Foto: Hagen, Roar

KOMMENTAR: Den nest siste oljen

kommentar
Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
MENINGER

Det er for tidlig å si farvel til oljeindustrien. Heldigvis for Norge. For klima er det ikke noe å juble for.

I hundreår etter hundreår var nordmenn stort sett fattige bønder. Det var lite økonomisk vekst å snakke om for Arnmod, Eirhild og Geirmund jr. Barna vokste opp, like fattige.

Så fant Thomas Edison opp en glødelampen. Karl Benz kom med bensinbilen. Rudolf Diesel fikk navnet på motoren sin. Og nordmenn fikk lys i fjøset, ungene kunne lese lekser etter skolen, til og med i november. Etter hvert fikk vi vaskemaskin og komfyr. Far fikk jobb i den kraftdrevne industrien og mor fikk kjøleskap. Vi fikk buss, privatbiler, kjøpesenter og kommunereform. Og vi fant olje. Vi ble verdens rikeste land.

Det store oppfinnelsene på slutten av 1800-tallet innledet et århundre med enorm økonomisk vekst, en vekst verden aldri tidligere hadde opplevd. Uten energirevolusjonen, uten fossil energi, hadde vi spist sild og vassgraut og giftet oss med nabojenta, fremdeles. Og forresten, vi ville dødd mye mer. Verden huser nå godt over sju milliarder mennesker. I 1900 var vi færre enn to milliarder.

Men nå er det kanskje slutt på oljealderen? I går presenterte Det internasjonale energibyrået (IEA) sin prognose for verdens behov for energi i årene som kommer.

Hovedkonklusjonen er at verdens energibehov øker, nærmere bestemt med ett Kina og ett India de neste 20 årene.

Av hensyn til den norske pengebinge bør mest mulig av dette dekkes av olje og gass. Klimaet, derimot, krysser fingrene for fornybar energi. Og det alle lurer på er: Hva blir fordelingen? Utkonkurrerer sol og vind fossilene snart? Står vi foran en revolusjon hvor nye oppfinnelser endrer verden fundamentalt, på ny?

En av spådommene fra IEA er at utbyggingen av fornybar energi blir lønnsom. De siste årene har prisen på sol- og vindenergi falt enormt. IEA tror prisfallet fortsetter. I mange land vil solenergi rett og slett bli det billigste alternativet. Det er godt nytt for klimaet. For dette gjør de grønne løsningene populære helt av seg selv, uten subsidier og mas om moral. Jeg tror det er den eneste løsningen på klimakatastrofen: Ny, lønnsom teknologi.

Men IEA sier også at verden vil trenge mer olje og gass i lang tid fremover, og faktisk hver eneste dråpe Norge kan hente opp. Oljeetterspørselen spås å øke lenge ennå, selv om det går saktere enn før. Gass tror byrået vil vokse sterkt, den trengs både til oppvarming og industri.

Disse analysene skaper selvsagt diskusjon. Fordi IEA er så betydningsfulle, tar klimaaktivister seg bryet med å si at de tar feil. IEA har i mange år undervurdert farten på fornybar, særlig solenergi. Selv svarer IEA at de bare baserer seg på det myndighetene rapporterer inn.

Men det er ikke til å komme unna at de bommet. Og på samme måte underdriver kanskje IEA også utbredelsen av elbiler. Det er to millioner av dem i verden i dag. I 2040 spår byrået 300 millioner elbiler, mens andre kilder heller mot det dobbelte.

For oljebransjen er det viktig, for kildene som er mer optimistiske mener også den veksten de spår vil gi oljeetterspørselen en alvorlig knekk.

For klimaet vil den overgangen IEA spår bare redusere utslippene med under en prosent. Det er ikke er bilene som er transportverstingene, det er fly og tungtransport. Dessuten kjører elbilene på elektrisitet laget av fossiler.

Det siste er mulig å gjøre noe med. Men selv om vi får 600 millioner elbiler, betyr det altså ikke all verden for utslippene. Bare fire land, peker IEA på, har fått på plass regler for effektiv tungtransport, mens over 50 regulerer privatbilene. Der har de et poeng, selv om byrået skulle vise seg å se for pessimistisk på Tesla og BYD.

Følger vi den prognosen IEA mener er mest sannsynlig, går vi mot tre graders oppvarming. Altså langt over målet i Parisavtalen.

Så er jo også realiteten at i alle disse årene med klimaavtaler, har det egentlig ikke skjedd så mye med utslippene. Det er bare slikt som nedbremsing i Kina og finanskriser som gir kutt som monner.

Og akkurat som da Edison lyste opp New York, bruker vi fortsatt kull til å lage strøm. Ja, verden bruker mer kull nå enn i 1980. Og olje og gass trengs lenge ennå til transport og petrokjemisk industri.

Men det fremskrivninger av denne typen aldri får med seg, er sjokk og revolusjoner. Det er enklest å si noe presist om fremtiden når det meste går ryddig og rolig for seg. Skiferrevolusjonen i oljebransjen kalles «revolusjon» av en grunn. Om IEA hadde eksistert på slutten av 1800-tallet, hadde byrået neppe klart å spå energirevolusjonen.

For det er vanskelig å si noe om fremtiden. Som de dystre spådommene på slutten av 1800-tallet om at New York ville kveles i sin egen hestemøkk. Så kom plutselig hestekreftene i form av strøm og fossiler, trikk og bil. Hestetransporten forsvant så å si over natten. Og avføringen med den.

Vi får bare håpe verden igjen finner opp nye måter å bli kvitt møkka si på.

Denne artikkelen handler om