Kommentar

En lykkelig skilsmisse

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

Foto: Roar Hagen

Erna Solberg har løst problemer for både Venstre, Frp og KrF. Nå er det Høyre selv som har det største problemet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Lykkelige samlivsbrudd finnes kanskje likevel. To uker etter at Frp gikk ut av den borgerlige firepartiregjeringen, kan det virke som tre av partiene har fått sjelefred og en ny vår.

Selv om det neppe var Siv Jensens egentlige plan å ta Frp ut av regjering nå, klarte hun på beundringsverdig vis å bli herre over det som kunne blitt en kaotisk situasjon. Når Frp i etterkant stiger markant på målingene, tolker partiet naturlig nok det som at det var riktig å gå ut. Selv om det er altfor tidlig å si om dette er en «sjokkeffekt», eller om velgerne er fornøyd. Seks år i regjering lar seg ikke prelle av helt uten videre, selv om Frp til tider kan virke belagt med teflon.

Lederdiskusjonen som mange spådde ville komme, ser heller ikke ut til å ta fyr nå. Siv Jensen står svært sterkt blant velgerne. 50 prosent av Frp-velgerne vil ha henne som partileder, ifølge VGs måling. At kun én av fire foretrekker Sylvi Listhaug, var lavere enn mange kunne forvente. X-faktoren er hva Siv Jensen selv vil. Hvis hun plutselig selv ønsker å forlate skuta, vil lederstrid være et faktum.

Erna Solberg tar selfie med det sitt nye mannskap i regjering. Foto: Terje Pedersen

les også

Sivs triumf

Spenningsmomentet blir hvordan Frp vil opptre i opposisjon. Selv lykkelige skilsmisser blir mer komplisert når en av partene finner en ny. Mens Sylvi Listhaug nyter friheten utenfor «fengslet», har Jensen unnlatt å kaste seg over lokkematen fra opposisjonen. Her er det åpenbart en viss spenning mellom de som vil leve ut sitt indre protestparti og dem som tenker at Frp skal tilbake i regjering ved neste korsvei.

Uansett kan Frp utenfor regjering gi partiet et løft, ikke minst fordi de kan ta tilbake velgere som Sp har “stjålet” mens de satt bak regjeringsmurene. Det har gitt næring til det få trodde var mulig: Borgerlig valgseier i 2021.

les også

Sjarmoffensiv i fergeopprørets rike

I Venstre måtte det gå ut bud fra partiet om at folket måtte legge en demper på den synlige gleden over at Frp gikk ut av regjering. For få uker siden trodde mange at Venstres ledervalg skulle bli et blodbad. Men etter at Trine Skei Grande tok sine argeste utfordrere, Abid Raja og Sveinung Rotevatn, inn i regjering, virker uroen å være forsvunnet som dugg for solen. Dog er det en del som er skuffet over det som ser ut som at de lojale er skjøvet ut til fordel for «bråkmakerne». Ikke minst er det irritasjon over at rådgivere og statssekretærer er byttet ut, selv om de har gjort en god jobb. Men det kan overskygges av entusiasmen det har skapt i store deler av partiet over at nye folk er kommet inn. Særlig i Distrikts-Venstre har det misnøyen vært stor med at landet har vært for dårlig representert.

Trine Skei Grandes største trussel nå er meningsmålingene. Før Venstre gikk i regjering var unnskyldningen for dårlige målinger at de var for utydelige og usynlige i opposisjon. Etter at Venstre kom inn i regjering har unnskyldningen vært at velgerne deres misliker Frp. Hva skal være unnskyldningen nå dersom Venstre ikke får noe løft? Så langt virker effekten av nye statsråder og Frps exit å virke mest indremedisinsk. Om ikke partiet også ser en positiv effekt hos velgerne, kan diskusjonen om partiledelsen blusse opp.

Den største overraskelsen var Knut Arild Hareides comeback som statsråd, bare ett år etter han tapte kampen om partiets veivalg. At han var ønsket i KrF, var ikke så rart. Det var mer overraskende at han ønsket det selv. Selv om det var skeptikere både blant de røde og de blå, er det først og fremst lettelse over at partiet kan få fred og forsoning. Nå ser vi til og med se røde KrF-ere snakke entusiastisk om regjeringen. Arbeidsdelingen mellom Hareide og den ferske partilederen Kjell Ingolf Ropstad virker avklart, og skuldrene lave. Meningsmålingene kan tyde på at dette også er godt mottatt blant velgerne.

les også

Klarer du én, Trine, så må du klare to

les også

Trond Giskes comeback, del 2

Der de tre andre partiene har slitt med ulike problemer i samlivet, har Høyre virket ubesværet. Nå kan det se ut som Høyre har fått smellen. Målingene er svake, og de lekker velgere til Frp og Sp. Hvilepulsen har vært lav i Høyre, både over dårlige målinger og manglende blanke seire i regjering. Så lenge Høyre har styrt landet, har partiet virket tilfreds. Bekymringene har stort sett handlet om samarbeidspartienes ve og vel.

Men man skal ikke reise mye rundt i landet før man ser at Høyre er sterkt svekket. De har mistet svært mange ordførere og maktposisjoner, og vil slite med å forankre sin politikk lokalt. Det er lenge siden den rødgrønne dominansen i kommuner og fylker har vært sterkere. Det er en åpenbar trussel, både for Høyre og for de andre borgerlige.

Skal de ha håp om borgerlig valgseier i 2021, er de helt avhengig av et sterkt Høyre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder