KRITISK: Lektor Øyvind Amundsen Østby reagerer på reklamekampanjene fra den private videregående skolen Sonans.

KRITISK: Lektor Øyvind Amundsen Østby reagerer på reklamekampanjene fra den private videregående skolen Sonans. Foto: Privat

Debatt

«Fra karakter 2 til 6 på ett år!»

Som lærer i ungdomsskolen mener jeg reklameplakatene «fra karakter 2 til 6 på ett år!» ikke bare lurer elever, men også kan virke negativt inn på elevenes ordinære skoleløp.

ØYVIND AMUNDSEN ØSTBY, lektor i Osloskolen

Om man har spasert rundt i Oslo sentrum de seneste månedene, har det vært vanskelig å unngå reklameplakater fra privatskoler. På disse plakatene blir man introdusert for enkeltelever som har gjort vanvittige karakterhopp, gjerne fra bunn til topp på karakterskalaen. Som lærer i ungdomsskolen mener jeg disse reklameplakatene ikke bare lurer elever, men også kan virke negativt inn på elevenes ordinære skoleløp.

Historier om enkeltelevers skoleresultater er naturligvis ikke mer enn markedsføring, og det sier lite meningsfullt om kvaliteten på undervisningstilbudet. Men så lenge det gir håp om at alle kan få det til, er det nok en virkningsfull reklame. At "bare viljen setter grenser" er en vakker og god holdning å gi barn og unge tidlig i livet, men hvor lenge skal man la de unge holde ved en slik oppfatning? Det kan fort bli både dyrt og skuffende. 

les også

Robuste barn skapes ikke gjennom grøftekjøring

70 meter unna ungdomsskolen der jeg jobber, møtes mine elever av en av de mer moderate salgsplakatene, som forteller om en elev som gikk fra to til fem i norsk skriftlig i løpet av ett år. Et slikt karaktersprang er svært uvanlig - selv for en som jobber hardt. Så hva tenker elevene i møte med disse reklameplakatene? Manglende mestringsopplevelse? Dårlige lærere ved egen offentlig skole? Eller gir det håp om at alt er mulig bare man vil?

Jeg håper vel på sistnevnte, men ettersom disse privatskolenes tilbud blir tilgjengelig først etter endt ordinært skoleløp, kan det gi inntrykk av at innsatsen og viljen ikke behøver å komme før det «virkelig gjelder». Hvorfor anstrenge seg i det ordinære skoleløpet når alt kan fikses i etterkant? Så fremt man har råd, riktig nok. 

les også

Må smøre brødskiva si sjøl

På godt og vondt taler karakterer et klart og tydelig språk, både overfor elever og foreldre. Etter seks år på skolebenken har mange elever fått erfare den tidvis i overkant definerende makten disse tallene har. Dette er kanskje noe av grunnen til at ikke flere stiller spørsmål ved eventuelle kunnskapshull hos en elev som går fra to til seks i løpet av ett år.

Betyr et slikt karaktersprang virkelig at man sitter igjen med optimalt læringsutbytte etter endt grunnskole og videregående skole? Selv ikke privatskolene tror dette. Derfor skryter de på sine hjemmesider av at de er gode på å spisse seg inn mot akkurat det eksamen krever. Så gode er de på dette at enkelte skoler tilbyr garanti om forbedrede karakterer. Men et karaktersprang i seg selv sier ikke alt. Det er ingen garanti for at man klarer å gjennomføre videre studier ved universitet og høyskoler. 

Det er åpenbart mange som setter pris på tilbudet som gis ved de private skolene. Men solskinnshistorier om enkeltelevers karaktersprang er ikke annet enn løse anekdoter. Privatskolene må kjenne sitt samfunnsansvar og ikke gi ungdommene høye lovnader om enkle løsninger. Ungdommenes utdanning og fremtid er for viktig for det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder