke menneskene alltid søkt å bli bedre, ved å bekjempe sykdommer, finne nye medisiner, ordne briller og høreapparat? De såkalte transhumanistene argumenterer langs disse linjene. Mange av dem ønsker å bruke tilgjengelig og fremtidig teknologi til å forbedre selve arten menneske, og gjerne overskride det vi ser som mennesker i dag.

Bedre og lengre liv

Det kan høres besnærende ut. Men det er stor forskjell på å forsøke å bringe et menneske tilbake til “normaltilstanden” ved å skaffe briller eller høreapparat, eller å forsøke å helbrede syke mennesker, og det å tilføre nye egenskaper utover det vi kommer til verden med.

Transhumanistene ønsker å skape bedre liv - og lengre liv, ved å bremse den naturlige aldringen. Noen av dem drømmer til og med om evig liv, om udødelighet. De ønsker å bruke genteknologi, kunstig intelligens og robotisering til å forbedre menneskeheten, rett og slett.

Levealderen har økt kraftig gjennom det siste hundreåret. Enkelte spår at vi kan leve til vi er 140 - eller til og med 200 år, om ikke så alt for lenge. Særlig hvis vi bruker de mulighetene genteknologien gir oss. Den israelske forfatteren Yuval Harari spør om hva det vil innebære for eksempel for familieforhold. Hvis småbarnsfasen og kjernefamilien bare blir en liten del av et menneskes liv, og det kommer oldebarn og tippoldebarn rennende i ett sett? Og hvordan blir arbeidslivet? Pensjonsalderen må selvsagt øke kraftig - hvordan kan man håndtere behovet for fornyelse på arbeidsplasser der folk kanskje jobber i 100 år?

Skatt og taxfree

Politikerne er ikke i stand til å snakke bredt om hva de nye teknologiene innebærer. De diskuterer skattesatser og taxfree-kvoter, men ikke hva det innebærer å være menneske om 50 eller 100 år. Det er faktisk ikke lenge til. Ser vi et halvt århundre bakover i tid, er vi i 1968. 68-opprøret er tross alt ikke så lenge siden. Det endret vår måte å se samfunnet på, vårt forhold til autoriteter, vår måte å være familie på.

les også

Ny metode kan endre genene dine: Blinde Atle (54) kan få tilbake synet

Pluss content

I de neste tiårene vil det gå enda mye fortere. Våre barn møter en fremtid vi i dag har vanskelig for å forestille oss. Dilemmaet er at de nye og fremtidige teknologiene kan redde menneskeliv, og fri mennesker fra store lidelser, samtidig som de kan føre til et samfunn der vi skaper de barna vi vil ha, og renser ut alt vi ikke liker.

Abstrakt og uhåndgripelig

Hvordan blir et samfunn seende ut dersom alle er manipulert frem til den beste versjonen av det de kan bli? Hvordan er det å være menneske i et samfunn der alle kan få barna laget etter foreldrenes ønsker, og der avvik lett blir sett som selvforskyldt?

Det hele er abstrakt og uhåndgripelig. Likevel må vi snakke om det. Et problem i den store samtalen er at vitenskapsmennene ofte kan for lite om samfunnet, mens politikerne og samfunnsviterne kan for lite om medisinsk teknologi og vitenskap. Men dypest sett handler det om hva det betyr å være menneske. La oss begynne der.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder