PROTEST: – Hittil har Vadsø mistet nærmere 80 statlige arbeidsplasser under den sittende regjeringen. Det tilsvarer 6000-7000 arbeidsplasser i Oslo, skriver Helga Pedersen. Foto: Mortensen, Terje.

Debatt

Regjeringen må ta ansvar for fylkesfarsen

Regjeringen må ta grep for å sikre at Finnmark ikke mister ytterligere arbeidsplasser i denne runden, skriver Helga Pedersen, tidligere nestleder i Ap.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

HELGA PEDERSEN, leder Tana Arbeiderparti

Regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre har sammen med KrF brukt sitt stortingsflertall til å tvangssammenslå en rekke av landets fylker. Det nye regionkartet bærer preg av vilkårlighet og har møtt stor motstand.

Ingen av de som står bak reformen har til nå klart å forklare hva som er hensikten med å lage en ny hovedstadsregion uten hovedstaden. Heller ikke er det forklart hvorfor to de to røde fylkene Hedmark og Oppland skal slås sammen med tvang, mens Rogaland og Møre og Romsdal fortsetter med dagens fylkesgrenser.

Finnmarkingene har heller ikke fått noe svar på hvorfor det er nødvendig å slå sammen et fylke på Danmarks størrelse med naboen.

les også

Troms og Finnmark enige om sammenslåingsavtale

Det er selvsagt høyrepartienes privilegium å bruke makta flertallet gir dem. Men da må de også ta ansvaret for å gjennomføre egen politikk. I juni i fjor var statsminister Erna Solberg på besøk i fylkeshovedstaden Vadsø. Hun lovet da en balansert løsning når Troms og Finnmark skulle slås sammen, og at regjeringen ville ta særlig ansvar for Finnmark og Vadsø. Dette ble også slått fast overfor Stortinget i kommuneproposisjonen for 2018.

Etter det har regjeringen abdisert. Nå heter det at det er opp til fylkene å forhandle seg fram til hvordan makt og beslutningsfunksjoner skal fordeles. Nærmere bestemt: etter at stortingsflertallet har vedtatt sammenslåing av Finnmark og Troms på tvers av ønskene til fylkestinget og et klart flertall av befolkningen, så er det opp til fylkespolitikerne i Finnmark å forhandle med et nabofylke som har om lag dobbelt så mange innbyggere. Det sier seg selv at fylkesordføreren i Finnmark har fått verdens verste forhandlingskort på handa.

Avtalen som til slutt ble undertegnet på Gardermoen i februar bærer også preg av det. Avtalen legger til rette for storstilt sentralisering av makt ut av Finnmark, og til å forsterke de geografiske ulikhetene i Finnmark og Troms. Politisk og administrativ ledelse flyttes til Tromsø sammen med ledelsen av de største politikkområdene. Opplæring, næringsutvikling og kultur skal styres fra Tromsø. Finnmark skal få ansvaret for folkehelse, klima og utenrikspolitikk. Det er arbeidsoppgaver som har svært lite omfang i dag, og der det er helt i det blå hvor mye ansvar fylkeskommunene vil få tilført i framtiden. Finnmark er med andre ord avspist med smuler.

les også

Sterk nei-vind til Troms og Finnmark-avtalen

Derfor bør fylkestinget si nei til avtalen, og heller forlange at regjeringen kommer på banen og tar ansvar for det de har satt i gang. Dersom kommunalministeren ikke vil ta ansvaret for beslutninger og konsekvenser av tvangssammenslåingen så må hun ta følgene av det, og fremme forslag for Stortinget om at tvangssammenslåingen omgjøres. Om ikke annet, så må hun i det minste levere på løftene om en balansert løsning for Finnmark.

Det innebærer for det første at makt og beslutningsfunksjoner fordeles med utgangspunkt i at det er to likeverdige fylker som slås sammen. Hvis man ikke har dette som det selvsagt utgangspunktet, så vil sammenslåingen framstå som en ren overtakelse av Finnmark. Det er det dårligst mulige utgangspunktet for å bygge en ny region og håndtere hverdagspolitikken med diskusjoner om skolestruktur og veibevilgninger. Tromsø by har alene nesten like mange innbyggere som hele Finnmark. Det er ikke et urimelig krav at sentrale beslutningsfunksjoner blir lagt til Finnmark for å veie opp for den befolkningsmessige «kjøttvekta» i Tromsø.

les også

VG MENER: Utidig omkamp

For det andre må fordelingen av arbeidsplasser sikre en balansert utvikling i den nye regionen. Tromsø har potensial til å bli verdensledende innen flere viktige forskningsområder og nordområdeforvaltning. Vadsø har spisskompetanse på regional forvaltning og kan ta på seg flere nasjonale oppgaver. Tromsø har meget sterk vekst ikke minst på grunn av en tung statlig satsing på universitets- og forskningsmiljøene gjennom flere tiår. Veksten i Tromsø vil fortsette uansett hvordan oppgavene mellom Vadsø og Tromsø fordeles som følge av fylkessammenslåingen. Vadsø og resten av Øst-Finnmark har gode muligheter for videre vekst og utvikling, men en storstilt utflytting av statlige arbeidsplasser under Høyre-/Frp-regjeringen slår negativt ut. Hittil har Vadsø mistet nærmere 80 statlige arbeidsplasser under den sittende regjeringen. Det tilsvarer 6000-7000 arbeidsplasser i Oslo.

Regjeringen mener at tvangssammenslåing skal føre til mer robuste regioner. Hvis dette skal ha snev av troverdighet, så må regjeringen ta grep for å sikre at Finnmark ikke mister ytterligere arbeidsplasser i denne runden. Dette henger sammen med ledelsesfunksjoner. Erfaringene med de andre omorganiseringene Finnmark har gjennomgått de siste årene tilsier at arbeidsplassene har en tendens til å følge etter ledelsen.

I digitaliseringens tidsalder har man gode alternativer til å samle all makt på ett sted, og til å balansere veksten – ikke minst i et organ som har ansvar for regional utvikling!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder