HOLDER STAND: – Selv etter et år i presidentstolen fremstår Volodomyr Zelenskij fortsatt som en lettvekter, mens meningsmålingene er overraskende stabile. Over 40 prosent av ukrainerne sier de ville stemt på ham igjen. Foto: Vadim Ghirda / TT NYHETSBYRÅN

Debatt

Ett år med komikerpresidenten

Ukrainsk politikk er fortsatt ingen spøk, et år etter at den tidligere komikeren Volodymyr Zelenskij ble valgt til president. Status er bedre enn fryktet, men dårligere enn forventet.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

OLGA SHAMSHUR FLYDAL, prosjektlederi Den norske Helsingforskomité

20. mai 2019 ble fiksjon til virkelighet, da komikeren som spilte president i den populære humoristiske TV-serien Folkets tjener ble Ukrainas sjette president. For ukrainere, og for Zelenskij selv, har det siste året vært fullt av utfordringer.

Tross den humoristiske stilen Zelenskij beholdt i sine mange Youtube-sendinger og på pressekonferansene gjennom året, har omstendighetene vært preget av stadig tyngre politiske realiteter: Fra den famøse telefonsamtalen med Donald Trump i fjor sommer til nedskytingen av det ukrainske passasjerflyet i Iran, skogbranner i Tsjernobyl i april og tap av liv i militærkonflikten i Donbass.

Nå truer i tillegg stor økonomisk usikkerhet som følge av den globale nedgangen på grunn av coronapandemien, ettersom landets overbelastede og kronisk underfinansierte helsesystem sliter.

Olga Shamshur Flydal. Foto: NHC.

les også

Trumps ukrainske drama

Selv etter et år i presidentstolen fremstår Zelenskij fortsatt som en lettvekter, mens meningsmålingene er overraskende stabile. Over 40 prosent av ukrainerne sier de ville stemt på ham igjen. Heller ikke skrekkprognosene om at Ukraina skulle opphøre å eksistere som en uavhengig stat er gått i oppfyllelse, tross den pågående russiske aggresjonen øst i landet.

Frykten for at Zelenskij skulle bli en nikkedukke for den mektige ukrainske oligarken Ihor Kolomojskij er blitt erstattet med en erkjennelse av at slik mange presidenter før ham, er den tidligere komikeren helt avhengig av et tett samarbeid med landets rikeste.

En del av grunnen til at Zelenskij ble valgt, var at han lovet et økonomisk eventyr og velstand for den jevne ukrainer. Han har dessverre ikke levert stort på miraklene han lovet. Mest alvorlig er det kanskje at konflikten med de russisk-støttede separatistene i Donbass fortsatt pågår.

Hvordan bedømmer så ukrainerne Zelenskijs første år ved makten? Hvor har presidenten gjort sin største tabbe og sitt beste grep?

les også

Hva vil russerne med Norge?

Pluss content

Den norske Helsingforskomités partnerorganisasjoner i Ukraina er unisone om hvor det har gått mest galt. Personalpolitikk og mangel på kvalifiserte offentlig ansatte på høyt nivå har vært den nye presidentens akilleshæl. Når ukrainerne valgte en uerfaren president, var håpet at han ville omgi seg med dyktige og erfarne teknokrater. En stor skuffelse for flere var derfor avgangen til Zelenskijs første reformvennlige regjering i mars, og sparking av landets mest lovende riksadvokat, Ruslan Riabossjapka.

Organisasjonen Ukrainas komité av velgere har derimot funnet frem at over 30 av presidentens slektninger, venner og nære kolleger fra underholdningsbransjen i dag besitter landets høyeste posisjoner, uten å være i nærheten av kvalifiserte. Zelenskijs barndomsvenn Ivan Bakanov har ledet landets sikkerhetstjeneste i snart et år. Posisjoner i presidentadministrasjon, statlige strukturer, styremedlemskap i strategisk viktige statseide selskap har gått til venner og slektninger. Det er akkurat denne typen nepotisme som felte Zelenskijs forgjenger, Petro Porosjenko.

Flere peker på at Ukrainas svekkede internasjonale posisjon og redusert interesse fra Ukrainas partnere er en følge av Zelenskijs svake fokus på utenrikspolitikk. Mens det å beholde internasjonal støtte og sanksjoner mot Russland var livsviktig for et land i krig, valgte presidenten å fokusere på meningsmålinger og personlige forhold til noen få verdensledere som Macron og Putin. Internasjonale avtaler og institusjoner kom i andre rekke.

På samme måte som Donald Trump har Zelenskij utfordret tradisjonelt diplomati, internasjonale organisasjoner og den uavhengige pressens rolle. I likhet med Trump har Zelenskjij gått til angrep på uavhengige medier og enkelte journalister, og prøvde å omgå media fullstendig og kommunisere direkte til sine velgere via sosiale media. Likevel virker det som hverken utenrikspolitiske fadeser, minister-karusell eller korrupsjonsskandaler har påvirket presidentens popularitet. Selv ikke avsløringen om at broren til presidentadministrasjonens sjef selger statlige jobber vekker harme hos velgerne.

les også

Trump hyller fangebyttet mellom Russland og Ukraina

I løpet av sitt første år har Zelenskij også utrettet en del positivt. Blant presidentens største seiere trekkes gjerne fangerutveksling med Russland frem. Over hundre ukrainske fanger ble returnert hjem, inkludert filmregissøren Oleg Sentsov.

Tross det mange velgere tolket som et løfte om «normalisering» av forholdet til Russland, har Zelenskij beholdt kursen mot EU og NATO. En reform som åpner for salg av jordbruksland har, til tross for svakheter og forsinket oppstart, vært positiv. Det har også endringer av valgsystemet. Det gamle systemet har vært kilde til nepotisme og korrupsjon siden uavhengighet på 1990-tallet.

I en landsomfattende spørreundersøkelse fikk Zelenskij karakteren «C» for prestasjon som president. Med fire år igjen som president får vi håpe på en bedre karakter når historiebøkene skal skrives.

Mer om

  1. Ukraina
  2. Russland
  3. Tsjernobyl

Flere artikler

  1. «Alternative» valgobservatører på Krim

  2. Eksperter om «Obamagate»: – Dette er ren tåkelegging

  3. «Dette er altså Hviterussland, et av verdens beste land å leve i»

  4. Hauken valgte feil øyeblikk å angripe

  5. Pluss content

    Slik kan Biden vinne

Fra andre aviser

  1. Boltons bestselger: Trump sa OK til Kinas fengselsleirer, ville invadere Venezuela og trodde Finland var russisk

    Aftenposten
  2. Trump til harde angrep under folkemøte i Tulsa

    Bergens Tidende
  3. Kan Trump ødelegge det amerikanske demokratiet?

    Fædrelandsvennen
  4. Zuckerberg mener Facebook kan stanse innblanding i det amerikanske valget

    Bergens Tidende
  5. Dødt løp er godt nytt for Polen

    Aftenposten
  6. Dommer avviser Trumps forsøk på å stanse John Boltons bok

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder