Kommentar

Har vi ham nå?

Av Yngve Kvistad

IDENTIFISERES: Stig Engström sto frem som vitne til Palme-mordet. Nå mener påtalemakten at det var han som sto bak drapet. Foto: Weine Lexius/EXP/TT / EXPRESSEN

Olof Palmes drapsmann er identisk med den såkalte «Skandiamannen», ifølge påtalemakten, som med dette setter punktum for den offisielle Palmeutredningen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Et skytevåpen som i senere uker er behørig omtalt i mediene, er det niende i rekken av revolvere, kaliber 357, som angivelig skal ha drept Olof Palme på åpen gate i Stockholm for 34 år siden. Det kan ha noe med saken å gjøre. Men tilnærmet umulig å slå fast. Det lar seg simpelthen ikke gjøre så lenge etterpå.

I kriminallitteraturen og populærkulturen er dette såre enkelt: Når politiet finner ut hvordan offeret er tatt av dage og hvilke remedier som har vært i bruk, er det kort vei til gjerningsmannen. Alle som har spilt Cluedo (Scotland Yard på norsk) vet at Oberst Mustard slo i hjel Fru Peacock i biblioteket med en kandelaber natt til lørdag.

Men kan vi være like sikre på at Stig «Skandiamannen» Engström faktisk skjøt Olof Palme i krysset Sveavägen / Tunnelgatan i den svenske hovedstaden klokken 23:21 fredag 28. februar 1986?

Hvordan kan vi vite at statsadvokat Krister Petersson har funnet ut hvem som sto bak attentatet på Sveriges statsminister etter så mange år, etter så mange forfeilede konklusjoner, så mange konspirasjonsteorier, villspor og antatte gjerningspersoner?

Det umiddelbare svaret er at det kan vi ikke.

les også

«Skandiamannen» pekes ut som Palmes morder

Det kan heller ikke den svenske påtalemakten, som med dette velger å legge ned etterforskningen.

Stig Engström tok sitt eget liv i juni 2000, ifølge Aftonbladet. Hans angivelige venn, en våpensamler som skal ha eid det antatte drapsvåpenet, en Smith & Wesson Magnum, er heller ikke i live. Christer Pettersson, som i 1989 ble dømt for å ha skutt Palme, og deretter frikjent noen måneder senere, døde av hjerneblødning i 2004. Den eneste som så morderen, statsministerens hustru, Lisbeth, hevdet til det siste at Pettersson var den skyldige. Noe han, tidvis, også påsto selv. Hun gikk bort i 2018. Til sammen 134 personer har innrømmet å ha drept Sveriges regjeringssjef.

«Den andre Christer Pettersson», som han kalles i Palme-utredningen – «dobbeltgjengeren» – en småforstyrret Palme-hatende grønnsakhandler som også het Christer og som var i besittelse av en 357 Smith & Wesson, skjøt seg selv i 2008 da politiet prøvde å ta seg inn i leiligheten hans. Den kjente svenske kriminologen Leif GW Persson har så sent som denne uke pekt på ham.

I tillegg har vi Sør-Afrika-sporet, basert på en tilståelse overfor Sannhets- og forsoningskommisjonen, der en høytstående offiser i det falne apartheidregimet navnga agenter som skal ha blitt sendt til Stockholm for å «nøytralisere» Sveriges plagsomme statsminister.

les også

«Skandiamannens» våpenhandlervenn var i Stockholm drapskvelden

Det er likevel trolig at påtalemaktens sjefanklager Krister Petersson har konkludert riktig. Indisierekken og noen tekniske spor kan tyde på det. Analysen er plausibel, slik han har presentert premissene. Om det tilfredsstiller rettsinstansenes faktiske beviskrav, vil vi aldri få vite.

I det store bildet er imidlertid de juridiske sidene underordnet. Et nasjonalt traume lar seg ikke hele over natten så lenge rettferdighet ikke skjer fyllest. Kan folkedomstolen slå seg til ro med en død gjerningsperson?

Krister Petersson, som formelt kan sammenlignes med lederen for et norsk statsadvokatembete, overtok etterforskningsansvaret i 2017 og valgte å begynne forfra. I likhet med krimromanens drapsmann vendte han tilbake til åstedet, tok utgangspunkt i hva man der hadde – og ikke hadde. Sir Arthur Conan Doyle, Sherlock Holmes’ loggfører, kunne ikke foreslått det bedre.

Peterssons tilnærming har vært forbrytelsens fysiske utgangspunkt, ikke oppleste teorier om hvem og hvorfor. En metode som tidligere hadde ført ham til utenriksminister Anna Lindhs morder i 2003 og domfellelse av den såkalte «Lasermannen» i 1995.

les også

Svensk diplomat fikk navnet på mulig Palme-morder: – Han er i live

Den såkalte Palmegruppens siste leder, Hans Melander, vedgikk for noen dager siden at «ikke alle kommer til å bli fornøyd» når oppklaringen kommer.

Melanders kommentar er et formidabelt understatement. Ikke bare rettet mot en opinion som i 34 år har ventet på svar, et svar som lå foran nesetippen på politiet fra dag én. Det gjør det ikke enklere å sette to streker under – og bare gå videre.

De misfornøyde kommer i særdeleshet til å omfatte underskogen av privatpraktiserende Palme-etterforskere; journalister, forfattere, kriminologer, akademikere og pensjonerte politiinspektører samt skaren av lekfolk med atskillig pålest kompetanse om kurdere, CIA, Balkanmafia, Pinochet-regimet og nynazister i svensk politi – for å nevne noen andre etterforskningsspor i tidens fylde.

Hans Melander kom til Palmegruppen som etterforsker i 2002, men forlot den syv år senere. I 2012 var han tilbake som leder. Når han nå avvikler gruppen så er det et team på fire som forlater det mye omtalte Palmerommet i Politihuset på Kungsholmen. En stor kontrast til den hær av politifolk som sakens første etterforskningsleder, Hans Holmér, engasjerte til å oppklare forbrytelsen.

les også

Svensk kriminolog ut mot Palme-utredning på TV4: – En stor skuffelse

Holmers metode var kvantitet. En stor styrke. En orgie av utstyr og etterforskningsmidler. Men mannskapene var i hovedsak rekruttert fra ordenspolitiet. De hadde liten eller ingen erfaring med drapssaker eller teknisk og taktisk etterforskning. De færreste kunne nyttiggjøre seg det kostbare utstyret, som Holmér senere skulle få skarp reprimande for å ha tilegnet seg i strid med budsjettrammer og offentlig innkjøpsregler.

Hans Holmér skulle deretter låse etterforskningen fast i én eneste teori – det såkalte PKK-/kurdersporet. Et ressurskrevende fokus som satte andre undersøkelser til side.

Ifølge Krister Peterssons redegjørelse på dagens pressekonferanse hadde Holmér planer om å hanke inn Stig Engstöm for å «unngå at påtalemakten slår kloa i ham». Underforstått – det ville forhindre videre undersøkelse av kurderne. Men da dette sporet kjørte seg helt fast tok riksadvokaten og rikspolitisjefen over ansvaret for etterforskningen og Holmér måtte gå av både som politimester og etterforskningsleder i 1987. Hans Holmér døde i 2002.

Hvis Krister Petersson har rett i sine alvorlige anklager mot en man som ikke kan forsvare seg – noe mange åpenbart vil velge å tro – har Stig Engström systematisk ført politiet bak lyset. Petersson sier i etterpåklokskapens flombelysning at hadde han vært etterforskningsleder den gang da, ville han pågrepet Engström og begjært ham varetektsfengslet for å kunne ettergå hans bevegelser, motstridende forklaringer og påfallende oppførsel.

les også

Apartheidregimets mesterspion til VG: – Vi drepte aldri statsledere, bare ANC-terrorister

Petersson og Palmegruppen har snudd gamle steiner på nytt, snudd nye steiner og fulgt eksisterende spor så langt det lar seg gjøre. De er ved veis ende. Slik de ser det, er det ikke mulig å komme videre. Følgelig kan de heller ikke etablere en vanntett tiltale basert på bevis som med overveiende sannsynlighet plasserer Stig Engström i Sveavägen med en rykende revolver i nevene.

Krister Petersson vet at sakskomplekset som sådan, med mange ubesvarte spørsmål om hvorfor Engström bar våpen den skjebnesvangre kvelden, om han visste at Olof Palme befant seg i nærheten, om drapet var en impulshandling og det uklare motivet, ikke minst, tilsier at fellende dom kunne blitt vanskelig.

Det er derfor han ordlegger seg som han gjør: At det ikke går å komme rundt at Stig Engström er den hovedmistenkte i drapet på Olof Palme. Og siden den mistenkte er død, avsluttes etterforskningen. Etter 34 år.

Men om dette ikke ville vært nok til å overbevise retten. Hvordan kan det da overbevise Sverige?

Les også

  1. Justismord som underholdning

    Få ting er så underholdende som et justismord. Hvis bare bevisene stokkes riktig.
  2. Utpekes som Palmes morder: Hvem var den mystiske «Skandiamannen»?

    Han sa han befant seg på stedet da Olof Palme ble drept. Etterpå ringte han selv til politiet, besøkte…
    Pluss content
  3. 30 år siden Olof Palme ble skutt: Drapet som rystet Sverige

    Søndag er det 30 år siden det utenkelige skjedde i Stockholm. Sveriges statsminister Olof Palme ble skutt og drept.
  4. De var på jobb for VG: Slik husker vi Palme-saken

    Blodflekken var frosset fast i fortauet denne iskalde morgenen i Stockholm. Vi som sto rundt, bøyde hodet i ærbødighet.
    Pluss content
  5. * 30 eksperter om statsminister-attentatet 30 år etter: Hvem drepte Olof Palme?

    Hvordan kunne en mann drepe statsministeren midt i Sveriges hovedstad - og slippe unna med det?
    Pluss content

Mer om

  1. Olof Palme
  2. Sverige
  3. Stockholm
  4. Drap
  5. Krim
  6. Kriminalhistorie

Flere artikler

  1. Sjefetterforsker med kraftig kritikk av tidligere Palme-etterforskning

  2. «Skandiamannen» pekes ut som Palmes morder

  3. Svensk kriminolog ut mot Palme-utredning på TV4: – En stor skuffelse

  4. Olof Palmes sønn til VG: – Jeg tror han er skyldig

  5. SVT: Lette etter våpenspor i «Skandiamannens» gamle villa

Fra andre aviser

  1. Etter 34 år er svenskene lovet et svar. Lå løsningen på selve åstedet?

    Aftenposten
  2. Forfatter pekte på Skandiamannen

    Aftenposten
  3. Mårten Palme til Expressen: – Åpenbart at han lyver

    Aftenposten
  4. Svensk påtale­myndighet tror Stig Engström sto bak Palme-drapet

    Fædrelandsvennen
  5. Svensk politi peker ut «Skandiamannen» som Olof Palmes drapsmann

    Aftenposten
  6. Politiet mener «Skandiamannen» drepte Olof Palme

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder