LITE TROVERDIG ETTERPÅKLOKSKAP: – Jeg blir lite imponert over politikere som nå sier at «hadde vi visst det vi vet nå, så hadde vi ikke…». Nei, for hvem pokker er det som hadde gått inn for å bygge flere kabler til utlandet, hvis vi hadde visst alt vi visste i dag, spør LOs Are Tomasgård.

Jeg er svært bekymret for vinteren!

Det er grunn til å frykte for vinteren vi står foran. De skyhøye strømprisene er selvfølgelig en ting. Men det jeg frykter mer er politikere som verken forholder seg til sin egen historie, sine egne valg, eller enda verre: Politikere som ikke forholder seg til tingenes faktiske tilstand.

Publisert:
iconDette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

ARE TOMASGARD, LO-sekretær og medlem i Energikommisjonen

Vi var mange som var kritiske til at de siste utenlandskablene som ble bygd og som skulle forsyne Europa med kraft fra Norge. Men vi var ikke mange nok. Nå er kablene bygd og det må vi forholde oss til om vi liker det, eller ikke.

Det er rundt 60 år siden Norge startet å knytte strømforsyningen vår sammen med resten av Europa. Den gang hadde vi mye lavere kraftproduksjon i Norge.

I dag kan tilsiget til det norske vannkraftsystemet svinge med 60 – 90 TWh fra et år til et annet.

Sammen med resten av Europa har Norge lagt planer ut fra at landene i Europa ville få rikelig med gass de neste tiårene.

Det var nok også årsaken til at Olje- og energidepartementet i 2014 ga konsesjoner til to nye utenlandskabler, som betydde en nærmest dobling av kapasiteten av strømkablene mellom Norge og Europa. Og som igjen ville knytte kraftsystemet vårt enda mer sammen med Europa.

HELT NY SITUASJON: – Heller ikke vi i LO, som var kritiske til de nye utenlandskablene, så at det skulle bli gassmangel i Europa lik den vi opplever nå. Heller ikke vi trodde at Russland, som sto for 40 prosent av all gassforsyning til Europa, skulle stenge gasstilførselen bare få år senere, skriver kronikkforfatteren.

Frp hadde den gangen olje- og energiministeren. LO på sin side forsøkte å bremse utbyggingen. Vi mente det var for stor usikkerhet knyttet til det grønne skiftet og endringen av energimiksen i Europa. Særlig etter atomulykken i Japan, som førte til at Tyskland i tillegg ville avvikle all kjernekraft.

Men heller ikke vi i LO, som var kritiske til de nye utenlandskablene, så at det skulle bli gassmangel i Europa lik den vi opplever nå.

Heller ikke vi trodde at Russland, som sto for 40 prosent av all gassforsyning til Europa, skulle stenge gasstilførselen bare få år senere.

Jeg blir lite imponert over politikere som nå sier at «hadde vi visst det vi vet nå, så hadde vi ikke…». Nei, for hvem pokker er det som hadde gått inn for å bygge flere kabler til utlandet, hvis vi hadde visst alt vi visste i dag?

Den gangen visste heller ingen at motstanden av vindkraft på land skulle bli så sterk at utbyggingen nærmest stanset opp.

Ser vi på beregningene som ble lagt til grunn for hva vi skulle få fra fremtidig vindkraft, «mangler» vi faktisk 20 prosent av den totale kraftforsyningen i Norge. Hva visste vel Frps olje- og energiminister Tord Lien om alt dette, da han i 2014 ga konsesjonene?

Hva visste han om at Frp i 2022 skulle få en partileder som er sterkt imot å bygge mer vindkraft? Hvordan skulle statsråd Lien ha visst dette?

Ja, hvordan skulle han kunne vite den gang at SV, som på det tidspunktet nesten gikk av hengslene fordi det gikk altfor tregt med utbyggingen av vindkraft, i dag skulle stå sammen med Frps leder i kampen mot mer kraftutbygging basert på vind?

Og at de attpåtil gjør dette samtidig som de også krever lavere strømpriser?

TRENGER MER: – I en situasjon hvor Europa har stor mangel på energi og hvor utsiktene til å få tilført mer russisk gass er svært liten de nærmeste årene trenger vi mer kraft, skriver Are Tomasgård.

Det er krevende å spå fremtiden, men én ting er det ikke vanskelig å spå om: I en situasjon hvor Europa har stor mangel på energi og hvor utsiktene til å få tilført mer russisk gass er svært liten de nærmeste årene trenger vi mer kraft.

Uten mer kraftproduksjon og med økt kraftforbruk vil prisene forbli høye. Også vi som har vært kritiske til de siste utenlandskablene må forholde oss til at kablene er bygd.

De første konsesjonene som utløper, er konsesjonene for de første kablene som ble bygd sammen med Danmark. Konsesjonene for rundt 20 prosent av kapasiteten til alle sjøkablene utløper innen 2030.

Det er kanskje enklere å få gjort noe med disse konsesjonene enn å reforhandle avtaler med Tyskland og England. Kablene vi har brukt i tiden siden 2014 på å bygge sammen med disse to landene.

Timingen for å forhandle de siste kablene nå, midt i en europeisk energikrise, er kanskje ikke den beste. Vi skal heller ikke bruke gass som et maktmiddel. Det er sterke stemmer i Europa som mener Norge tjener grovt på energikrisen. Da må vi huske på at dette er våre allierte og våre handelspartnere.

Signalene kommer nå på rekke og rad om at store deler av europeisk industri kan bli stengt ned til vinteren på grunn av energimangel. Det vil resultere i at også store deler av norsk industri står i fare for å bli stengt ned. Norske industrivirksomheter lever av å levere til europeisk industri.

På toppen av dette har vi en historisk inflasjon. Selv om vi fra LOs side har vært og er kritisk til hyppige og aggressive renteøkninger fra Norges Bank, er vi bekymret for den enorme inflasjonen vi ser i verden rundt oss.

Skulle vi få en renteøkning på en prosent eller to utover de renteøkningene vi allerede har fått, vil de med minst komme desidert dårligst ut. Vi vil kunne få gjeldsslaver, økt fattigdom og alt det negative det måtte medføre.

Velgerne har alltid rett i et demokrati, men noen ganger skjønner jeg ikke at enkelte velgere hiver seg på følelsesladde misnøyebølger, og heier på aktører som er skråsikre der en bør være usikker, og som har bomull i ørene der en burde holdt ørene åpne.

Jeg er bekymret for vinteren vi går i møte. Svært bekymret!

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no