Foto: ,

Flere burde gått av tidligere

Nå ser vi hvor skadelig det var at ingen tok ansvar for de store sviktene i beredskapen da terroren rammet Norge. Fire år etter 22.juli er sikkerheten fortsatt ikke god nok.

  • Hanne Skartveit

Artikkelen er over fem år gammel

Riksrevisjonen kommer med uvanlig hard kritikk av Justisdepartementets manglende evne til å beskytte oss. Det burde kommet som et sjokk at beredskapen ikke er bedre. Men jeg ble ikke overrasket. Ikke egentlig. For hvis vi ikke ansvarliggjør lederne våre, kan vi heller ikke vente at de tar ansvar.

Noe står på spill

Det vi nå ser, er virkningene av den totale ansvarsfraskrivelsen vi opplevde etter Gjørv-kommisjonens rapport. Statsminister Jens Stoltenberg ble sittende. Han sendte dermed ut et signal om at det var slik ledere skulle ta ansvaret for det som sviktet på deres vakt.

For når den øverste lederen ble sittende – hvem skulle da ta ansvaret? En politimester? En sentral byråkrat i departementet? Hvorfor skulle andre lenger nede i maktapparatet tre tilbake, når landets øverste ledelse ikke gjorde det?

LES OGSÅ SKARTVEITS KOMMENTAR: Stoltenbergs ansvar

Det som har blitt stående igjen, er at feil ikke har konsekvenser. Vi har sett det samme i flere politiskandaler de siste årene. Det synes å være et mønster.

Mitt poeng er ikke at folk skal være redde for jobben sin. Men de skal være redde for at noe kan skje med oss dersom de ikke jobber hardt nok og gjør de rette tingene.

Hadde de ansvarlige for beredskapen 22.juli gått av eller blitt sparket, hadde det gitt en tydelig beskjed til de nye som kommer om at det står noe på spill. Da ville det blitt markert at den som får stor tillit, også bærer et stort ansvar. Og om at den som har ansvaret, må ta konsekvensene når noe går galt.

Kultur og ledelse

Det synes som om alvoret ikke har sunket inn i kontorene til dem som skal passe på oss. Det er hverdag; seminarer, planer og rapporter. Men som Riksrevisjonen nå påpeker, så blir ikke planene fulgt opp. Kontakten mellom departementet som har det øverste ansvaret, og etatene som skal gjøre jobben, er ikke bra nok. Det handler om noe så banalt som at de som skal beskytte oss, ikke snakker sammen. Riksrevisjonen slår fast: «Alvorlige svakheter i utøvelsen av samordningsansvaret svekker samfunnssikkerhets – og beredskapsarbeidet.» Intet mindre.

Det har ikke stått på pengene etter Gjørv-kommisjonens rapport. Men det hjelper ikke å pøse inn mer penger dersom systemene ikke fungerer. Et dårlig fungerende byråkrati blir ikke bedre av at det blir større. Ofte er det tvert om. Det må tas grunnleggende grep.

Kultur og ledelse sto sentralt i Gjørv-kommisjonens rapport. Disse elementene er avgjørende for hvordan en organisasjon fungerer. Men det er lettere å bevilge penger og å slå sammen politidistrikter enn å endre holdninger og interne kulturer.

Monika-saken og Nobel

Uansvarligheten tyter frem flere steder. Monika-saken i Bergen er et godt eksempel på ukultur og fryktkultur i politiet. At Hordalands politimester Geir Gudmundsen ikke har fått sparken, men sitter i en godt lønnet rådgiverstilling i Politidirektoratet, er en provokasjon.

Sikkerhetssvikten i Oslo Rådhus under utdelingen av Nobels fredspris til Malala er et annet eksempel. En ung meksikaner klarte enkelt å komme forbi alle vakter og helt opp på scenen til den unge jenta uten å bli stoppet. Det kunne gått fryktelig galt. Men heller ikke denne skandalen fikk noen konsekvenser for de ansvarlige.

Alt dette gjør noe med vår tillit til staten, til politikken og til våre myndigheter. Derfor må hele vårt politiske system gå sammen, og ta ansvar for å rydde opp. Ap med Hadia Tajik i spissen må legge bort den mest intense opposisjonsretorikken. Justisminister Anders Anundsen må legge bort sin selvtilfredse arroganse.

LES OGSÅ SKARTVEITS KOMMENTAR: Stortinget uten kraft og mot

Det er lett å forstå at opposisjonen blir provosert av Anundsen, av hans udugelighet og hans manglende åpenhet overfor innspill fra andre. Men Ap-folk, av alle, bør være ydmyke i møte med systemfeilene i norsk beredskap. Partiet hadde regjeringsansvar de seks årene før terroren – og to år etter at beredskapen sviktet. Det blir for lettvint når Ap skylder på dagens regjering.

Vitneprov i rettssalen

Norge har kommet tilbake til hverdagen etter terrorsommeren for fire år siden. Men vi kan ikke late som om det ikke har skjedd.

Jeg var i VG da bomben smalt, og da rapportene om det som skjedde på Utøya, kom inn til oss. Jeg dekket rettssaken. Jeg har gravd meg ned i rapporter og evalueringer av alt som gikk galt. Jeg har fulgt høringene i Stortinget.

Med ujevne mellomrom popper det opp bilder fra 22. juli på netthinnen min - og bruddstykker av vitneprov fra overlevende ungdommer i rettssalen. Jeg lurer ofte på hvordan det går med dem, med foreldrene deres, med søsken og venner. Og med dem som aldri fikk sine hjem etter den dagen.

Statens viktigste oppgave

22.juli er et nasjonalt traume. Menneskene preges av det. De som ble direkte rammet aller mest. Men også mange andre. Som borgere kan vi selv velge hvordan vi vil forholde oss til det som skjedde. Noen legger det bak seg. Andre har det med seg videre.

Men lederne våre kan ikke velge bort 22.juli. Vi, som borgere, må kunne stole på at de tar ansvar for vår sikkerhet. Vår trygghet er statens viktigste oppgave.

Nå er det Anders Anundsen som bærer stafettpinnen – enn så lenge. Spørsmålet er hvor mange sjanser han skal få.

Mer om

  1. 22. juli
  2. Terrorangrepet 22. juli - Politiet og beredskapen
  3. Solberg-regjeringen
  4. Fremskrittspartiet (Frp)
  5. Stoltenberg-regjeringen

Flere artikler

  1. Et nasjonalt forlik om sikkerhet og beredskap

  2. Gikk på grunn, og der sitter han trygt

  3. Kommentar: Aldri mer 18. mai!

  4. Gutta boys styrer på

  5. Den rene galskap

Fra andre aviser

  1. De overlevende fra Regjeringskvartalet og Utøya er å regne som krigsveteraner fra vår nære fortid

    Aftenposten
  2. Vi lovet hverandre «aldri mer 22. juli». Tok vi feil?

    Aftenposten
  3. Knut Olav Åmås skriver: Hvilke 22/7-oppgjør er det som ikke er tatt?

    Aftenposten
  4. Kronikk av Frps parlamentariske leder: Derfor brøt vi forhandlingene om syriske flyktninger

    Aftenposten
  5. Siv Jensen kan ta en Kristin Halvorsen

    Aftenposten
  6. 22. juli-senter bringer terroren nærmere

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder