Foto: Roar Hagen

Skrekkfilm fra virkeligheten

Illusjonen om at vi har verdens beste landbruk, slår sprekker. Det beste vi kan si om grisens liv er at det er kort.

Man kan lage en skrekkvideo av dimensjoner bare i fjøset her i dag. Det uttalte den ene bonden som vi møtte i NRK Brennpunkts dokumentar «Griseindustriens hemmeligheter».

Han visste ikke da at han ble filmet med skjult kamera. Dessverre hadde han rett. Dette er en skrekkfilm. Fra virkeligheten.

Griser som blir sparket og slått. Syke dyr som ligger og dør, uten stell, mat og vann. Bønder som kastrerer gris uten bedøvelse. Griser med store sår. Grisunger som brutalt slås i hjel ved å slenge dem inn i veggen. Griser som står og ser på andre griser bli slaktet. Syke griser som ikke klarer å reise seg, som blir slått og sparket av bonden. Som til slutt blir slept etter øret.

Det er rett og slett mishandling og grov vold mot dyr. Vi kan ikke kalle det noe annet.

Det er vondt å se dyr lide. Det gjør, om mulig, enda større inntrykk å være vitne til de avstumpede holdningene. Det er et mønster at bønder i filmen sier de gjør ting som de ikke har lov til. Dette er ikke etter forskriftene, får vi stadig høre. Dette burde ikke Dyrebeskyttelsen se. Dette er ca ulovlig. Nå driver vi med dyreplageri.

Det er så rått og brutalt at man ikke tror sine egne øyne og ører.

les også

Brennpunkt-dokumentar sjokkerer: – Jeg er forbannet

Tilstanden i norske grisefjøs overrasker ikke Mattilsynet. I mange år har det vært oppmerksomhet om dårlig dyrevelferd. Etter mange bekymringsmeldinger ble det i 2016 gjennomført tilsyn med 228 av 581 besetninger med slaktegris i Rogaland. Årsaken til at de ikke rakk over flere, var mange og alvorlige funn som krevde mye oppfølging.

Mattilsynet kalte selv resultatet nedslående. 40 prosent fikk hastevedtak om håndtering av syke og skadde dyr. En gjenganger var at syke og skadde griser ikke ble avlivet eller ikke fikk stell. Som vi også ser i filmen, blir grisene bare liggende å lide. Det som overrasket Mattilsynet, var holdningene og handlingene. Vi kan ikke annet enn å håpe at det vi har sett ikke er representativt for næringa.

Det må sies at bruk av undercover og skjult kamera er kontroversielt. Alle kan forstå at de som blir filmet ikke viser seg fra sin beste side. Klippene vi får se, er ikke de hyggeligste. Bøndene som er involvert, er i stor grad også anonymisert. Skjult kamera skal bare brukes når det er av samfunnsmessig interesse og kritikkverdige forhold ikke kan dokumenteres på andre måter.

Selv Bondelaget og Nortura virker å være rystet over det de fikk se. En vanlig reaksjon når dårlig dyrehold avdekkes, er at de skylder på enkeltbønder eller retter skytset mot dyrevernerne.

les også

Nortura politianmelder leverandør etter TV-dokumentar

Vi så lenge det samme i pelsdyrnæringa. Hver gang det dukket opp nye bilder eller avsløringer av elendig dyrehold, skyldte de på «råtne epler». Tilslutt tok man seg i å lure, i en så liten næring som pels, hvor mange «råtne epler» det kunne være.

Det er skuffende at det ikke er bondeorganisasjonene selv som har gått i bresjen for å avdekke og rydde opp i dårlige forhold. Det er en fallitt at det er dyrevernere med skjult kamera som gjør jobben.

Spørsmålet er om problemet også er strukturelt. Mange vet ikke hvor like griser og hunder er. Griser er intelligente og nysgjerrige dyr. De er sosiale og lekne. Det er en fryd å se utegående gris i aksjon, som det er alt for få av. Flere har minigris som kjæledyr.

Det er et paradoks hvor opptatt mange er av kjæledyrene sine når vi ser på hvordan vi behandler dyrene som skal bli mat.

Selv om vi tar bort skader og mishandling, så er det ikke mye til liv vi tilbyr grisene. De lever trangt i små betongbinger. Grisene ser aldri dagslys, og får aldri gå på gress eller rote i jorda. Som en av bøndene i filmen sa: Det er ingen kjære mor å være gris i slike samfunn.

Den eneste trøsten er at livet er kort. En gjennomsnittlig gris blir sendt til slakt når den er 4-6 måneder gammel.

les også

Gilde med massiv dyrevelferd-kampanje etter sjokkdokumentar

Nå har kjøttprodusenten Gilde lansert en stor motkampanje. «Står det Gilde på pakken, skal du være trygg på at kjøttet alltid er norsk, og at dyra har hatt det bra». I dag framstår kampanjen mest som en vits.

Tilliten til norsk landbruk slår store sprekker. Hvis næringa skulle gitt oss noe av verdi, hadde det vært en merkeordning som gjorde oss tryggere på at vi faktisk kjøpte mat fra dyr som hadde levd et godt liv.

I reklamen blir vi lullet inn i en forestilling om lykkelige dyr som nyter livet i en blomstereng. Landbruket hadde stått seg på å gi et ærligere bilde av hvordan maten vår lages.

Det vil kanskje få flere til å kanskje tenke seg om neste gang de etterspør billig ribbe og bacon.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder