Foto: ROAR HAGEN, VG

Kommentar

Lykke til med den, Sylvi

Sylvi Listhaug vil reforhandle EØS-avtalen. Hun tror visst vi kan få alle fordelene. Og slippe forpliktelsene.

Frps Sylvi Listhaug var ute i VG denne uken med sin nye sak: EØS-motstand. Listhaug vil reforhandle EØS-avtalen for å fjerne retten til fri arbeidsinnvandring og å få slutt på det hun kaller «den ukontrollerte innvandringen fra Øst-Europa».

Dette forslaget kommer altså i en tid da signalene fra EU går i helt motsatt retning. EU vil slett ikke å åpne for et flom av spesialønsker i Brexits kjølvann.

les også

Listhaug mener EØS-avtalen bør reforhandles

Men likevel påstår Listhaug at Norge kan få en bedre avtale. Hun sier vi skal fortsette å handle fritt med EU. Vi skal bare kvitte oss med alt det vi ikke vil ha.

Claro. For nesten alle varene Norge lager selges til EU. Og storparten av dem vi kjøper kommer derfra. Olje og gass er sentralt. Og for laksen vår er det kritisk. Det siste den trenger er lange tollkøer og separate veterinæravtaler med enkeltland.

les også

Raja kraftig ut mot Listhaug

Nordmenn flest støtter EØS-avtalen. Det sunnmørske næringslivet hvor Listhaug henter velgere, er nok særlig opptatt av den.

Ekornes, den store møbelprodusenten på Sunnmøre, har for eksempel lobbet i Brussel for mer EU. Når EU innfører felles regler for møbler, kan de selge de samme produktene i alle EU-land. De slipper å lage møbler som møter hvert lands spesielle krav.

Mange av disse bedriftene har dessuten null interesse av å stramme inn på arbeidsinnvandring. De vil beholde fleksibiliteten til å ta inn arbeidskraft fra utlandet når det går bra og kvitte seg med folk når de har færre oppdrag.

les også

For mange land lønner innvandring seg

Denne innvandringen er altså ikke mer ukontrollert enn at den primært reguleres av bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft. Ofte små bedrifter, for øvrig.

Ifølge OECD er dessuten arbeidsinnvandringen fra EU til Norge svært lønnsom. EU-innvandrerne våre jobber mye mer enn vanlige nordmenn.

Men Listhaug har rett i at arbeidsinnvandringen fra EUs østlige land har vært svært høy i foregående år, ikke minst på grunn av oljeoppturen og dernest på grunn av stimulipakkene Listhaugs regjering lanserte. Dette er en gruppe som har lavere sysselsettingsandel enn nordmenn.

Den kirsebærplukkingen Listhaug oppfordrer til, er imidlertid umulig. Brussel går ikke med på en avtale der Norge sier nei til arbeidsinnvandring fra østlige land, men ja til tyskere og nederlendere.

les også

En faktaresistent politikk

Utfordringene EØS-avtalen har skapt for Norge, er likevel reelle nok. Skiftende regjeringer har slitt med å svare på dem.

Det spesielle med Norge er at hele 40 prosent av «drittjobbene» utføres av utlendinger, ifølge OECD. Her er vi i Europa-toppen.

I tillegg blir det færre jobber for folk uten utdannelse i Norge. Lønnsnivået er så høyt at det lønner seg å erstatte det manuelle arbeidet med maskiner.

Det fører til at stadig flere nordmenn med lav utdannelse går ut av arbeidslivet og over på trygd. Det er billigere og enklere å ansette polakker som vil jobbe 12-timersdager for luselønn, enn å tilrettelegge for nordmenn som med høyere krav.

Slike utfordringer må møtes med det trege, lite glamorøse arbeidet med å skaffe folk utdanning, å slå ned på svart arbeid, utnytting og sørge for allmenngjøring av tariffavtalene.

les også

Ap får kjeft etter Acer-ja

Trygdeeksporten Listhaug peker på har også skiftende regjeringer prøvd å gjøre noe med, uten hell. Eksporten er rett nok ikke særlig stor. 165 millioner eksporteres ut som barnetrygd og kontantstøtte. Mye mer går ut til pensjon og uføretrygd (5,8 milliarder). Dette vil ikke Listhaug røre. Pensjonistene skal få beholde norsk trygd i Spania.

Likevel lager disse 165 millionene trygdefeller i lavkostland fordi norsk kontantstøtte og barnetrygd utgjør så mye penger der.

Ytelsene bør altså fjernes, erstattes med tjenester eller jobbskattefradrag, om vi ikke får EU med på å prisjustere dem.

les også

EØS-landene har det klart mest privilegerte forholdet med EU.

Et annet problem er at EØS-avtalen ikke er tilpasset den utvidelsen som skjer i EU. Vi avgir suverenitet på stadig nye områder uten å få innflytelse, blant annet til byråer som Acer.

Derfor bør vi se på hvordan EØS-avtalen kan tilpasses vår tid. Finnes det muligheter for at Norge kan få en større hånd på rattet?

Dette er ikke enkelt. Tvert om er det lettere å skylde på Brussel og si at alt ordner seg om vi skroter EØS-avtalen.

Men det gjør ikke det. Sveits som står utenfor, baler med å oppdatere sine 120 handelsavtaler, innfører nesten alle EU-direktiv og lar de facto EU-retten bestemme nasjonalt. Landet har dessuten flere innvandrere enn Norge.

Og er det noe Brexit-prosessen har vist, så er det at EU har stått steilt. Mens Storbritannia har virret rundt og ønsket seg det beste fra begge verdener, har Brussel vært konsistent og tydelig på hva man kan og ikke kan gi.

Å tro at dette er tiden for å reforhandle hele avtalen, er så feil som det kan få blitt.

Men så er det neppe det Listhaug tror heller.

– Trump vil ikke ha muren. Han vil krangle om muren, skrev Ezra Klein i Vox denne uken.

Og Sylvi er nok også mer ute etter å markere seg enn å lage en ny avtale.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder