Foto: Roar Hagen

Kommentar

Da en ny jul kom til Norge

KVITSØY (VG) Steinkorset på Kvitsøy er preget av vær og vind. Men korset står støtt i havgapet i vest, slik det har gjort i mer enn 1000 år.

Merket står gjennom skiftende tider. Fra vikingtid, middelalder, katolsk tid og reformasjon, til dagens sekulære Norge. Kirken er blitt skilt fra staten, men religion er ikke blitt atskilt fra den politiske debatt. Kristen kulturarv brukes politisk for å markere identitet i møte med andre kulturer.

Kvitsøykorset ble reist i en helt annen tid, preget av oppbrudd og nye tanker. Ingen vet hvem som satte opp det 3,9 meter høye og 1,87 meter brede korset ved Leiasundet ytterst i Boknafjorden i Rogaland. Vi vet heller ikke nøyaktig når det skjedde, bare at dette er et av de første synlige tegn på kristningen av Norge.

les også

De fremmede i Betlehem

Tegneren og jeg går det siste stykket ut til steinkorset, som ligger på en høyde ut mot havet. Her sto tidligere St. Clemenskirken, en liten romansk steinkirke fra ca. 1100, oppkalt etter sjøfarernes helgen og regnet som landets første sjømannskirke.

Steinkorset kan ha blitt satt opp flere tiår før kristningen av Norge ble fullført, enten av angelsaksiske misjonærer eller vikinger som kom fra vesterled.

– Det er ikke rart at kristendommen kom hit i vest først, nærmere England og Skottland kommer vi ikke. Det ville vært utenkelig at Norge skulle tviholdt på gammeltroen da verden rundt oss ble en sivilisasjon av kristne land, sier tegneren.

Fra 800-tallet ble det satt opp mange steinkors på kysten fra Jæren til Møre. Kors ble reist på sentrale steder for å synliggjøre den nye troen. Vikinger og handelsreisende brakte med seg ny kunnskap, nye ideer og en ny gudstro fra sine tokt, skriver Tore Skeie i sin bok «Hvitekrist. Om Olav Haraldsson og hans tid.» Hvitekrist ble tilbedt overalt blant folkene i vesterled.

– Rundt år 1000 var han sakte i ferd med å fordrive de gamle gudene. Geografisk ség den nye religionen inn i de gamle norrøne samfunnene fra kystene som lå nærmest den kristne verden. Sosialt sank den nedover samfunnsklassene fra eliten.

Skeie skriver at religionen fremfor alt ble spredt av norrøne konger og krigsherrer i deres tjeneste. De inngikk avtaler med europeiske fyrster, lot seg døpe og krevde det samme av sine edsvorne menn.

les også

Et barn vokste opp i Nasaret

Pluss content

Kvitsøykorset er plassert ved skipsleden vikingene brukte. Den står som en merke for sjøfarere, ved innseilingen til en rolig havn. I 1016 kom den mektige høvdingen på Sørvestlandet Erling Skjalgsson og kong Olav Haraldsson hit for å gjøre til forlik, ifølge Snorre. Erling var svoger til Olav Tryggvason, en annen sentral kristningskonge.

Det bor i dag 523 mennesker på Kvitsøy i Rogaland, i Norges minste kommune målt i areal. På de vakre grønne øyene i havgapet mot vest er det værhardt og ikke grobunn for trær. Men en tidlig vinterdag beiter sauene ute på markene.

Eugenie Prøis Lunde i menighetsrådet har tatt imot oss på fergekaia og viser oss vei til Kvitsøy kirke, som ble bygget i tømmer og ferdigstilt i 1620 på øyas høyeste punkt. I kirken står en 1000 år gammel rikt dekorert døpefont i kleberstein, det eneste som er igjen fra St. Clemens kirken. Det vakre altertavlen, laget av Lauritz snekker og trolig malt av Gottfried Hendzchel på 1600-tallet, sto utstilt i kirkesamlingen på Norsk Folkemuseum i Oslo fra 1902 til 2003 før den ble tilbakeført til Kvitsøy.

Det kristne organisasjonslivet står sterkt på Kvitsøy, med bedehus og foreninger. En fellesliste av Kristelig Folkeparti og Frie Borgerlige fikk over 35 prosent av stemmene i siste kommunevalg. På rådhuset møter vi varaordfører Stein Flom-Jacobsen (Frp). Kommunen er opptatt av å legge til rette for flere arbeidsplasser på øya ettersom 50 prosent av de yrkesaktive i dag må reise til jobb på fastlandet.

les også

Julefortellingens kraft

I et lokale nær kommunesenteret har kunstneren Anne-May Palmosa laget en installasjon som tar oss til Betlehem og Jesu fødsel. Figurene i julekrybben er laget av drivved hun har funnet i fjæra. Hun har brukt ull fra sauer på øya. Palmosa anvender lyd, lys og tekstiler som leder tankene tilbake til stedet der Jesus ble født.

Historien som i dag leses opp i alle landets kirker forteller om et barn som kommer til verden i dypeste fattigdom. Bortsett fra foreldrene er de første som får se barnet noen gjetere på marken ved Betlehem, mennesker som befant seg lavt på den sosiale rangstige. Deretter kom vismennene fra Østen, fremmede med en annen religion. De symboliserer åpenhet for andre kulturer.

På julaften blir vi minnet om at dette er en fortelling med opphav i en orientalsk kultur. Kristendommen er viktig for å få forstå vår historie og kultur. Men vi eier den ikke. Troen er grensesprengende og universell, ikke nasjonalistisk og selvdyrkende.

les også

En kristen og humanistisk arv

For 100 år siden bodde 80 prosent av verdens kristne i Nord-Amerika og Europa. I dag er det bare 40 prosent. Det er flere kristne på den sørlige enn den nordlige halvkule. Vesten har ikke et kulturmonopol på kristne verdier. Vi er en del av en større tradisjon som kom til Norge for 1000 år siden.

– Religion er noe vi omgir oss med hver dag. Sånn er det også ytterst på Kvitsøy i Rogaland. Der har det stått et steinkors i over 1000 år. Det har vært, og vil fortsette å være et landemerke for sjøfolk og fastboende, skrev statsminister Erna Solberg i en kronikk i Vårt Land i november.

Slik det ensomme steinkorset preger landskapet i havgapet på Sør-Vestlandet, vil kristendommen fortsette å prege Norge i århundrene som kommer, skriver statsministeren.

Korset på Kvitsøy står støtt, selv når det stormer som mest.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder