Politiet gjennomfører søk med hund i området utenfor boligen til kidnappingen av Anne-Elisabeth Falkevik Hagen. 
Politiet gjennomfører søk med hund i området utenfor boligen til kidnappingen av Anne-Elisabeth Falkevik Hagen.  Foto: GØRAN BOHLIN

VG mener: En unorsk forbrytelse

MENINGER

Anne-Elisabeth Falkevik Hagens forsvinning viser konturene av en type kriminalitet vi til nå har vært forskånet for i Norge og som kan gi mørke perspektiver for fremtiden.

kommentar
  • VG Leder
Publisert: Oppdatert: 11.01.19 06:48

Det som kan være den målbevisste utvelgelsen av, og frihetsberøvelsen til en norsk statsborger basert på hennes økonomiske situasjon med et påfølgende krav om løsepenger, tyder på en nøye planlagt og kynisk utført forbrytelse, med høy risiko for gjerningspersonene. Offerets lave offentlige profil og tilsynelatende ordinære liv i en vanlig norsk forstad gjør at uhyggen griper de fleste av oss. Her kan vi snakke om økonomisk, i motsetning til politisk eller religiøs motivert terror, i ordets opprinnelige betydning. En «redselshandling» egnet til å fremkalle «ekstrem frykt», for å bruke leksikondefinisjonen.

Det er så mange ubesvarte spørsmål rundt hva som er skjedd at det er vanskelig å si hvilke erfaringer man kan trekke eller forholdsregler man kan ta for dette. Politiet har arbeidet under svært vanskelige forhold. Tausheten de angivelige kidnapperne har krevet rundt saken og truslene kravet er støttet opp med har ført til at man ikke kan gå ut og gjennomføre vanlig etterforskning eller vitneavhør før nå, drøye to måneder etter forbrytelsen. Kravet om løsepenger i kryptovaluta gjør bakmennene enda vanskeligere å spore enn i andre utpressingssaker.

Men som mye annen terror er dette også et anslag mot det frie, åpne samfunn, selv om motivene skulle være personlig grådighet. Den relativt sett korte avstanden vi har mellom fattige og rike mennesker i Norge hvor alle, bortsett fra de aller rikeste, lever normale, ubeskyttede liv midt iblant oss, er selvfølgelig en stor kvalitet i det norske samfunn. Vi har ikke «bevoktede nabolag» der velstående mennesker kan kjøpe seg fri fra utryggheten, rett og slett fordi samfunnet beskytter både fattige og rike like godt. De siste tyve årene har det dessverre vært nødvendig å øke sikkerhetstiltakene rundt en rekke offentlige steder og bygninger. Det vil være et stort nederlag om vi blir nødt til å gjøre dette også rundt private hjem.

Her kan du lese mer om