SENTRUM-VENSTRE: – En Ap/Sp/KrF-regjering bli mer offensiv på sentrale områder som barnefattigdom, klima, bistand, kort sagt det som handler om å skape en mer rettferdig og menneskelig verden, skriver kronikkforfatteren. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Debatt

Slik vil en sentrum-venstre-regjering forandre Norge

Siden KrF-leder Knut Arild Hareide holdt sin tale fredag 28. september har det åpnet seg et helt nytt rom i sentrum av norsk politikk. Men hva betyr det for meg og deg om vi får en ny sentrum-venstre regjering? 

TRYGVE SVENSSON, leder i sentrum-venstre-tankesmien Agenda

Først bør vi anerkjenne at Hareide har truffet en nerve. Det er fascinerende å lese den svære strømmen med støtteerklæringer på Hareides Facebook-side. KrF opplever en medlemsboom, og har nå fått over tre ganger så mange medlemmer på to uker, som partiet pleier å få på ett helt år. Det tror jeg har med at vi i Norge og verden de siste årene har opplevd en voldsom polarisering. Saker som bør løses av mennesker villig til å snakke sammen i respekt blir for ofte erstattet av de som roper mest brutalt på sosiale medier. Hareides tale var et kraftfullt initiativ for en mer menneskelig debatt. Det er det et sug etter.

En regjering bestående av KrF, Ap og Senterpartiet kan hente støtte fra SV i budsjett, og støtte fra borgerlig side i Stortinget i flere andre saker. Da oppstår et nytt tyngdepunkt som springer ut av de tre folkebevegelsene med dypest røtter i norsk historie: Bondebevegelsen, kirkefolket, og arbeiderbevegelsen. Det er i seg selv spennende. Men hva er den konkrete politikken?

les også

KrF-ere med Hareide-støtte i Trøndelag

Trygve Svensson. Foto: Agenda

Frivilligheten vil oppleve et stort løft. Her kan man skape et varmere samfunn for flere. KrF, Sp og Ap møtes – i klar motsetning til regjeringspartiene - i ideen om at søndagen skal forbli en annerledesdag vi kan bruke med familie, venner og til frivillighet. De tre partiene møtes også i tro på at omsorgskapes best i samspill mellom offentlige og ideelle - mens vi nå opplever en trussel om at velferden blir tatt over av aktører med rene økonomiske interesser. Spillpolitikken er også viktig. Spesielt Venstre og FrP, har ivret for å slippe til utenlandske kommersielle spillselskaper. KrF, Sp og Ap vil derimot beholde og videreutvikle et system som sikrer inntektene til idrett og frivillighet. Og ikke minst viktig: unngå at vi skaper flere spillavhengige. 

Næringspolitikken i en sentrum-venstre regjering vil bli nærere, mer aktiv og verdibasert. Dette handler om hva vi skal leve av i fremtiden og hvordan vi skal leve av det. Det kan oppstå et møte mellom den verdibaserte gründertanken som står sterkt langs kysten, og den sterke koblingen mellom å skape og dele som har vært førende for sosialdemokratisk verdiskapningspolitikk i hele etterkrigstiden.

Som det står i KrFs partiprogram: «KrF ønsker å løfte frem det verdibaserte næringslivet hvor sosialt ansvar og verdiskaping går hånd i hånd. Norge har lange tradisjoner for å bygge landet gjennom næringsutvikling, fra den haugianske næringsutviklingen til trepartssamarbeidet.» 

Vi går inn i en tid der automatisering og digitalisering kommer til å snu opp ned på måten vi driver verdiskapning. De aller fleste av oss jobber i små og mellomstore bedrifter og trenger politikk som handler om å skape verdier nært og ansvarsfullt. Motsatsen er næringsnøytral og liberalistisk politikk hvor det i prinsippet ikke betyr noe om en bedrift er eid lokalt eller av et internasjonalt equity-fond. De tre partiene vil også møtes når det gjelder nasjonalt eierskap til nøkkelbedrifter, fremfor nedsalg. Dessuten har både KrF, Sp og Ap foreslått å satse på regionale utviklingsmidler, siden næringsvirksomhet er noe som skal finne sted i hele landet. 

Jeg har aldri likt ordet distriktspolitikk. Det handler om å ta hele landet i bruk. Her har vi sett hvordan stortingsflertallet i realiteten måtte redde norsk landbrukspolitikk, og høyst uvanlig gripe inn mot daværende landbruksminister Listhaug og vedta et annet landbruksoppgjør en regjeringen foreslo. Det som vil være bærende for en sentrum-venstre regjering er enforståelse for at landbruk har stor betydning for bosetning og arbeidsplasser. Det gir rett og slett svært positive ringvirkninger. Som Hareide sa: Vi har større ambisjoner enn å drive skadebegrensning i landbrukspolitikken.

Arbeids- og familiepolitikken er det som treffer de aller fleste av oss. Vi går på jobb og vi har lyst til å kombinere det med et godt familieliv og venner. Work/life-balance heter det visst på konsulentspråk. Det gode liv kan vi også kalle det. Her er det allerede skjedd flere spennende samarbeid i sentrum-venstre-aksen. Når Knut Arild Hareide besøkte Fellesforbundet for å markere enighet i saken om innleie, handlet det nettopp om innsikten at et godt arbeidsliv og et godt familieliv henger sammen. Partiene har også vært enige i muligheten for å kombinere utdanning og dagpenger. Mens H/FrP/V-regjeringen i sin plattform anerkjenner det uorganiserte arbeidslivet, så stortingsflertallet derimot inn for å styrke et organisert arbeidsliv. 

I Bergen har sentrum-venstre-byrådet fått til kommunalt organisert vikartjeneste som sikrer både vikarer - og gode liv for dem som jobber som vikarer. Både Jonas Gahr Støre og Knut Arild Hareide har tatt til orde for reformer som gir foreldre og barn mer tid sammen, noe som vil treffe mange av oss i tidsklemmen. De vil sikre flere folk i barnehagene og tidligere innsats i skolen. For ikke å snakke om en etterlengtet nytenkning rundt seksårsreformen, og hva det betyr når så mange lærere sier at det ikke er nok lek i skolestarten, spesielt for de minste barna. 

I tillegg vil en slik regjering bli mer offensiv, i et budsjettsamarbeid med SV, på sentrale områder som barnefattigdom, klima, bistand, kort sagt det som handler om å skape en mer rettferdig og menneskelig verden. 

Moderniteten og teknologien utfordrer oss på mange områder. Jeg drømmer om at voksne folk kan sitte og snakke sammen med innestemme om viktige verdispørsmål og hvordan vi skal møte en verden som forandrer seg i voldsomt tempo. For ikke å snakke om den offentlige samtalen. Vi trenger mer enn fine ord og holdningskampanjer mot netthets. Vi trenger i realiteten en ny kommisjon som kan ta inn over seg at vi befinner oss i en totalt forandret offentlighet siden 1999 da den (svært gode) NOU-en ble lagt frem.

En ny sentrum-venstre regjering burde gå inn i vår tids verdispørsmål med ny ydmykhet – og dessuten sette ned en ny ytringsfrihetskommisjon.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder