MINDRE RØDT KJØTT: Klimabevisste nordmenn svarer at de kutter ned på biffen. Foto: Sam Stadener / TT NYHETSBYR≈N

Kommentar

Farvel til biff og bensin

Ungdommene er knallgrønne og idealistiske. Materialistene finnes blant dem som pusher 50. Klima er blitt den viktigste saken for nordmenn flest.

Nordmenn blir grønnere. Særlig de unge. Men også de over 60 år setter klimasaken høyt. Det viser Klimabarometeret til Kantar som i år legges frem for tiende gang.

Og klimaendringene ranges nå høyere enn noen gang. Til sammen mener nesten halvparten av oss at klima er en av de tre største utfordringen vi står overfor. Det er kraftig avansement. Tidlig på 2010-tallet var tallet under 20 prosent.

Betyr det dyrere bensin, mindre rødt kjøtt, flere klimaavgifter og færre olje-letelisenser?

Det kan se slik ut.

les også

Norske velgere har talt: Klima viktigst

For blant de unge er det nesten to tredeler som nevner klima blant de tre viktigste sakene i politikken, viser Klimabarometeret.

Slik er det også i store deler av Europa. Eurobarometerets siste undersøkelse på klima fra september viser at EUs borgere rangerer klima stadig høyere. Når de yngste blir spurt hvilken sak de mener EU skal prioritere høyest, er det klima, også i brunkull-land som Polen.

En del lever også som de preker. I Norge har nær halvparten av folk under 30 år ikke egen bil, mot 20 prosent i befolkningen ellers. Andelen billøse er nesten like høyt blant MDGs velgere. Denne gruppen utmerker seg heller ikke på elbiler. Det er flest Høyrefolk som kjører elbil.

les også

«25 under 25»: Betal for klimautslippene dine!

Særlig unge kvinner på venstresiden oppgir at de er villig til å gå ned på eget forbruk for at vi skal klare å redusere klimautslipp. De svarer også at de er villig til å ofre arbeidsplasser, og at de alt har kuttet ned på ting som rødt kjøtt, strøm, forbruk og flyreiser. Motsatsen her er menn på høyresiden, som i større grad svarer at de ikke er villige til å ofre vekst og velstand.

Over halvparten av velgerne i årets valg, sier klima var avgjørende for hvilket parti de stemte på. Klimasaken øker i betydning for de aller fleste velgergrupper, og ble rangert som viktigste sak blant alle partiers velgere, unntatt Sp, H og Frp. Men også for disse er klima blitt viktigere. Sps velgere rangerer saken som nest viktigst etter helse, og oppgangen er markant.

les også

Vil vrake gigantprosjektet fergefri E39 for klimasatsing

Bare fem prosent karakteriseres som «avvisere», de er ikke opptatt av klima- og miljøspørsmål, og lar ikke hensyn til klima påvirke hverdagen. Det er flest halvgamle menn som stemmer Frp i denne kategorien.

I tillegg er de i midten, fra 45 til 59 år, generelt mindre opptatt av klima enn resten. Bare vel 40 prosent av disse nevner klimaendringer blant de tre viktigste sakene. De setter helse først.

– Når aldersgruppen over 45 år rangerer «Helse og omsorg» foran «Klimaendringer» tyder dette på at mange av disse svarer ute fra egne, nære behov, heter det i undersøkelsen.

Det store spørsmålet er om klima- og miljøengasjementet holder seg nå. Det har vært høyt flere ganger før, for så å ha falt dramatisk. Som i 1989, da 40 prosent av velgerne mente miljø var nest viktigste sak i valget. Fire år etter var det nesten ingen (sju prosent) som mente miljø var viktigste sak.

les også

FN-byrå: Nytt rekordnivå for CO₂ i atmosfæren

Et par miljøkatastrofer var det som skulle til for å sette saken på dagsorden. En økonomisk krise og EU-krangel, var nok til å fjerne den igjen.

Det kan skje igjen. Men verden oppleves kan hende annerledes nå. Flere sier at de merker klimaendringene.

Andelen som bekymrer seg har i økt, viser Klimabarometeret. Og kanskje er dette det viktigste resultatet i undersøkelsen. Langt flere enn før sier at de har opplevd konsekvenser av klimaendringer i sitt nærmiljø.

les også

Ap vil brenne av klimamilliarder – lover å ikke øke skattene for vanlige folk

Over halvparten av oss mener temperaturene er blitt høyere og at det er mer sterk vind og flere skybrudd. Mange savner også snø. Særlig sier de som bor i Oslo og Akershus (43 prosent) at de opplever klimaendringer, mens folk på bygdene føler det mindre på kroppen (25 prosent).

En innvending er at folk som svarer på slike undersøkelser, «skryter på seg», eller svarer det de tror forventes av dem.

Det er neppe slik at den globale oppvarmingen faktisk merkes mye bedre på Østlandet enn i Sogn og Fjordane.

Når 60 prosent sier at den viktigste grunnen til å velge elbil er miljø, kan det tenkes at engasjement daler med subsidiene.

Men i årets valg satte velgernes klimaengasjementet et visst preg på det faktiske resultatet.

Hadde dette vært et Stortingsvalg, ville Miljøpartiet de grønne fått 14 representanter på Stortinget, mot den ene de har i dag. Om de unge avga stemme like hyppig som de voksne, vil miljøpartiene få enda flere representanter fremover.

Så virker det heller ikke slik, statistisk sett, at den som er ung og liberal, blir konservativ som gammel.

Den kan bety dyrere fly, høye drivstoffavgifter, hydrogenbiler og mindre oljeleting.

Men det finnes jo allerede mange gode alternativer. «Veganer-biff og BJ-dagen» kan bli riktig fin den.

Rettelse: I en tidligere utgave av denne saken sto det at «Til sammen mener nesten halvparten av oss at klima er den største utfordringen vi står overfor.» Det riktige er at de spurte mener klima er en av de tre største utfordringen vi står overfor. Dette ble rettet 27.11.19 klokken 12.58.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder