BLÅBLÅBLÅ? – Har avstanden mellom Venstre og Frp blitt mindre, eller er det lysten på regjeringsdeltakelse som har vokst i Venstre, spør kronikkforfatteren. Foto: Mikalsen, Helge

Debatt

«Den politiske plattformen vitner ikke om noen dreining mot sentrum fra Høyre og Fremskrittspartiets Sundvolden-erklæring, heller tvert imot.»

Vi har nå tre høyrepartier i regjering.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

HADIA TAJIK, nestleder i Arbeiderpartiet

Hadia Tajik. Foto: Jæger, Odin

Jeg tror hele det politiske Norge er spente på hvordan det nå vil gå når Venstre nå blir juniorpartner i Høyre/Fremskrittsparti-regjeringen. Blir regjeringen blågrønn eller blåblåblå? Under valgkampen fikk vi stadig høre fra venstrefolk at det var uaktuelt å samarbeide med Fremskrittspartiet i regjering. Avstanden var for stor. Nå skjer det likevel. Noe har altså skjedd. Har avstanden blitt mindre, eller er det lysten på regjeringsdeltakelse som har vokst?

Noe av svaret finner vi i den politiske plattformen som ble presentert på Jeløya søndag. Men ikke alt. Dette politiske dokumentet er rett og slett mer ullent enn regjeringsplattformer bruker å være. Det er fylt opp av ord som å «vurdere» og «utrede», og av fine målformuleringer som de fleste vil være enige i, i stedet for konkrete tiltak. Når de tre partiene for eksempel skal «vurdere krav om nullutslippstransport i leveranser til det offentlige», er det grunn til å tro at disse vurderingene kan være ulike i Fremskrittspartiet og i Venstre. Og hvilken vei det går, får vi ikke noe svar på.

les også

Fylkesledere: Synes Venstre fikk for liten uttelling

Men på noen områder er regjeringen tydelig. La meg starte med å slå fast at en del av det er bra. Det er positivt at regjeringen vil nå målet om to politifolk pr. 1000 innbyggere innen 2020. Det er bra at de vil tredele foreldrepermisjonen, det er en helt annen kurs enn i forrige periode, hvor både Fremskrittspartiet og Høyre ønsket å fjerne hele pappapermisjonen. Og det er positivt at de vil at flere kommuner skal ta i bruk velferdsteknologi. Dette er forslag Arbeiderpartiet hilser velkommen, og som vil få vår fulle støtte når de fremmer saker i Stortinget. Deres varsel om en «inkluderingsdugnad» i arbeidslivet, lover også bra, og jeg gleder meg til å se de konkrete forslagene om hvordan dette skal gjennomføres.

Det tydeligste signalet i plattformen er likevel noe annet: Regjeringen ønsker å privatisere og konkurranseutsette en rekke områder som i dag hovedsakelig er offentlige oppgaver. Dette gjennomsyrer plattformen. Regjeringen skal «ta i bruk konkurranse for å få bedre tjenester og en effektiv tjenesteproduksjon». Og den mener at «private tilbydere bør kunne konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester på samme vilkår som offentlige virksomheter der det er fornuftig» (her er det nok delte meninger om fornuften). Barnevern, spesialisthelsetjenesten og eldreomsorgen er bare noen av områdene hvor kommersielle krefter skal få større spillerom. Arbeiderpartiet mener dette er feil vei å gå. Vi vil ikke at grunnleggende velferdstjenester skal kommersialiseres eller privatiseres, og på dette feltet vil regjeringen møte motstand i Stortinget.

les også

Pelsdyr, pappapermisjon og politikk

De tre partiene er også klare på at skattekuttpolitikken skal fortsette. Samtidig er plattformen lite konkret og offensiv på viktige velferdsområder, som skole, eldreomsorg og helsetilbudet. Mens Høyre i 2013 lovet milliarder til sykehusene, er det lite å se av slike løfter denne gangen. Og mens Stortinget nylig har vedtatt en ny, stor skolereform med en norm for antall lærere, ligger det ikke noe signal i plattformen om hvordan dette skal gjennomføres. Da er det uklart hva regjeringen kommer til å prioritere når de økonomiske tidene nå blir trangere: Å fortsette å kutte skattene eller å sikre velferden? Jeg er redd det blir det første.

Det tredje jeg merker meg, er at de tre partiene i liten grad møter de utfordringene vi ser i deler av arbeidslivet, med sosial dumping og midlertidighet. Mens mange har pekt på verdien av et organisert arbeidsliv, og vært bekymret for at organisasjonsgraden går ned, er denne regjeringens hilsen til arbeidstakerorganisasjonene at den «anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert» - samtidig som den varsler fortsatt realkutt i fagforeningsfradraget i årene som kommer. Samtidig skal man «fortsette arbeidet med å modernisere og tilpasse arbeidsmiljøloven», hva nå det betyr. Til nå har det betydd å svekke arbeidsfolks rettigheter.

les også

En «ekstremt lite sannsynlig» regjering

I sum er det liten tvil om at det er tre høyrepartier som nå danner regjering sammen. Plattformen vitner ikke om noen dreining mot sentrum fra Høyre og Fremskrittspartiets Sundvolden-erklæring, heller tvert imot. Det er ingen overraskelse. Venstre har de siste årene ikke ligget noe til venstre for Høyre og Fremskrittspartiet i spørsmål om arbeidsliv og privatisering, men vært lenger til høyre enn partiet Høyre.

Jeg vil ønske de nye medlemmene i regjeringen lykke til, og ser fram til både samarbeid og uenighet framover. For Arbeiderpartiets del så vi i høst at valget ga nye muligheter for flertall i Stortinget, og det vil det heldigvis fortsatt være. Mot regjeringspartienes stemmer fikk vi gjennom utvidelse av pappapermisjonen og krav om fysisk aktivitet i skolen. Regjeringens Solberg vil fortsatt være en mindretallsregjering, og det gjør det mulig å få et annet flertall i Stortinget i viktige saker. Arbeiderpartiet skal lede an, og arbeide hardt hver dag for å få mest mulig gjennomslag for vår politikk: For folk som er i jobb eller vil i jobb, og for et samfunn der vi tar vare på hverandre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder