VERDIG LIV: – Skal alle barn gå gjennom en screening før de kan bli født, for å se om det er verdig et liv eller ikke, spør kronikkforfatteren.
VERDIG LIV: – Skal alle barn gå gjennom en screening før de kan bli født, for å se om det er verdig et liv eller ikke, spør kronikkforfatteren. Foto: Robert Schlesinger / picture alliance

Når menneskeverdet settes til side

MENINGER

Når Sosialistisk Ungdom har gått inn for et sorteringssamfunn, er det viktig at de av oss som er motstandere av dette løfter våre stemmer og sier klart fra hva vi mener.

debatt
Publisert:

MARTINE TØNNESSEN, leder i KrFU

Debatten om bioteknologi handler overordnet om hvilket samfunn vi ønsker oss. Skal vi ha et samfunn med plass til alle, uansett egenskaper, eller et der de med egenskaper vi ikke liker skal velges bort? Sosialistisk ungdoms landsmøte i juni gikk for det siste av de to alternativene. Jeg mener det er kritikkverdig.

I uttalelsen SU vedtok, står det nå at man skal åpne for flere tester for å finne avvik hos fostre. Målet er å vite mest mulig om barnet før kvinnen eventuelt skal ta en avgjørelse om å fullføre svangerskapet. Utgangpunktet er altså at hun ikke skal det, om ikke barnet er godt nok til å bli født. Samfunnet skal bruke mest mulig ressurser på å luke ut barn som ikke fortjener livet lys så tidlig som mulig.

Er det virkelig slik at vi skal jobbe for et samfunn der alle barn skal gå gjennom en screening før de kan bli født, for å se om det er verdig et liv eller ikke? Jeg mener at SU går lenger enn å sette menneskeverdet på prøve – de dette setter det fullstendig til side.

I KrFU mener vi at hvert menneske har en verdi i seg selv, fordi det er et menneske. Dette er helt uavhengig av egenskaper og personlighet. Et hvert menneske er unik i seg selv. I det samfunnet jeg jobber for, er alle mennesker like velkomne. Man måler ikke verdi i egenskaper. Samfunnet skal ta vare på hvert enkelt slik de er. Man er god nok i seg selv. Alle har vi en plass, alle hører vi til. Mennesker skal ikke velges vekk fordi egenskapene de er født med ikke passer med resten.

Jeg stusser over hvordan SU, som ellers er opptatt av barn og unges psykiske helse og vil at alle skal ha like muligheter for å lykkes, ikke setter spørsmålstegn ved sin egen politikk om å luke ut de som ikke er som alle andre.

Hvilket samfunn er det SU vil ha i fremtiden? Hvordan vil det være for et barn som blir født med et avvik man ved en «feil» ikke oppdaget? Vil det barnet få et godt nok helsetilbud eller få den hjelpen han eller hun trenger? Og hvordan vil det være for en vordene mor som får sitt barn testet for avvik, og får en lang liste over avvik eller potensielle avvik og spørsmålet «vil du virkelig påføre samfunnet den byrden det er om du bærer frem barnet ditt?»?

Kvinner skal ha god oppfølging under graviditeten, de skal få omsorg og føle trygghet, og de skal vite at barnet de bærer på er velkomment til verden uansett hvilke egenskaper det har. Det er det viktigste vi kan gi gravide kvinner.

Jeg er, helt åpenbart, uenig med SU i deres vedtatte politikk. Men jeg vil gi dem ros for en ting, og det er at de iallfall er ærlig om hvor de vil. Veldig ofte møter jeg partier som sier at de er imot et sorteringssamfunn, men likevel ha politikk som legger til rette for det. Et eksempel er tidlig ultralyd. Det veldig rart å skulle tilby alle kvinner dette, når det vi vet det ikke har en helsegevinst men kan avdekke avvik vi ikke kan gjøre noe med, som for eksempel trisomi som downs syndrom. Da legger du til rette for at folk skal kunne velge bort barn med avvik, selv om du sier du ikke vil ha sortering. For meg er det nettopp dette som er et sorteringssamfunn.

Jeg ønsker et samfunn der vi har plass til alle. Alle mennesker er like mye verdt og skal ha like sterkt rettsvern uavhengig av egenskaper. Den bioteknologiske utviklingen gir oss mange muligheter, men vi må også tørre å stille de overordnede spørsmålene. Hvilket samfunn vil vi ha? Vi må la teknologien utvikle seg innenfor de rammene vi selv vi ønsker, og la etikken styre teknikken. Hvis ikke risikerer vi at menneskeverdet blir helt satt til side.

Jeg mener i utgangspunktet at å bruke ord som «avvik», gjør noe med debatten. Det gjør at man legitimerer at noe er normalt og noe annet ikke. Men hvem er det som har makten til å definere hva et avvik er? Hvor skal grensen gå? I 2018 har vi kommet langt i den teknologiske utviklingen. Men i 2020 vil vi ha kommet lenger, og i 2025 enda lenger enn det igjen. Vi kan etter hvert vite veldig mye om barn før de blir født, og de etiske dilemmaene vi står overfor blir store. Skal barn fjernes fordi de har downs syndrom? Fordi de mangler en finger? Fordi de har gener som tilsier at de har stor sannsynlighet for å få kreft i fremtiden? Dette er reelle problemstillinger vi må diskutere, og som vi bør diskutere før vi er der at det har blitt dannet en norm. Tvillingabort er et eksempel på noe man ikke diskuterte før det viste seg at man alt holdt på med det. At barn med leppe-ganespalte (som jeg selv har, for øvrig) som, til tross for at behandlingstilbudet til denne gruppen er ekstremt god, i dag blir abort bort er en annen praksis jeg ikke har hørt så mange diskutere. Vi må snakke om grensene, og den diskusjonen begynner å haste.

Når SU har gått inn for et sorteringssamfunn, er det viktig at de av oss som er motstandere av dette løfter våre stemmer og sier klart fra hva vi mener. Det er ikke et samfunn jeg ønsker, og det er et samfunn jeg vil kjempe mot.

Her kan du lese mer om